Som mange andre av mine maleri tar også "Forbipasserende" utgangspunkt i samfunns-forholdene rundt oss. I slike ustabile ting som politikk, økonomi, nyheter, verdens-situasjon, arbeidsmarked, inflasjon, levevilkår, etc.
Det er ofte vanskelig å si hva som ga næring til et spesielt maleri. Rent generelt er det en mental prosess som tilslutt manifesterer seg i et mentalt bilde. Noen ganger fester jeg det til et lerret. Andre ganger ikke.
Den doble virkeligheten - den tilsynelatende og den virkelige
Kanskje var det primært den doble virkeligheten vi lever i, som ga støtet til maleriet "Forbipasserende"? En virkelighet som består av både den offisielle virkeligheten og den reelle virkeligheten.
Den offisielle virkeligheten er den vi blir matet med av massemediene og av en samstemt gjeng av topp-politikerne i EU/EØS-klanen. Du vet de som sloss om småting så busta fyker, men som er enige i alle store og viktige saker. Ikke nødvendigvis de store og viktige sakene for oss som bor i Norge, men for EU og Washington.
Foran hvert stortingsvalg understreker de alltid hvor ulik f.eks. H og AP er, men når valget er gjennomført, fører de i praksis samme politikk på alle store og viktige saker. Nettopp dette skamløse bedraget overfor folket har de praktisert nesten sammenhengende siden slutten på "den første kalde krigen" i 1991.
I denne reelle virkeligheten samarbeider den politiske herskerkasten i EU/EØS/NATO med hverandre i ulike nettverk og på tvers av partigrenser, landegrenser, nasjonale lover og alt som heter etiske og moralske regler.
Det nylig avslørte Epstein-nettverket er bare ett av mange hundre formelle og uformelle nettverk som den herskende politikerkasten i EU/EØS/NATO-landene deltar i.
De uformelle får vi bare høre om når de blir avslørt for korrupsjon eller andre forbrytelser. De formelle nettverkene er mer synlige og kjent for også andre en politikerne selv. I fleng nevnes Biderberg-gruppen, World Economic Forum, Atlanterhavs- komiteen, Europa-bevegelsen på stortinget (som egentlig utgjør Norges største parti!) og Den trilaterale kommisjonen.
I disse og liknende formelle nettverk kan man selvsagt også "snakke sammen i kulissene" og inngå avtaler som går bak ryggen på såvel demokratiet som formelle lover. Så lenge man ikke begår lovbrudd -- som blir avslørt(!) -- går det som regel greit.
Avsløringa av det uformelle Epstein-nettverket -- preget av bl.a. korrupsjon, "pisk- og gulrot", trusler, lukrative karriere-veier, diverse belønninger, nepotisme, osv. -- kom overraskende på mange i mediene og i befolkninga.
At samfunnstopper fra ulike land og partier inngår i felles sosiale nettverk som undergraver alt fra demokratiske spilleregler til lover, etikk og moral, virket "fjernt" og konspiratorisk for de fleste.
Især for de som har latt seg sosialisere og indoktrinere til å tro at verden faktisk er slik vi får presentert av "våre" etisk og moralsk korrupte topp-politikere, og av deres mange klakører og mikrofonstativ i massemediene.
Men spiller det egentlig noen rolle?
Neppe. Om ei stund har nordmenn flest glemt Epstein-nettverket, på samme måte som de allerede har glemt bl.a. Panama-papers, Paradise-skandalen, Siemens korrupsjonene, CUMEX-svindelen, LuxLeaks, Estland-skadalen og Deutche Bank-skandalen som også i flere tilfeller avslørte det kriminelle og anti-demokratiske samrøret mellom ulike lands politiske og økonomiske ledere. Altså de toppene som vi liksom skal ha respekt for, samt usvikelig tillit og tiltro til.
Sannheten er imidlertid at vi -- sammenlignet med NRK-serien "EXIT" -- her snakker om et mye mektigere og dermed også et mye farligere "EXIT 2.0".
Fra det reelle til det illusoriske
Spådommen er derfor at de fleste i befolkninga om kort tid vil ha glemt virkeligheten som Epstein-nettverket avslørte, og vendt tilbake til sin opprinnelige forståelse av virkeligheten -- den offisielle virkeligheten som de daglig fores med.
Altså den vi blir fòret med av myndighetene, og som forteller oss at nettverk som Epstein-nettverket, var et unntak. Huff og huff. Et råttent egg blant hundrevis av skinnende lovlydige egg som ikke kødder verken med demokratiet eller andre ting i ulike land.
Da vil vi i folket igjen tro at vi lever i et perfekt demokrati, at samfunnstoppene lojalt arbeider for Norges og vårt eget beste, og at alt som hovedstrøms-mediene hevder om utenrikspolitikk, andre lands ledere og om den globale virkelighet, er den hele og fulle sannhet.
Folkets retur tilbake til illusjonenes verden, har skjedd utallige ganger tidligere.
Derfor vil det skje også denne gangen, godt hjulpet av hovedstrøms-medienes mange "nyhets-sannheter", regime-tro eksperter, fordummende reality-serier og mye annet som faller inn under kategorien "brød og sirkus".
I tillegg kommer våre egne liv der vi ofte har mer enn nok med våre egne problemer, og har verken tid eller energi til å sjekke "våre" myndigheters og medienes versjoner av virkeligheten. Sier de at 2 + 2 = 5 er det nok rett, og alt annet er konspirasjonsteorier. Ikke sant?
Som i mange tiår tidligere vil vi derfor fortsette å gå fra korte "oppvåkninger" der folk flest får innsyn i "den reelle virkeligheten", og til perioder der folk flest er "hjulpet tilbake" til den offisielle virkeligheten. Til løgnenes og illusjonenes verden.
Platons hulelignelse
Filosofen Platon ga i sin "hule-lignelse" en beskrivelse av denne prosessen. Kort fortalt beskriver Planton i "Staten" en situasjon der mennesker sitter lenket inne i en mørk hule.
De kan bare se skygger som faller på veggen foran dem, og som stammer fra ting og hendelser som skjer utenfor hulen. Skyggene danner det de oppfatter som virkelighet.
En av fangene slipper fri og kommer seg ut av hulen. Først blendes han av lyset, men ser etter hvert verden slik den virkelig er – ikke bare som skygger, men som slik verden virkelig er. Han oppdager den faktiske virkeligheten.
Når han vender tilbake og forteller de andre om den faktiske virkeligheten blir han avvist. De blir sinte fordi han undergraver deres egen forståelse av verden og virkeligheten. Følgelig stempler de han som konspirasjons-teoretiker, sviker eller som gal.
Istedenfor å drøfte rasjonaliteten i informasjonen og argumentene han kommer med, går til personangrep og "tar mannen istedenfor ballen". Omtrent på samme måte som alle andre syn enn de offisielle synene på krigene i Afghanistan, Ukraina og Iran blir stemplet som idiotiske, uønskede . . . . eller sågar forræderske.
Opp gjennom tida har jeg lært mye av europeiske filosofer. Filosofi betyr "kjærlighet til visdom" og er en systematisk og kritisk refleksjon over virkeligheten, mennesket og vår egen eksistens.
I den stadig mer løgnaktige virkeligheten som dagens toppledere i Norge og Europa mater oss med, er filosofi og betydninga av å stille spørsmål, blitt en stadig viktigere motgift mot løgn og irrasjonalitet. Det er også veien til et rikere liv med større innsyn og forståelse av den faktiske virkeligheten som vi lever i.
Synes derfor det er all grunn til å hylle filosofien og filosofene. I vår stadig mer mafia- eller fascist-liknende virkelighet er de en nyttig motgift.
"Forbipasserende", Jan R. Iversen, akryl på lerret, 60 x 80 cm, 2026 ©
------ o ------ o ------- o -------
I en verden der krig truer og der såkalte "ansvarlige" politikere er pådrivere for kriger og krigers rasering av natur og mennesker, oppfordres alle freds-orienterte å melde seg inn i en fredsorganisasjon.
Bli med i arbeidet for fred og diplomati. For levedyktige samfunn for våre barn og barnebarn. Bli med før det er for sent. Sikres ikke freden er alt annet likegyldig og fånyttes.
Antikrigsinitiativet (AKI)
Norge for Fred (en del av World Peace Council)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar