Charles Schulz skapte tegneserien "Peanuts". Hovedpersonen er den velmenende og uheldige Baltus (Charlie Brown) som i en kaotisk verden søker trøst i følgende tanke:
- Intet problem er så stort og vanskelig at man ikke kan løpe bort fra det
I de siste fem - seks ukene har jeg selv praktisert dette på skisse- og male-fronten. Det jeg hadde tenkt å male, ble så trøstesløst at det tappet meg for energi og motivasjon.
Dermed "løp jeg bort" fra skissene over "Europas forfall", og søkte kanskje ubevisst tilflukt i noe som lå lengst mulig unna i tid, malestil og tema.
Resultatet ble dette gammelmodige selvportrettet, inspirert av min navnebror Jan Six slik Rembrandt malte han i 1654. Et kjærkomment avbrekk . . . . så lenge det varte.
Maleriet fikk tittelen "Min flukt". Det kunne like gjerne hett: "Åndenød over en tapt sivilisasjon" 😆
Del 1. Politikkens forråtnelse i EU/EØS
Motivene som tappet meg for energi på skisseblokk og lerret, sprang ut av følgende erkjennelse:
EU/EØS er blitt et selvpåført destruktivt vanstyre utført av en ensrettet, lærings-sky, anti-demokratisk, irrasjonell, fakta-foraktende og skamløst dobbeltmoralsk politikerkaste"Eine grausame Salbe" ville Ludvig Holbergs Jacob von Tyboe sagt? Mulig det, men gi meg en mulighet til å utdype det nærmere.
I de siste 35 åra synes politikerkasten i EU/EØS -- uavhengig av om den har blitt dominert av tradisjonelle høyre- eller venstre-partier -- å ha utviklet seg til det Platon kalte "Narrenes skip".
Sett fra mitt ståsted er dette en treffende allegori på dagens EU/EØS-politikerkaste som synes å ha seilt bort fra viktige verdier fra Europas gullaldre, renessansen og opplysningstida.
"Das Narrenschiff", A. Dürer (1499)
Verdier som blant annet logikk, rasjonalitet, universalisme, objektivitet (dvs. fakta eksisterer uavhengig av om vi liker dem eller ikke), demokratiske rettigheter (talefrihet, forsamlingsfrihet, etc.) og maktfordelings-prinsipp.
Helt siden NATOs folkeretts-stridige bombing av Jugoslavia i 1999 og USA/NATOs vanvittige krig i Afghanistan (2001 - 2021) taler mye for at politikerkasten har degenerert til en ensrettet menighet der alle på død og liv må og skal mene det samme.
En menighet der bl.a. arven fra renessansen og opplysningstida, samt troskapen til eget land og folk, er byttet ut med troskap til egen politikerkaste og til EU-kommisjonens og/eller Washingtons narrativer.
1.1. EU / EØS - et selvskadende vanstyre satt i system
Uansett hvor store feil denne kasten begår, som f.eks. å heie fram avindustrialiseringa av Europa på 1990- og 2000-tallet, foreta selvskading på ordre fra Washington, etc., synes de ute av stand til å lære av egne feil. Deres reaksjon på politikk som ikke fungerer eller som får uforutsette konsekvenser, er som regel å fortsette som før.
F.eks. er Eurosonen (økonomisk politikk som gir økte økonomiske ulikheter mellom folk) og migrasjons- og flyktningpolitikken ("Dublin-systemet") erkjente fiaskoer. Likevel foretas ingen større endringer. Man bare fortsetter å ta samme "medisin" og HÅPE at alt vil bedre seg.
Samme irrasjonelle strutsepolitikk ser man i Mario Draghi-rapporten av 2024. Den har som mål å øke EUs konkurransekraft. Strategien eller "medisinen" er å øke sentraliseringa av makt og styring til EU-Brussel enda mer. Altså ta samme "medisin" som hittil har bidratt til å undergrave Europas sosiale og økonomiske bærekraft!
"Babels tårn", Pieter Brueghel (1530)
Men "medisinen" er og blir feil siden Europa industrielt og demokratisk er blitt stadig svakere. Dette til tross for at sentraliseringa av beslutninger til EU-Brussel har pågått i over 30 år. Helt siden Maastericht-traktaten i 1995.
Man trenger heller ikke mye innsikt i organisasjonsteori og -forskning for å skjønne at sentralisering av stadig flere beslutninger og bygging av enda større og stadig mer komplekse administrative systemer, fører hele "byggverket" nærmere stupet. Det blir et "Babels tårn" som til slutt forgår i kaos.
Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor. Når byråkratiske systemer stadig vokser i oppgaver og makt, vokser også en rekke utfordringer som gjør at systemet blir enda vanskeligere å håndtere i praksis.
I fleng nevnes problemer som samordning, kontroll og revisjon, kultur-mangfold, mål- konflikter, byråkratisering og økte transaksjons-kostnader. For å håndtere veksten i slike problemer eser byråkratiet ut med nye nivåer, flere avdelinger og stadig flere stillinger.
Etter hvert som systemet blir mer kompleks og uoversiktlig, gir det også større grobunn for flere organisatoriske "sykdommer" eller anomaliteter som antidemokratisk praksis, målforskyving, parasittisme, korrupsjon og annen kriminalitet.Til tross for periodevise "kjettere" i EU/EØS-menigheten som f.eks. Robert Fico, Victor Orban og Pedro Sánchez, preges den av flokk-mentalitet og berøringsangst for alle narrativ og meninger som "yppersteprestene" i Brussel og/eller i Washington anser som politisk ukorrekte.
I nasjonale beslutninger viser EU/EØS-menigheten sågar større lojalitet til EU-Brussel og Washington enn til egne land og folk. Den norske politikerkastens gjentatte og sykelige servilitet i bl.a. energi- og utenriks-politikk, taler her sitt tydelige språk.
Denne avdemokratiseringa av landene i Europa i form av stadig mer maktoverføring til Brussel og Washington, pågår samtidig som EU/EØS-systemet ikke lærer av sine feil, og samtidig som det undergraves innenfra av korrupsjon, innsidehandel, skattesvindel, pengevasking, habilitetsbrudd, osv.
1.2. EU / EØS - også et ideelt system for kriminalitet og etisk forfall i stor skala?I fleng nevnes Echo-skandalen, CUMEX-svindelen, Santer, Greek Files - EU's Central Bank, LuxLeaks, Pengevask-skandalen, Siemens korrupsjonene, Qatar-gate, Panama-papers, Eurostat-svindelen, Penger for påvirkning, MEP-skandalene, Paradise-skandalen, NATO-korrupsjonen, Estland- skandalen og en rekke andre saker med store investorer og banker som f.eks. ING, HSBC, Swedbank, Deutsche Bank, Nordea ofte involvert.
Et av mange systematiske tyveri av EU-midler foretatt EU-politikere og -byråkrater, ble avslørt i 2017 da man anslo at mer enn 9 milliarder Euro forsvant i ren svindel med ulike EU-program.
Kan det være en av årsakene til at mange norske karriere-politikere er så ivrige etter å få Norge inn i EU? Penger i lomma? . . . . . Nei - selvsagt ikke! Våre politikere er jo alltid bare lovlydige og rettskafne. Dessuten er vi blitt rene eksperter på å glemme hendelser som viser det motsatte. Ikke sant?
I tillegg kommer "svingdør-systemet" der topp-politikere og byråkrater beveger seg fram og tilbake mellom politiske verv, PR-selskaper, tankesmier, lobby-virksomhet og finanssektor. Hvem de til enhver tid jobber for, er så godt som umulig å avgjøre.
F.eks. var Emmanuel Macron og Friedrich Merz banksjefer i amerikanske Black Rock, verdens største investor-selskap som er på jakt etter lukrative investeringer i hele verden, og selvsagt også i Europa.
Kan det ha betydning for Macrons og Merz politikk i egne land og i EU som system? Tar man sosiologi, organisasjons-teori og psykologi til hjelp, er det ikke vanskelig å svare bekreftende på det.
En slik antakelse støttes for øvrig av mengden av kriminalitet i EU etter 1991 og fram til dagens Epstein-skandale. Alt dette snusket og alle skandalene kan vel neppe tolkes som annet enn et kolossalt etisk og moralsk forfall i Europas (og Norges) politiske og byråkratiske toppsjikt?Riktignok har EU/EØS på papiret(!) mange regler og kontroll-mekanismer, men viljen til å håndheve reglene og øke straffer for å oppnå økt preventiv effekt, mangler. Kanskje fordi man nødig vil straffe egne venner eller undergrave egne framtidsmuligheter og karrierer?
Man sager vel ikke over greina man selv sitter på?
Pent formulert snakkes det om systemsvikt når lover og regler stadig blir brutt. Mindre pent er det snakk om uoversiktlige og dels hemmelige nettverk av oligarker, investorer, topp-politikere og -byråkrater; og der "normalen" er at noe av fellesskapets midler bare blir borte under veis. Eller tar andre veier som er vanskelig å spore i ettertid.
Slik er det bare? Shit happens? Og hva gjør man?
Man tar i bruk den allerede innarbeidede reaksjonsformen i EU. Man sier fy, fy, og fortsetter som før. Ansetter bare enda flere medierådgivere som kan skjule og bortforklare slike ting? Ikke sant?
.jpg)
1.3. Til og med "Norges" riksrevisjon aksepterer nå korrupsjon ("Si meg hvem du omgås og jeg skal si deg hvem du er")
Særlig graverende for tida er de hundretalls av milliarder som stadig flyter fra EU/EØS-land og EU-kommisjon til diverse nettverk i Ukraina uten tilstrekkelig kontroll.
Absolutt alle i EU/EØS-kasten vet at Ukraina er gjennomkorrupt. Ingen serøse mennesker kan benekte det. Likevel fortsetter politiker-kasten i EU/EØS i samme takt og øker gjerne overføringene, vel vitende om at etterrettelig kontroll og revisjon ikke er mulig.
Når dette stadig skjer, legitimerer, ufarliggjør og normaliserer man også stadig -- både innad og utad -- at korrupsjon er greit! Ikke noe man absolutt må gjøre noe med. Eller bry seg særlig om. Det er bare å fortsette som før.
Et eksempel på "viljen til å tilpasse seg og akseptere korrupsjon", er riksrevisor Schøtt Pedersen. Litt korrupsjon er greit og normalt så lenge "noe av pengene kommer raskt fram" og "målet nås" . . . .
Kan dette tolkes som annet enn at den norske politikerkasten -- i det minste i tankegang -- ikke er ulik sine korrupte menighets-kolleger i Italia, Hellas, Ungarn, Bulgaria, Romania, Kroatia, Slovakia og Malta? Nok en gang er det slik at flokk-mentalteten i politikerkasten i EU/EØS trumfer alt; og over lover og etiske regler som de selv hevder å forsvare. Hykleriet er kolossalt!
Ukraina-tilfellet viser ikke at den norske politikerkasten tolererer all mulig korrupsjon. På den andre sida viser det at de gjør det hvis "målet helliger midlet". Og hvem bestemmer det? Jo, de selv. At dette prinsippet er et tydelig uttrykk for etisk og moralsk råttenskap, kommer jeg tilbake til i del 3. nedenfor.
Regninga for deres vanvittige sløseri til kriger, korrupte regimer og virkelighets-fjerne og investor-initierte prosjekter innen bl.a. energi og industriell innovasjon, sender EU/EØS-kasten alltid til sin egen befolkning.
Der kommer regninga til syne i form av bl.a. økt press på velferd, dårligere offentlig infrastruktur, økt økonomisk ustabilitet og enda større fare for flere og større kriger . . . . .
Kort sagt virker det som EU/EØS-kasten i sitt "Narrens skip" har kastet lover, etikk og politisk ansvar over bord, og lever i sin egen private og eksklusive verden?
Likevel forventer de at befolkninga skal ha tillit og respekt for dem? Eller kanskje stole på de store masse-mediene? De som er denne råtne politikerkastens lojale talerør? De som stadig prøver å framstille det som om denne etisk korrupte politikerkasten bare vil oss vel?
Det kan vel ikke kalles annet enn inkompetansens, arrogansens og frekkhetens nådegave?
Del 2. Ensrettet, lærings-sky og anti-demokratisk?
Etter Sovjetunionens oppløsning og den kalde krigens slutt i 1991 har EU/EØS-kasten i stadig større grad erstattet kravet til rasjonalitet og logikk med kravet om ideologisk ensretting.
I EU/EØS sitt tilfelle er ideologien en kombinasjon mellom nyliberalisme (dvs. "liberalisering, deregulering, privatisering og fri flyt over nasjonale grenser") og unipolar globalisme (dvs. "USA som verdens-diktator og EU/EØS som assistent").
Politikere som våger "å avvike fra denne linja" -- slik Ungarns Victor Orban og Slovakias Robert Fico noen ganger har gjort -- blir møtt med fordømmelser og sanksjoner mot seg og landene de representer. Avvik tåles ikke i lengda av sjef-byråkratene i EU-palasset i Brussel. Ikke en gang når avvikene er folkevalgte(!) statsministre som Orban og Fico.
EU-menigheten og deres tjenere fra Norge og Ukraina
"Vi har våre verktøy", pleier sjef-byråkraten og lederen av EU-kommisjonen, Ursula van der Leyen, å true demokratisk folkevalgte med.
Inntrykket er at nasjonale interesser og nasjonenes demokratiske prosesser kommer i andre rekke. Det viktigste er å opprettholde EU-kommisjonens narrativer og politiske ensretting. Mye tyder derfor på at EU har utviklet seg i retning av et byråkratisk diktatur eller det som kalles autokrati.
I håndteringa av bl.a. "det grønne skiftet", krigen i Syria, krigen i Ukraina, ødeleggelsen av Libya, folkemordet i Gaza og i ordinært diplomati (som har måttet vike plassen for trusler og sanksjoner) kommer denne ensrettinga klart til uttrykk.Kritiske spørsmål og nyanserte perspektiv på disse og andre politikk-områder, møtes også stadig mer med motargumenter som ikke er tuftet på fakta, logikk og rasjonalitet.
I stedet gripes det til moralsk personangrep og moralsk fordømmelse som er forankret i det EU/EØS-kasten anser som et helt udiskuterbart aksiom:
- EU/EØS er de gode, snille og rettferdige, og de vi utpeker som fiender, er onde og slemme! Alltid og uten unntak!
Man skulle nesten tro Donald Trumps tidligere og totalt uetiske "spinn-doktor", Roger Stone og Tony Blairs Alastair Campell, jobber på heltid for EU/EØS-kasten for å få befolkning og nyhetsmedier til å tro at "svart er hvitt" og "hvitt er svart".
2.1. Med skamløs arroganse og sjølgodhet som kjennetegn
Denne arrogante selvforståelsen og sleipe retoriske markedsføringen av EU/EØS som det ideelle, det eneste riktige, det beste, osv. dominerer i både den politiske og byråkratiske EU/EØS-menigheten.
Støter de på store problemer er det alltid andre som har skylda. Kina, Russland, USA, Tyrkia, o.a. Selv når EU selv stopper import av billig gass fra Russland og svekker eget næringsliv, får vi vite at det er Putin som står bak. Alltid er det andre som er problemet. Aldri dem selv.
Denne insisteringa på ufeilbarlighet leder uvilkårlig tankene i retning av sosialiserings- og disiplinerings-modeller som både Stalin og Mussolini ville nikket anerkjennende til.
Selv når politiske feilgrep er åpenbar for alle med mer enn en håndfull hjerneceller, er evnen til selvkritikk og læring totalt fraværende. Som kjent forsvarer tidligere generalsekretær i NATO, Jens Stoltenberg, fortsatt bombingen av Libya til tross for de katastrofale konsekvensene det fikk for land og folk.
Samme arrogante syn på egen ufeilbarlighet og samme vaksinasjon mot læring, finner man i stortingsflertallets narrativer om bl.a. NATO, Ukraina, EU, Iran, Syria, Russland, Cuba og Venezuela.
Fanatismens framvekst . . . også i Norge?
Noen ganger blir EU/EØS-kastens lærings-vegring og redsel for å måtte justere sine egne dogmer og narrativer, så irrasjonelle og patetiske at man kan få akutt åndenød.
2.2. Løgn og manipulering over lang tid - det viktigste er å føre folk bak lyset
Hvis f.eks. en nær alliert avslører at et av deres felles narrativer er falskt, protesterer de ikke åpenlyst. Grunnen er trolig at tysteren er en av deres egne, og kan komme til å avsløre enda mer, hvis han blir stemplet offentlig som løgner? Uansett grunn prøver EU/EØS-kasten heller å tie vedkommende og budskapet ihjel.Det skjedde bl.a. i 2024 da tidligere statsminister i UK og notorisk krigs-hauk, Boris Johnson, i et intervju med "The Telegraph", kom i skade for å røpe at krigen i Ukraina var en proxy-krig; en stedfortrederkrig som ukrainerne utkjemper for NATO.
Denne avsløringa, som tilsa at Russlands brudd på FN-pakten i 2022 var blitt aktivt framprovosert av EU/EØS/NATO/USA, møtte unison og massiv taushet fra både EU/EØS-kasten og amerikanske topp-politikere. For de av oss som ventet spent på reaksjoner, opplevdes tausheten som helt ubegripelig.
Man kan vel bare konkludere med at ledende politiske miljøer i EU/EØS-kasten etter 1991, har utviklet en sykelig motvilje mot fakta som utfordrer deres etablerte narrativer?
Dermed svekkes også evnen til å lære av egne feil. Over tid utvikler gjerne deltakerne i slike miljøer et "mentalt teflon-belegg".
Kritikk og nyanserte analyser preller av, samtidig som selvsikkerheten, arrogansen og dogmatismen tiltar i styrke overfor medier og befolkninga. Teflon-belegget blir som rustning som beskytter dem ikke bare mot den faktiske virkeligheten, men også fra å lære av egne feil. Ufeilbarlige begår nemlig ikke feil.Etter hvert som tida går, vil befolkninga derfor i økt grad oppfatte en slik politikerkaste som frakoblet virkeligheten som befolkninga selv står i.
En slik erkjennelse vil selvsagt føre til økt tilbakegang for de tradisjonelle styrings-partiene, og denne utvikling ser vi nå nokså tydelig i bl.a. Tyskland, Frankrike og nå nylig også i Storbritannia.
Men har de selv skylda for det? Langt i fra! Da er det selvsagt slemme høyre- og eller venstre-populistiske partier som har skylda! Klart det! Eller så er det Putin? Klart det! Eller kanskje Trump?
Det største problemet for Europas framtid og utvikling, er imidlertid at dagens ensrettede EU/EØS-kaste med EU-kommisjonens byråkrati i spissen, har kolossal makt. Nettopp det blir svært skremmende når evnen til selvkritikk og læring blir borte.
Da viser historia at konsekvensene fort kan bli tragiske -- ikke bare for egne land, men for hele kontinentet og for resten av verden. De to eneste verdenskrigene som verden hittil har sett, begge startet i Europa med politiske fanatikere i førersetet.2.3. Demokratiet dør i Europa
I de siste åra har kravet om ensretting og troskap til EU/EØS sine narrativer, også fått konsekvenser for befolkningens demokratiske rettigheter som bl.a. ytringsfrihet og forsamlingsfrihet.
Et eksempel er da tysk politi oppløste en fullt lovlig og internasjonal konferanse om massakrene i Gaza.
Et annet er EU-rådets utenom-rettslige straff av skribenter og analytikere som Jacques Baud og Huseyin Dogru. Førstnevnte for å ha et annet syn på proxykrigen i Ukraina, og sistnevnte for å ha et annet syn enn EU-kommisjonen på massakrene i Gaza. Et femtitalls andre mennesker er utsatt for liknende brudd på retts-sikkerhet og demokratiske rettigheter. Heriblant journalister som Alina Lipp, Thomas Röper og Graham Philips.
Pulitzerpris-vinner Chris Hedges intervjuerer her (YouTube) Huseyin Dogru om fascismens framvekst i Tyskland og EU.
I økende grad blir det i disse dager forbudt å ha andre oppfatninger enn EU-kommisjonen tillater. Dissidenter stemples som farlige og straffes uten lov og dom. Følgelig ligger rettsstaten for døden i EU, og det skjer altså samtidig som stortingsflertallet ønsker oss inn i EU.
Rettssikkerheten eller rettsstaten er en viktig forutsetning for alle demokratier. I en rettsstat kan bare uavhengige domstoler — ikke politiske eller byråkratiske organer — avgjøre skyldspørsmål og ilegge straff etter åpen rettergang og kontradiksjon.
Når et obskurt EU-organ i Brussel -- utenfor domstolene -- begynner å dømme og ilegge straff, bør rødlysene blinke frenetisk i alt av redaksjoner og parlamenter over hele Europa. Men skjer det? . . . .
Nei! Overhodet ikke. EU/EØS-menigheten er selvsagt taus og de store og like etisk korrupte masse-mediene reagerer ikke på slike kolossale demokrati-skadelige overtramp.
2.4. Fascismen vokser fram i EU/EØS?
Når rettsstatlige prinsipper arrogant oversees, samtidig som de samme miljøene fremstiller seg som verdens forsvarere av demokrati og menneskerettigheter, står man overfor grotesk dobbelmoral og et logisk og rasjonelt sammenbrudd.
Det er nemlig ikke mulig både å forsvare noe og samtidig undergrave og svekke det. Men det er tydeligvis uproblematisk i EU/EØS-kasten der logikk og rasjonalitet etter hvert har blitt et sjeldent fenomen?
16.000 arrestasjoner
Professor og statsviter Glenn Diesen oppsummerer utviklinga slik:"I Tyskland banker politiet opp folk som protesterer mot folkemord, ettersom protestene blir fremstilt som ‘antisemittiske’. I Frankrike ble Telegrams adm.dir. arrestert for ikke å etterkomme myndighetenes krav om sensur (...) I Storbritannia er ytringsfrihet, forsamlingsfrihet og protestfrihet blitt kriminalisert (...)."
Også i Norge ser man tendenser til politisk ensretting og institusjonell maktforskyvning. Hadde ikke jusprofessor Moltumyr Høgberg reagert i 2025, ville Støre-regjeringa svekket skillet mellom lovgivende og utøvende makt, og brutt grunnloven ved å overføre deler av Stortingets makt til regjeringen.
Tredelinga av statsmakten og Montesques maktfordelingsprinsipp er en viktig arv fra opplysningstida; en grunnpilar i demokratiet. Men skjønte ikke Støre-regjeringa eller det? Skjønte heller ikke det som liksom skal være et oppegående byråkrati i justisdepartementet noe så elementært?Ovennevnte utviklingstrekk tyder på at EU/EØS-kasten, såvel politisk som byråkratisk, er blitt mer og mer preget av ensretting, rasjonelle brister, fravær av selvkritikk, økt intoleranse og "glemsel" mht. basale demokratiske prinsipper?
Det lover i alle fall IKKE godt for ivaretakelsen av demokratiet. Snarere begynner det å lukte av et framvoksende autokrati?
Som tidligere nevnt lover det heller ikke godt for læring, og dermed heller ikke for politisk nytenkning og endring. Dette er særdeles viktig i dagens virkelighet som er i stadig endring. Og kanskje enda raskere i vår tid enn for bare 10 - 20 år siden?
Med ovennevnte mangler, som synes å prege EU/EØS-menigheten, kan man langt på vei snakke om et stivnet system. Et politisk og byråkratisk regime ute av stand til kursendring på kort og mellomlang sikt.
Hvis et slikt system først har valgt en strategi innen f.eks. atomkraft, gasskraft, geopolitikk, etc., vil det fortsette på samme vei, selv om virkeligheten endrer seg under veis, og selv om den opprinnelige strategien fører systemet mot stupet.
Del 3. Irrasjonelle, fakta-foraktende og skamløst dobbelt-moralske?
Et annet alvorlig brudd med arven fra opplysningstida er politiker-kastens stadig svakere forhold til fakta som grunnlag for gode og virkningsfulle politiske beslutninger.
Europeiske politikere som f.eks. Willy Brandt, Olof Palme og Kåre Willoch kan sees som representanter for en politisk tradisjon der man først forsøkte å forstå virkeligheten, og deretter utforme politikken.
I kontrast til dette er dagens EU/EØS-kaste ofte mer opptatt av å tilpasse virkeligheten til sine allerede etablerte narrativer. Det skjer ved hjelp av alt fra finurlig retorikk til blank løgn.
F.eks. sier et narrativ at "EU/EØS ikke støtter islamske jihadister med våpen, penger og etterretning". Men omtaler man jihadistene som noe annet, som f.eks. demokrati-forkjempere -- slik det ble gjort i bl.a. Syria-krigen (2011 - 2024) -- er det helt OK å støtte dem. Hokus pokus! Svart blir hvitt!
Denne utviklinga henger sammen med ideer som post-modernistiske strømninger fremmet på 1970- og 80-tallet.
De gasubjektive følelser, identitet og personlige narrativ større plass på bekostning av reelle fakta og objektive sannheter. For å si det på en annen måte: "Post-sannheten" vokste fram.
På sitt verste stilte post-modernismen sågar spørsmålstegn ved biologiske fakta som f.eks. antall kjønn og naturlover som f.eks. tyngdekraften. Naturlover og andre vitenskaplige fakta burde ikke oppfattes som fakta, påstod de, men snarere som sosiale enigheter. Og som enigheter kan de også endres, hvis vi bare bestemmer oss for det.
For å si det spissformulert. I en slik irrasjonell og ulogisk verden forsvinner skillet mellom sant og usant, mellom fakta og fantasi, mellom fornuft og følelser.
Alt kan være sant eller usant. Det kommer bare an på hva du selv tror eller føler, og som vi i fellesskap bestemmer oss for. Bestemmer vi oss for at månen laget av ost, så er den det!
Både Donald Trump og EUs utenriks-politiske leder, Kaja Kallas, er typisk for denne utviklinga.
Begge legger langt større vekt på retorikk, følelser, identitet og narrativer enn på empiriske fakta, velfunderte vitenskaplige teorier og dokumenterbare vitenskaplige funn. Det gjelder i særlig grad, hvis slike fakta står i motsetning til virkeligheten de selv ønsker at folk og medier skal tro på.
Når skillet mellom sant og usant viskes ut, trenger man heller ikke å bygge politikken på faktiske, dokumenterbare forhold, men like gjerne på følelser, luftige antakelser, symbolspråk, historie-forfalskninger, krigspropaganda, løgn og annen desinformasjon.Og når fakta og sannhet mister sin egenverdi, blir retorikk / talekunst et av makthavernes viktigste redskaper og verden blir et paradis for demagoger, sjarlataner og dilettanter.
Retorikk som manipulering og løgn
Da blir retorikken slik Sokrates påpekte, et redskap for å overtale og forføre (manipulere) folk, og ikke ikke overbevise dem, dvs. få dem til å innse noe ved hjelp av deres egen logiske sans og fornuft.
Det var for øvrig noe Hitlers propaganda-minister, demagog og "spinn-doktor", Joseph Goebbels, oppdaget tidlig på 1930-tallet.
Det viktigste for han og nazistene var ikke fakta, logikk og sannhet, men å skape og "selge inn" narrativer som ble akseptert av folk, selv om de var totalt ulogiske eller oppspinn og løgn. Det viktigste var å få folks tilslutning til politikken. Altså at "målet helliger midlet".
Hva tror du selv er det viktigste for dagens topp-politikere? Å snakke sant eller manipulere folk til å tro på det de sier? Tro på dem selv om det politikerne kommer med er til skade for folk og land?
3.1. "Målet helliger midlet" - kjent tankegang også hos fanatikere og psykopater
Goebbels var ikke den første store demagog eller manipulator. Også middelalderens monarker, religiøse sekter og eneveldige fyrster var tilhengere av "målet helliger midlet", et prinsipp som gjerne blir tilskrevet 1500-talles Niccolo Machiavelli.
Konsekvensene i dag blir uansett de samme som den gang: kynisme, undergraving av rettssystemet, normalisering av militarisme og kriger, samt økt politisk vilje til å ofre menneskeliv, folks velferd, natur og miljø for politiske eller ideologiske mål.
I dagens europeiske og vestlige politikk ser man, etter mitt syn, samme resultat når EU/EØS-kasten tar ekstreme politiske grupper og autoritære aktører "inn i varmen". Alt som skal til, er at de støtter EU/EØS-kastens geopolitiske mål og narrativer. Altså opererer politikerkasten kynisk ut fra prinsippet om at "målet helliger midlet"!
Dermed kan terrorister og jihadister i Syria, brune ultranasjonalister i Ukraina og andre ekstremister "hvitvaskes" og omtales som demokratiske frihetskjempere, forutsatt at de tjener EU/EØS/USAs interesser.
Jolani (leder i jihadist-bevegelsen al Nusra)
På samme måte tones egne lovbrudd ned, når de begås av en selv, NATO-allierte eller NATOs nære partnere som f.eks. Israel og Ukraina.
Brudd på internasjonale lover og konvensjoner som f.eks. kapring / sjørøveri i internasjonalt farvann, drap på andre lands statsledere, støtte til væpnede grupper, statskupp, folkemord, etc. blir ofte fordømt, men IKKE når ugjerningene utføres av allierte eller egne proxy-krigere.
Da uteblir ofte både fordømmelser og sanksjoner, og i beste fall ender det med hykleriske oppfordringer fra norsk UD og EU-kommisjonen om "å avstå fra mer voldsbruk".
Denne fullstendig skamløse dobbeltmoralen har etter hvert blitt et helt typisk kjennetegn ved EU/EØS-kasten.
Når andre land ønsker å ivareta sine egne interesser framfor interessene eller narrativene til EU/EØS/NATO/USA, eller hvis slike land bryter internasjonale lover, møtes de med et skred av sanksjoner, diplomatisk isolasjon, økonomisk press og/eller utestenging fra internasjonale arenaer innen økonomi, idrett, kultur, etc.
Gjør EU/EØS/USA eller deres allierte noe lignende, uteblir reaksjonene. Er det f.eks. noen som fortsatt tror at Israels sionistiske ledere vil bli straffet for massakrene av sivile i Gaza og Libanon, eller at Trump & Co (Usrael) vil bli sanksjonert for sitt militære og folkerettsstridige overfall på Iran eller bevisste drap av sivile 28. feb. 2026?
Selvsagt ikke! Det kommer aldri til å skje. I beste fall får slike forbrytelser bortforklarende oppslag i politikerkastens moralsk gjennomkorrupte avis- og etermedier, og glemmes uka etter.
I tillegg til dobbelt-moralen er også historie-forfalskning blitt et stadig viktigere virkemiddel for EU/EØS-kasten.
Den kommer bl.a. til uttrykk i markeringer av hendelser under den 2. verdenskrig, og utallige bortforklaringer og løgner som synes å være hentet direkte fra Ponsenbys liste over stupid krigspropaganda.
Forskning og erfaringer fra alle større konflikter og kriger viser at alle involverte parter griper til både krigspropaganda og historie-forfalskning.
Men det gjør selvsagt ikke EU/EØS-kasten i henhold til dem selv. Ikke i noen av krigene de har støttet etter 1991? Vår utmerkede EU/EØS/NATO-politikerkaste snakker jo alltid bare sant, hele tida? Og hadde de løyet, ville jo våre massemedier avslørt det! De er da hederlige og lyger ikke for folk? Ikke sant?Dobbeltmoralen og historie-forfalskningene utgjør en stadig større del av det politiske og moralske forfallet som har pågått i EU/EØS etter slutten av den kalde krigen i 1991.
I siste instans gjelder det alltid å føre masse-medier og befolkninga bak lyset på alle sentrale områder der deres egen logikk, lovlydighet, etikk og moral ikke tåler dagens lys. Den kolossale veksten i medie-rådgivere og spin-doktorer i såvel EU som i Norge vitner om veksten i denne råttenskapen.
.jpg)
4. Macron fikk begeret til å flyte over
Mens jeg jobbet med skissene og motivene som fikk meg til å renne over av frustrasjon, dukket et høyt profilert medlem av EU/EØS-kasten opp på nettstedet POLITICO.
Emmanuel Macron, Frankrikes president gjennom 9 år og tidligere partner i investerings-banken Rothschild & Co.
Macron sutret over at "EUROPA STÅR ALENE". Klaget over at både Russland, Kina og USA nå har vendt Europa ryggen . . . . . .
Min første reaksjon var at Macron burde studere et foto av seg selv og resten av EØS/EU-kasten. Da ville han umiddelbart finne hoved-årsaken til at resten av verden nå vender Europa ryggen!
EU og NATO-miljøet i Brussel/Strasbourg har i sin naive flokk-mentalitet, fanatisme, inkompetanse og underkastelse for Washington, ikke bare påført seg selv en rekke skader, men også innført en rekke sanksjoner mot land i Afrika, Midt-Østen, Asia og Latin-Amerika.
Og selvsagt også overfor Russland som har vært deres, samt amerikanske neo-cons og neo-libs favoritt-fiende i over 35 år, altså etter slutten av den kalde krigen i 1991. For britiske kolonialisme-nostalgikere i over- og underhuset, har Russland vært et hat-objekt helt siden Krimkrigen i 1853.
Kina og den økonomiske samarbeidsorganisasjonen BRICS, får også i økende grad smake EU/EØS-pisken. Også det på ordre fra Washington, helt uavhengig om det er neo-lib'er som Obama eller Joe Biden, eller neo-con'er som G. W. Bush eller Donald Trump, som krever det av sin servile europeiske menighet. Og helt uavhengig om om det er tradisjonelle høyre- eller venstreorienterte partier som styrer i Europa.
4.1. EU's og EØS's selvskadere har bundet seg og Europa til et synkende skip
På denne måten har altså EU/EØS-kasten aktivt isolert seg selv (og oss som fortsatt bor i Europa) fra bl.a. rimelige råvarer, voksende markeder, interessante teknologiske miljøer og nye transportruter i verden. Dermed har de også økt alle mulige levekostnader for oss som fortsatt bor i dette stadig mer vanstyrte Europa.Denne irrasjonelle atferden til EU/EØS-kasten, har selvsagt ikke gått upåaktet utenfor Vesten.
For eksempel har Indias utenriks-minister, Jaishankar, ofte levert treffsikre karakteristikker av amerikansk og europeisk arroganse, irrasjonalitet og dobbeltmoral.
Disse kjenne-tegnene kommer for øvrig ofte klart til uttrykk hos topp-folk i EU/EØS-kasten.
Et av mange eksempler er EUs tidligere utenriks-minister og sjefs-diplomat i EU, Josep Borell. Helt i pakt med gamle europeiske kolonialisme-tradisjoner betraktet han den delen av verden, som ikke underkastet seg vestlige ønsker og krav, som usivilisert og farlig.
Samme nedlatende og stupide holdning kommer også til uttrykk hos hans arvtaker i EU-kommisjonen, Kaja Kallas. Hun ønsker sågar full krig med Russland, verdens største atom-makt.
At et angrep fra EU/NATO på Russland vil legge store deler av Europa i atom-aske og bli ubeboelig, plager henne ikke i det minste. Hun bare vet med seg selv at USA/EU/EØS vil vinne krigen, og da kan USA/EU/EØS dele Russland opp i mange småstater som de kan kontrollere og utnytte.
Hun og stadig flere i EU/EØS-kasten er m.a.o. representanter for "post-sannhets"-tenkningen som jeg var inne på ovenfor. Hun TROR og derfor har hun rett! Så det så!
Jeg bare spør . . . . . . . Er det i det hele mulig et sted i universet -- kanskje med unntak av hva man kan finne i ei petriskål -- å finne noe mer irrasjonelt og fjernt fra "ansvarlig" enn det EU/EØS-kasten og deres Macron, Borell, Ursula van der Leyen og Kaja Kallas står for?
De kan i alle fall ikke sammenlignes med noen av av de ledende politikere i tida før 1991. Det var ofte politikere som la vekt på at Europa var helt avhengig av fred og nedrustning for å utvikle seg i god og riktig retning.
Vel, vel, . . . . Etter å lest artikkelen om Emmanuel Macron i POLITICO kom den andre reaksjonen min. Skisse-blokka fløy rett i veggen. Fullt trøkk! Bildene som hang der, hoppet på sine spikre.
Noen ganger er det OK å male når man er forbannet, men ofte går det "rett vest". Blir bare slurv der bildekomposisjonen ikke henger på greip.
Da er det like greit å la være, og "ta en pust i bakken". Ta Charlie Brown i hånda og "løpe bort fra problemet", og male natur og landskap.
"Portrett av Jan Six", Rembrandt (1654)
Denne gangen ble ikke det nok. Kanskje var det derfor jeg "løp" nesten 400 år tilbake i tid. Helt tilbake til 1654, til Amsterdam og til Rembrandts maleri av Jan Six?
Mulig det. Men da er det bare en ting å tilføye.
Hvis jeg virkelig skulle ta inn over meg hvor udugelig, ensrettet, lærings-sky, anti-demokratisk, irrasjonell, fakta-foraktende og dobbeltmoralsk politikerkasten i EU/EØS er blitt på bare noen få tiår, holder det neppe neste gang å løpe 400 år tilbake i tid.
Da må jeg nok løpe helt tilbake til dinosaurenes tid? 😆
"Flukten", Jan R. Iversen, akryl på lerretsplate, 61 x 50 cm, 2026 ©
Samfunn-ødeleggelsene som dagens EU/EØS-kaste står bak, kommer nokså godt fram i denne videoen, laget av en ung tysker som nå forlater Tyskland og Europa
Arroganse, historieforfalskning, rasering av industri og avdemokratisering preger Europas politikerkaste
Om hvordan politikerkasten i EU/EØS undergraver egne land og Europas omdømme i verden
Den internasjonale finansmannen, Alex Krainer, om drivkraften bak krigene og herunder NATOs ekspansjon til Ukraina (klikk her)
------ o ------ o ------ o ------
I en verden der krig truer og der såkalte "ansvarlige" politikere er pådrivere for kriger og krigers rasering av natur og mennesker, oppfordres alle freds-orienterte å melde seg inn i en fredsorganisasjon.
Bli med i arbeidet for fred og diplomati, og for levedyktige samfunn for våre barn og barnebarn. Bli med før det er for sent. Sikres ikke freden er alt annet fånyttes.
Antikrigsinitiativet (AKI)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar