Dette maleriet er min hyllest til den italienske renessanse-maleren Michelangelo Caravaggio (1571 - 1610). Mye kan sies om han, men i min forestillingsverden er han renessansemaleren som hyppigst "spilte kort med djevelen".
Stort sett tapte han og satt i fengsel (der dette motivet er hentet fra) eller han var på flukt fra pavens embetsfolk og andre øvrigheter. Kombinasjonen av kunstnerisk geni og et heftig temperament førte til at han pendlet i sosial omgang mellom fyrster og adelige på den ene sida, og forbrytere og prostituerte på den andre.
Som maleriet antyder, levde han delvis i lys og skygge. Flere ganger havnet han i slagsmål og dueller, og mot slutten av livet var han på flukt etter å ha drept et mann i en krangel. Han døde i 1610, alene på en strand i Porto Ercole i Toskana. Andre mener han døde på Malta.
Arven etter Caravaggio er formidabel. Ingen annen maler påvirket mer den etterfølgende barokkstilen med malere som f.eks. Rembrandt (1606 - 1669), Diego Velázquez (1599 - 1660) og Johannes Vermeer (1632-1675). Bl.a. ble hans chiaroscuro-teknikk langt på vei et kjennetegn ved mange barokkmalere.
En annen nyskaping Caravaggio sies å stå bak, er helhetsbudskapet. Mens man tidligere var opptatt av individene (gjerne gjengitt i helfigurer) er han opptatt av budskapet som helheten av individer, gester og omgivelser skaper hos iakttakeren. Han kvier seg heller ikke for å gjengi bare deler av individene. Se f.eks. Matteus får sitt kall. Mens tidlige malere stilte opp individene på en slags scene med stivnede gester, kaster Caravaggio oss heller rett inn i en dramatisk scene fra en actionfilm.
En tredje nyskaping er at han - i motsetning til tidlige malere - vendte blikket fra "det ytre" til "det indre". I maleriet om Paulus' omvendelse (Omvendelsen på veien til Damaskus) malte tidligere renessansemalere engstelige tilskuere, en himmel som åpnet seg, en engel som slår Paulus av hesten, etc. Caravaggio velger på sin side å male omvendelsen som en indre opplevelse hos Paulus. Den er så sterk at han blir slått av hesten, og mottar omvendelsen liggende på rygg og med åpne armer. Men verken hesten eller mannen som tar vare på den, syes å bry seg nevneverdig om denne omvendelsen. Den skjer kun i Paulus indre/psyke.
Jeg tror jeg neppe blir ferdig med mitt eget Caravaggio-inspirerte maleri, men vil vende tilbake til det, justere og rette opp ting etter hvert som tida går. Å prøve seg på Caravaggios maleteknikk, helhetsbudskap og fokus på "det indre" gjør man ikke ustraffet . . . . . . . og som penselsvinger er det lett å bli deltaker i kortspillet . . . . . Men foreløpig nøyer jeg meg med å stå ved vinduet, som ung mann fra 1970-tallet og iaktta det hele . . . . . :-)
. . . ."Caravaggio spiller kort med djevelen", 2011, Jan R. Iversen. Olje på plate, 50 x 40 cm ©
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar