Min Gaia

 

Det ble en del småkrangling med Rembrandt, Caravaggio og Velázquez under arbeidet med dette motivet. Også Francisco Goya, Paul Gaugain, og Odd Nerdrum blandet seg inn, men til slutt - etter å ha gitt meg på noen punkter og stått steilt på andre - ble maleriet fullført 😉

Det er mange måter å se og tolke dette maleriet på. La oss tenke oss tre forskjellige iakttakere som tolker det på hver sin måte. Her er deres tolkninger: 

1. Jaha! En maler av hankjønn og dermed er jo motivet forståelig. Men dama er vakker. Til hans forsvar kan det i det minste sies at han er en estetiker, en skjønnhetsdyrker.  
   
   
2. Et aktmaleri av ei dame, malt i varme toner på en noe kjølig, blå madrass. Hun heter antakeligvis Gaia slik tittelen viser til. Det er malt i ikke-abstrakt stil og trolig noe inspirert av barokktradisjonen med folk som f.eks. Rembrandt, Frans Hals og Johannes Vermeer. (Joda, prøver å lure dere til å lese mer på internett om disse fantastiske kunstnerne. De slurvet ikke, verken med håndverket eller ideen bak et maleri )
   
   
3. Neppe et aktmaleri. Maleren må ha ment noe mer siden han tok det fra skissestadiet og over i et maleri som krever mye mer arbeid. Riktignok er det ei naken dame som gjengis. Men det er mer å tolke her.

Rommet er også fullstendig nakent. Bordet til venstre nærmest skriker ut sin nakenhet. Men det er også eneste likhet mellom modellen og omgivelsene rundt. Ellers er alt ulikt. Rundt henne ligger mørket . . . og tomheten? Bare hun er malt i varme farger. Så varme at de nesten gløder. Omgivelsene er derimot malt i kalde og mørke farger, nesten truende?

En annen ulikhet er at hun har former og kurver mens omgivelsene består av harde linjer og vinkler. Kun det som er nært henne; underlaget og delvis madrassen, følger hennes myke linjer.

Altså ser vi først og fremst motsetninger i dette maleriet? Uforenelige elementer. En strid mellom lys og mørke, mellom kaldt og varmt, mellom det myke og det harde . . . mellom følelser og fornuft? Eller kanskje mellom antakelser, tro og følelser på den ene sida og nøktern kunnskap på den andre? 

Hva mer? Jo, det hvite dagslyset gir i seg selv ingen varme. Hvitt er ingen farge og det er kun når det treffer henne at refleksjonen gir varme og skaper glød i rommet. . . . . . . Og kanskje er det nettopp denne refleksjonen som holder mørket unna? Ser nesten ut til det, ettersom hun ikke virker urolig eller engstelig, men heller avslappet og trygg? Kanskje sover hun? Uten engstelse for den tørre fornuft?

Vi aner dagslyset et sted til høyre for senga, dvs. til høyre for oss, men til venstre for henne. Nok et signal fra maleren? Uansett -- lyset kommer trolig inn gjennom et vindu oppe på veggen, utenfor vårt synsfelt. På samme måte som dagslyset ser også maleren henne skrått ovenfra. Det virker nesten som om han står på en stol eller i ei gardintrapp . . . . . eller kanskje har han lettet fra gulvet og svever i lufta . . . . i henførelse over hennes skjønnhet? Kanskje er det derfor han også har valgt å plassere seg i samme høyde som inngangen for dagslyset? Kanskje mener han at lyset også svever i ærefrykt og beundring? At ikke en gang lyset kan måle seg med henne? 

Noe mer som kan sies? Jo, dette med venstre og høyre. Dagslyset kommer inn til venstre for henne, og er på samme måte som venstre hjernehalvdel forankret i logikken. Dagslyset følger logiske, fysiske lover; som f.eks. solens gang over himmelen. Maleren står (eller svever) på hennes høyre side og er på samme måte som høyre hjernehalvdel, forankret i det kreative og skapende. Egentlig ganske logisk ettersom han har brukt sin kreativitet å tenke ut dette motivet? Men kanskje er det mer? Kanskje er tittelen en ledetråd til noe mer?  
 

"Den nakne Maja", F. Goya, 1799 - 1800

Maleriet har tittelen "Gaia". Da behøver det altså ikke å være en kvinne som maleriet gjengir. Det kan like gjerne være Moder Jord. Hun ble i gresk og romersk mytologi omtalt som Gaia, Maja eller Maia. Navnet Maria, Jesus mor, sies også å ha sitt utspring i denne tradisjonen.

Kanskje var det også Moder Jord som Francisco Goya malte på slutten av 1700-tallet . . . Hans "Nakne Maja?" Moder Jord? Hvem vet?

Malerens hensikt med dette maleriet, med  maleriet "Min Gaia"? Kanskje at det viktigste som står mellom oss og en kald og mørk framtid eller avgrunn, er evnen til å sette pris på skjønnheten og opphavet til framtidig liv?

. . . . . . . . . . . Vel, tror jeg stopper der. Spør så deg selv: Hvilke av disse tre fortolkningene ga deg mest? Og hvilken fortolkning tror du ligger nærmest hensikten som jeg hadde, da jeg malte dette motivet?

Poenget mitt er at når en penselsvinger gir seg i kast med å male noe som krever mangfoldige timer å fullføre, og som vedkommende ikke tenker å selge og tjene penger på, er det ikke fordi han eller hun ikke har noe bedre å foreta seg. Nei, det skjer fordi vedkommende ikke kan la være å male det. Ideen har en drivkraft som ikke lar seg stoppe fordi den næres av en mening! Og nettopp det utløser en kamp (med en selv) om å gjengi ideen(!) på et lerret, en plate, et papir eller noe annet. Nettopp derfor kan det være verdt å ta seg tid til å granske malerier nærmere, slik den siste av de tre observatørene gjorde. 

Tillat meg en siste bemerkning. At kvinner ofte dominerer som motiv i bildende kunst, skyldes ikke nødvendigvis at kvinnekroppen er visuelt vakrere enn en mannskropp. Snarere kan det skyldes at både menn og kvinner instinktivt vet at det var en kvinnekropp som ga oss livet . . . . . og at den av den grunn, er den det vakreste og viktigste av alt . . .

"Min Gaia", Jan R. Iversen, akryl på plate, 60 x 40 cm, 2013 ©