Å male naturalistisk og i motlys er et slit. Likevel gikk jeg i gang. Ideen til dette maleriet dukket først opp da jeg arbeidet med fantasifosteret Monalf Lister. Under arbeidet med han slo det meg at et ansikt har enormt mange uttrykk.La meg ta et eksempel. "Mona Lisa" er berømt for sitt underfundige smil, men et ansikt rommer så uendelig mye mer. Helt fra babystadiet til vi ifører oss trefrakken, er ansiktene rundt oss de viktigste informasjons-kildene i våre sosiale liv.Ord kan lyve, men det gjør sjeldent et ansikt. Det sier sitt om ansiktets formidable sosiale og psykologiske kraft. I dem leser vi alt fra glede, sjøltillit og kjærlighet til sorg, usikkerhet og vemmelse, og det er igjen signaler som påvirker våre egen adferd. Et ansikt har altså makt til å overstyre vår egen atferd. Finnes det i det hele tatt et mer mektig synsinntrykk?Etter episoden med Monalf Lister ble ansikter mer spennende for meg. Men det måtte være spesielle ansikter. Ansikter som rommet mange tolkningsmuligheter. Ikke bare f.eks. et underfundig smil, men mye mer. Utfordringa er at slike ansikter er vanskelig å finne i en virkelighet der de fleste er mer opptatt av å spille en rolle enn å være seg selv.En venn besøkte meg i sluttfasen av dette maleriet. Jeg spurte hva han så i dette ansiktet. Han så på det en stund og svarte:-- "Humor, styrke, skjønnhet, selvbevissthet og . . . . liv . . . . masse liv. Jeg blir nysgjerrig av å se på det. Hvem er det?"-- "Aner ikke," svarte jeg. "Det hører med til en penselsvingers etikk å ikke røpe navn på modeller i malerier som ikke er ment som et vanlig portrett".
Helt til slutt. Jeg hadde opprinnelig tenkt å male denne modellen i en bunad fra Nord-Norge . . . men det gikk ikke fullt ut. Jeg ble rett og slett altfor fascinert over mangfoldet i uttrykk.
"Nord-norsk hulder", Jan R. Iversen, olje på plate, 40 x 50 cm., 2013 ©
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar