Landet og tida
Det som preger min 50-talls generasjon av byfolk og byfolkgenerasjonene før oss i Nord-Norge, er at nesten samtlige var første- eller andre-generasjons byfolk. Dermed var vi etterkommere etter mange generasjoner som hadde bodd og livnært seg utenfor byene. I feriene dro vi nyslåtte byfolk derfor gjerne på besøk til slektninger ute i distriktene. På mange måter var det som å åpne døra til den virkeligheten som vi alle kom fra, og der man kanskje egentlig hørte hjemme?
Slike ferier ga nye erfaringer og nye tanker om alt fra husdyrhold til osteproduksjon, eggsanking, fisking, sliping av ljåer og vedlikehold av garnbruk til fiske. For ikke å snakke om organisering! Hvordan organiserte man best en dugnadsgjeng som f.eks. skulle vaske et hus eller ta seg av ei høyonn, male et fjøs, sanke sau, etc. Distriktene var breddfull av ting som kunne læres og som man på en eller måte kunne få nytte av senere i livet.
I byene var ungenes læringsmuligheter -- bortsett fra skolen -- stort sett avgrenset til foreldre og søsken etter arbeidstid, dvs. vanligvis fra kl. 17.00 til 22.00. Å slippe inn på en fabrikk eller et offentlig kontor der foreldrene arbeidet, var ofte umulig.
Mange av oss var "nøkkelbarn" som gikk med husnøkkelen i et bånd rundt halsen; tegnet på at man allerede som 7-åring var "stor". Man skulle klare seg selv etter skoletid og ikke forstyrre foreldrene i arbeidstida. I feriene "på landet" var det imidlertid tilgang til de voksne nesten hele tida, og mulighetene for læring og dialog var derfor mye større.
Da jeg for en stund sida fikk tilsendt et foto av gårdsbruket i Dyrøy der min mor vokste opp, rullet gode minner og lærdommer forbi i revy. Det ble derfor kos å male "Landet og tida" innhyllet i en ferievarm julikveld. Og alt sett i skinnet fra ei lav midnattssol og med hundrevis av geitrams som nysgjerrige tilskuere. Ingen tvil. De av oss som er født i denne landsdelen ble født inn i et glansbilde
"Landet og tida", Jan R. Iversen, akryl på lerret, 50 x 40 cm, 2016 ©
Maleriet eies av Aud Moan Kastnes
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar