"Høstfarger I", Jan R. Iversen, akryl på plate, 30 x 24 cm, 2016 ©
Jeg har en kamerat som synes jeg er "skummelt opptatt av denne malinga". Av og til stikker han innom malerhytta for en kopp kaffe og en prat. Da hender det at han minner meg om det. Bare sånn helt tilfeldigvis. Og alltid med et smil. Han er en trivelig fyr.
Denne gangen kom han mens jeg malte et høstmotiv i ulike varianter på flere lerreter. Etter en stund stoppet samtalen opp, og han så på meg med det humoristiske blikket som alltid foranlediger hans bekymring for min mentale tilstand.
-- Hvorfor maler du fire - fem malerier av ett og samme motiv?
-- Trener på ulike fargekombinasjoner og maleteknikker
-- Han lo. Du vet vel at folk kan bli riv ruskende gal av å male? Bare se på han derre Vincent van Gogh. Skumle saker. Du ender vel også opp med å skjære av deg øret?
"Høstfarger II", Jan R. Iversen, olje på lerret, 40 x 30 cm, 2016 ©
-- Tro ikke alt du leser, sa jeg. Van Gogh var neppe gal. Et
menneske som jobber så systematisk for å forstå farger og
maleteknikker, er en logiker; et rasjonelt menneske. Gale folk er ikke logiske. Jo da, van Gogh var nok ofte deprimert og rådvill, men neppe psykisk syk. Den teorien tror jeg ikke på.
-- Men han skar jo av seg øret! Ingen friske gjør vel det? Uansett hvor deprimert de er?
-- Godt poeng, men mye tyder på at det var Paul Gauguin som viftet for mye med kniven under en krangel. Dermed røk øreflippen til van Gogh. Det var nok et uhell, men at Gauguin kan ha hatt en finger med i spillet, er godt mulig.
-- Krangel med Gauguin?
-- Ja, van Gogh var en stor beundrer av Gauguin's måte å male på. Da de bodde i Arles arbeidet de gjerne side om side, både når de malte i friluft og inne. Van Gogh ble derfor fra seg da Gauguin sa at han ville reise fra Arles og tilbake til Paris igjen.
"Høstfarger III", Jan R. Iversen, akryl på plate, 30 x 24 cm, 2016 © (Eies av Reidar Jakobsen)
-- Gauguin kuttet altså av van Goghs øre? . . . . . Mener du alvor?
-- Ja. Og tror du ikke meg, kan du jo lese artikkelen som ligger der borte på bordet. Tyske kunsthistorikere har kommet fram til den konklusjonen.
Etter en stund senket han artikkelen og så på meg.
-- "Så du mener altså at man ikke kan bli sprø av å male for mye? Av å granske seg sjøl og omgivelsene så mye at det til sist rabler for en?"
"Høstfarger IV", Jan R. Iversen, akryl på lerret, 40 x 30 cm, 2016 ©
-- Nei, jeg mener vel heller at de som IKKE gransker virkeligheten rundt seg og hvordan de oppfatter den, som står i større fare for å bli sprø. De som f.eks. er uenige i politikernes beslutninger, men likevel stemmer på dem ved stortingsvalgene . . . . . Kan du tenke deg noen som er mer sprø enn det?
Kompisen min var lite taletrengt etter dette, og kort etter brøt han opp og dro videre i bilen sin. Det kan jo hende at mysteriet om van Gogh's øre hadde gitt han noe å tenke på. Eller kanskje var det min henvisning til det irrasjonelle forholdet mellom velgere og topp-politikere som berørte han? Får huske på å spørre han neste gang han stikker innom ;)
"Høstfarger V", Jan R. Iversen, akryl på lerret, 40 x 30 cm, 2016 ©
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar