Teknologisk utvikling er viktig for at en voksende verdensbefolkning skal overleve. Desto viktigere er det å være bevisst hva vi taper, hvis kontrollen over den teknologiske utviklinga fortsetter å være i hendene på økonomiske fundamentalister som prioriterer kortsiktig gevinst/profitt framfor en samfunnsutvikling som gavner folks velferd og bærekraftig bruk av naturressursene.
Økonomiske fundamentalister i internasjonal bank- og finansnæring og deres haleheng i høyrepopulistiske partier, opererer ut fra en forestilling om Adam Smith's "usynlige hånd". Den innebærer at hvis hvert menneske handler egoistisk, vil totalresultatet bli at alle drar nytte av det. Det blir til samfunnets beste, hevder de. Altså "Greed is good" slik finansakrobaten og spekulanten Gordon Gekko hevder i filmen "Wall Steet".
Folk som Gekko er samfunnsbyggende, mener de økonomiske fundamentalistene. Selv oppfatter jeg slik "fri" egoisme som samfunnsnedbrytende og til skade for alle mennesker i det lange løp.
Økonomiske fundamentalister glemmer også at selv Adam Smith advarte mot tøylesløs økonomisk liberalime, dvs. et samfunn og en verdensordning der økonomisk aktivitet og finanskapitalens disposisjoner har få eller ingen restriksjoner. Tvert i mot krever et sunt og fritt marked en sterk og synlig stat for å kunne ta vare på fellesinteressene til folk flest. I tillegg krever det at staten går inn med klare og forutsigbare reguleringer og restriksjoner.
Åpnes det for det motsatte, vil aktørene i et marked raskt forvandles fra hardarbeidende konkurrenter til regulære kjeltringer som tar i bruk alt fra korrupsjon til f.eks. dumping av giftig avfall for å sikre bedriftens og sin egen fortjeneste. Denne kjensgjerninga "glemmes" imidlertid behendig av nyliberalistiske økonomer og deres politiske allierte.
Så vidt jeg husker var dette bakteppet i tankene mine da jeg malte "Utvikling" i 1987.
I tida etter har utviklinga dessverre gått i retning av enda mindre kontroll og restriksjoner på finans- og spekulasjonskapitalens nasjonale og internasjonale herjinger. Som Eva Joly sier, viser falitten i blant annet Islands økonomi at dagens reguleringer ikke en gang er i stand til å forhindre en liten klikk finansaktører fra å knuse økonomien i et land.
De som må betale regninga er vanlige folk; vanlige lønnsmottakere, små næringsdrivende og andre skattebetalere. Det er de som gjennom stadige kutt i statlige velferdsordninger på statsbudsjettene, bidrar med pengene som finanssektorens sugerør ned i statskassene krever.
Hver gang verden treffes av en ny krise (IT-bobler, boligmarked, etc.) forårsaket av liberalistiske fundamentalister, internasjonal finansnæring og deres politiske makkere, hender det at jeg tar fram dette maleriet og gremmes. Det skulle vært malt i langt dystrere farger, er min første tanke.
. . .
"Utvikling" (1987), Jan R. Iversen. Olje på plate, 25 x 50 cm ©
.....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar