En rundbrenners sang i september :)

I dag har jeg tilbrakt mange timer i skog og mark i en temperatur som minte om en varm sommerdag. Høsten 2011 her nord fortjener å gå inn i historia som en av de beste, og selvsagt blir en skapromantiker poetisk av slikt.

Da skammer han seg heller ikke over å proklamere sin kjærlighet til ikke bare en dame, men til fire overjordisk vakre dronninger 😊

Jeg elsker den bedagelige høsten.
Hun som våkner seint på året. 

Hun som  dovent klør et myggstikk og sier:
"Nei, vennen min, 

det haster overhodet ikke,
la oss ta noen uker til
med sommerlige temperaturer"

Jeg elsker den lidenskapelige høsten,
Hun som er vilt forelsket i sommeren,
Hun som begjærlig hvisker bønner i øret hans.
Ber om enda flere hete netter

under blomstrende syriner

Jeg elsker den egenrådige høsten.
Hun som avviser vinterens tilnærmelser.
Hun som fnyser foraktelig av hans løfter
om måneklare nordlysnetter og
forsmår hans roser av is og krystaller

Jeg elsker også den selvopptatte høsten.
Hun som stryker sitt tykke branngule hår,
Hun som kaster på nakken og spør:
"Er jeg ikke vakker?
Er jeg ikke det skjønneste du har sett,
i all min grøde og fargeprakt?"

"Elskede", sier jeg,

du er definitivt vakrest av alle.
La ikke vinteren overrumple deg.

Hold på dine dufter og farger lenge,

lenge, lenge,

riktig lenge"

Slik hyller jeg høsten,

uten å vite hvem av disse skjønne
som er årets høst

 

Jeg vet kun at det er 

en av disse fire.

Og vet kun at jeg er helt på 

knærne etter dem 

alle

 

"En rundbrenners sang i september", Jan R. Iversen, sept. 2011, foto . . .og stuntpoesi