Det hender jeg rystes,
av knipset fra fotoapparatet.
Det hender jeg tenker:
Det er rart at et foto,
tatt i et tiendedels sekund,
i blinket av et åndedrett . . .
. . . . ja, egentlig er det ikke bare rart,
men også en skam . . . .
hvordan alt slit kan fanges inn
på så kort tid . . . .
All strev og møye som utallige mennesker
la ned for å gi ungene sine ei framtid . . . .
. . . den gangen slike mennesker befolket kysten
Rundt oss står minnesmerkene
som ingen reiste til ære for dem
. . . som la grunnlaget til vår velstand
Tenker vi noen gang på dem
når vi tømmer kaffe latte-glasset
og med global besserwisser-mine diskuterer
siste film fra Hollywood?
Tenker vi noen gang på dem . . . .
som låner oss sine skuldre å stå på?
"Satt på land og glemt", Jan R. Iversen, sept. 2011, foto
. . .
1 kommentar:
e nu så vant til FB at æ bare vil trykke
Liker-knappen
Blir litt trist av dette diktet...fordi det er så sant og "alle" kan og vet alt, utenom vår egen historie
Legg inn en kommentar