Mitt første maleri i 2012. Motivet har modnet et par måneder. Et lukket, mørkt rom. Tre bord med tre ulike generasjoner. De fleste vil at rommet skal holdes lukket, men her - som på de fleste felt i livet - finnes utbrytere. Folk som av nysgjerrighet, overbevisning, uforstand eller ren trass åpner døra. Hva som skjer etterpå, vet ingen. Heller ikke her. Fortolknings-mulightene er store, også når det gjelder hva motivet henspeiler seg på . . .
Helt til jeg satte pensel mot lerret, var jeg i tvil om stil. Men da paletten / fargevalget var klart, kom stilen i første penselstrøk. Det skulle males vått i vått og i ekspresjonistisk stil . . . . . Merkelig hvordan enkelte motiv tar styringa helt fra starten av. Jeg har hatt det slik med en del motiver.
Et eksempel er "Når demokratiet sover". I slike tilfeller er det som om bildet "maler seg selv". Jeg arbeider i høyt tempo og kommer først til meg selv, når maleriet er i ferd med å bli fullendt. En herlig opplevelse der skillet mellom bevissthet og maleri viskes ut og blir ett og det samme.
For meg er motivet forankret i aktuelle hendelser i verden, men for en gangs skyld skal jeg ikke røpe mer. Jeg er mer interessert i hvilke tanker det vekker hos andre, og håper i så fall at du vil dele din oppfatning med meg og andre som ser dette maleriet. Gjerne her på bloggen og ikke bare på FB. På forhånd takk.
Lover å røpe min egen fortolkning en gang i framtida, men den behøver slett ikke å være den riktige . . . . .
"Mot festens slutt", 2012, Jan R. Iversen, olje på plate, 41 x 33 cm ©.....
4 kommentarer:
Har opplevd det på en skjenkeplass etter stengetid, der personalet og noen få andre gjester fortsatte festen. En fryd å delta, men paranoia for og bli oppdaget av omverdens misunnelige og moralske voktere
Takk, anonym. Du bringer inn et perspektiv jeg ikke hadde tenkt på. Interessant at motivet også gir slike assosiasjoner
Utrolig kult maleri! Jeg tenkte med engang tilbake til 2.verdenskrig. Da folk møttes for å planlegge attentater mot tyskerene.
Takk, Linn. En treffende fortolkning og det er nettopp det som gjør kunst så spennende. Vi danner oss en forståelse ut fra våre egne erfaringer og kunnskap, og siden vi alle har ulike kunnskap og erfaringer kan ett og samme bilde romme en mengde ulike virkeligheter.
Legg inn en kommentar