Elitens Union

Ikke mye å si om dette maleriet. Det taler for seg selv med bakgrunn i den økonomiske og sosiale katastrofen som EU har blitt for vanlige folk i stadig større deler av Europa. I den økonomiske krisa som har ridd Europa siden 2007 - 2008, har Europakommisjonens mål ikke vært å sikre livsvilkårene til egne innbyggere, men å sikre inntektene til internasjonale bank- og finansaktører. Især tyske og franske storbanker.

Boka "Harde tider" viser at folks tillit til EU fordamper. EU er blitt et businessprosjekt for en elite av toppolitikere, storbanker og investorer som i fellesskap beriker seg på alt fra naturressurser til folks skattepenger mens befolkninga blir fattigere og fattigere.

EUs opprinnelige fromme løfter om utvikling, arbeidsplasser, sosial trygghet og fred fordamper nå i økende arbeidsledighet, undergraving av nasjonalt demokrati, rasering av velferdsordninger og i iveren etter å rekruttere flere politisk tilbakeliggende land i Øst-Europa som gjerne ser for seg en krig med Russland. 

Var likevel i tvil om hva jeg skulle kalle maleriet. Men etter å ha lest Oxfams siste rapport der det framgår at de 1 % rikeste i verden kommer til å eie mer enn halvparten av alle verdier i verden i 2016; og i tillegg tatt inn over meg at EU's nyliberalistiske politikk i de siste 30 årene har bidratt sterkt til dette, fant jeg ingen bedre tittel enn "Elitens Union", forstått som det rike fåtallets eller finanselitens union. Mer om det finner du i TV- reportasjen "Europas syke økonomi" og i NRK P2 radioserie "Knuste drømmer".

Det virker som om vi har gått inn i en slags ny-føydalistisk tidsalder der verdens styrtrike mindretall og finanselite framstår som tidas eneveldige konger og keisere. Disse betjenes lydig av sine føydalherrer; dvs. de folkevalgte regjeringene i hvert land som stadig krever at befolkningen skal stramme inn slik at konger og keisere skal bli enda rikere og mektigere.

Og hva med Norge? Er vi bedre enn EU? Nei, også her går de nasjonale myndighetene -- eller vår føydalherre -- i samme retning.  

Helt til slutt - under arbeidet med dette maleriet var det ikke fritt for at jeg tenkte litt på Honoré Daumier og hans berømte karikatur av kong Ludvig Filip som franske myndigheter foret med stadig større innstramminger for folk flest.

Gargantua (1831) av Honoré Daumier

Tror Daumier ville nikket gjenkjennende til det som skjer i EU i dag, selv om kongene og keiserne i dag er mye mektigere enn Kong Filip og bærer multinasjonale navn som bl.a. JP Morgan, Merrill Lynch, HSBC, City Group, Bank of America, Deutche Bank, Goldman Sachs, Credit Suisse, Barclays og IMF (Det internasjonale pengefondet)

"Elitens Union", Jan R. Iversen, akryl på lerret, 54 x 74 cm, 2014 ©