I selskapet til Bacchus

Jeg er ikke i tvil. Av alle penselsvingere i verden, har skjebnen eller Vår Herre tildelt meg den mest upålitelige inspirasjonen av alle.

Ikke bare hender det at den forsvinner og etterlater meg med male-vegring og hørselskadelig utestemme. Det hender sogar at den bevisst manipulerer meg og påfører meg mange dagers og ukers kveldsarbeid. Slik som for eksempel dette maleriet: "I Bacchus selskap"; et motiv der en satyr og ei nymfe flankerer Bacchus eller Dionysos, guden for grøde og fruktbarhet. Og i forgrunnen - et par noe vin-marinerte "Bacchusbrødre".

"To satyrer", Rubens, 1620

Det hele begynte en kveld i januar da jeg falt i staver over boka "Flamsk og Hollansk maleri" (Spektrum forlag, 2010) som tar for seg gullalderen i nederlandsk barokk malerkunst. Fra Jan van Eyck (1390 - 1441) til Pieter de Hooch (1629 - 1684), og deriblant selvsagt Peter Paul Rubens (1577 - 1640) som hentet mange av sine motiver fra romersk mytologi. 

Blikket mitt ble hengende med maleriene "Den fulle Herkules" fra 1611 og "To satyrer" fra 1620. Det var i det øyeblikket at inspirasjonen dukket opp og smilte konspiratorisk i skjegget. 

--- "Noe slikt bør du male", hvisket den i øret mitt. "Noe fra antikkens mytologi. La meg inspirere deg."

--- "Tøv. Jeg vil ha meningsfulle motiv. I våre dager er det meningsløst å male en skitfull Herkules eller berusede satyrer".

--- "Hvorfor sitter du da og stirrer på dem?"

--- "Fordi Rubens var et geni. Se den streken! Og fargene! Og i tillegg . . . .

--- Inspirasjonen avbrøt meg. "Du kan vel gjøre et forsøk. Bruk fargene til ei gryende midnattssol? Farger Rubens ikke brukte. Ville ikke det vært flott? Og hva med en nordnorsk fjord som bakgrunn? Ikke en mørk skog - slik Rubens foretrakk. Noe slikt ville vært i din gate, ikke sant? Et fjordlandskap? . . . Ikke sant?"

--- "Jo da", hvisket jeg, og så allerede motivet for meg. Ei spennende utfordring. Det var forsøket verdt.

--- Heldigvis trakk fornuften meg unna. "Gå vekk", mumlet jeg og viftet inspirasjonen unna med hånda. "Å male i barokk stil krever mye tid . . . . Har ikke det. Er bare penselsvinger på deltid."

--- "Selvsagt har du tid. Du er så dyktig så. Det går fort. Bare prøv så skal du se".

--- "Dessuten malte Rubens i store format", mumlet jeg trassig ned i boka. "Å få gode detaljer krever at jeg også tar i bruk et stort lerret, og det vil igjen kreve mer arbeid og tid."

--- "Glem et arbeidskrevende stort format. Du klarer det på et mindre format. Kanskje bare halvmeteren eller så i begge retninger? Går så bra så."

--- "Ja? Kanskje? . . . . . Men husk at Rubens hadde lærlinger til å fullføre maleriene sine. Jeg har ingen".

--- "Men du trenger da ingen lærlinger eller medhjelpere, når du maler i et lite format."

--- "Nei, det har du jo rett i " . . .   

Når jeg nå er nokså ferdig med dette maleriet, vet jeg i alle fall en ting. I helga skal jeg åpne ei flaske utsøkt fransk eller italiensk vin, og den løgneren og manipulatoren jeg har til inspirasjon, skal ikke få en slurk  . . . . . . 

Nei, forresten. Under arbeidet med dette maleriet, hente det at latteren tok meg . . . . og en god latter er alltid herlig og befriende . . . . Derfor bør jeg spandere et glass på inspirasjonen også . . . . et lite glass . . . . et eggeglass, kanskje? ;) 


"I selskapet til Bacchus" -- eller "Bacchus-brødre", Jan R. Iversen, akryl på lerret, 65 x 50 cm, 2015 © 

Maleriet eies av Bruno Aamo