Separatutstilling: Galleri NORD, april/mai 2017

Utstillinga "Virkelighetens flertydighet" ble planlagt og gjennomført sammen med Galleri NORD i Tromsø, og var åpen i perioden 27. april - 14. mai, 2017. Galleri NORDs omtale av utstillinga finner du her. Omtalen i avisa Nordlys 11. mai finner du her.

Hensikten med utstillinga

Målet med utstillinga var å vise bredden i det jeg hadde malt i de siste 5 - 6 årene. 

Bredden! Mangfoldet! . . . Tenk å være så korttenkt! 

Det ble selvsagt en større oppgave enn antatt. "Bredden" blir nemlig XXXL når man har en inspirasjon som vandrer egenmektig mellom ulike motiver og stilarter, og som skal ha seg frabedt å bli korrigert av det den opplagt oppfatter som en puslete penselsvinger. Med en slik inspirasjon sier det seg selv at bredden blir "extra large". Lett blir det heller ikke når jeg lagrer maleriene mine på forskjellige steder og må velge mellom over 200 malerier. 

Arbeidet for å finne noe som kunne gi et dekkende uttrykk for bredden, tok derfor mye mer tid enn beregnet. Og er det noe man alltid mangler foran ei utstilling, er det tid!

Men da utvalget var gjort, fikk jeg uventet god hjelp fra kunsthistoriker og kurator Per Posti. Sammen delte vi de 62 maleriene i tre hovedgrupper: a) portretter, b) natur/landskap og Tromsø motiver, og c) symbolske motiver. Det kom ikke overraskende på meg at sistnevnte gruppe var den mest tallrike. Inspirasjonen min har selvsagt sørget for det. Av de 62 maleriene var vel 16 - 17 i privat eie og utlånt til utstillinga. Resten var til salgs.

Per, som var tilknyttet galleriet, var også til stor hjelp med å få ulike tema og dominerende farger organisert i de tre nevnte gruppene på ulike vegger i galleriet. Det ble også litt tid til samtaler om diverse mestere som f.eks. Caravaggio og Rembrandt. Å diskutere slike ting med en kunsthistorier, er for en penselsvinger det samme som sjokolade for en sjoko-junkie. Vi får liksom ikke nok. 
 
De ulike "veggene" 

Vegg 1 (Klikk for større bilde)

Først satte Per opp en vegg med symbolske motiver, dvs. motiver der jeg har lagt inn ett eller flere hovedbudskap og som kan tolkes i ulike retninger av den som betrakter maleriet. Et annet kjennetegn ved denne veggen var at jordfarger (sienna, umbra og oker) dominerte maleriene.

Under arbeidet ble jeg mer bevisst at jeg maler mennesker på to måter. I motiv som har å gjøre med psykologiske tilstander og relasjoner, maler jeg mennesker nokså anatomisk korrekt, mens jeg i motiv der jeg ønsker å få fram samfunnsmessige forhold, maler dem nesten som tegneseriefigurer. Eksempler på det er "Grådigheten innhentes av sin egen suksess" og "Caravaggio spiller kort med djevelen".

Det er mulig jeg gjør dette for å skille mellom samfunnsmessige prosesser på den ene sida og på den andre sida; de psykologiske effektene slike prosesser kan ha på oss mennesker. Et eksempel der både begge tilnærminger brukes, er i det surrealistiske motivet: Strandparty med hamburgere, sirkus og konsekvenser.   

Vegg 2 (Klikk for større bilde)

Deretter kom vegg 2 med elleve portretter på plass. To helfigur-portretter; det ene et sjølportrett der jeg har "malt meg inn i et hjørne". Ellers et par dobbelt-portretter, og resten enkeltportretter. Selvportrettet "Jeg ser" satte vi på et staffeli ved ei dør. 

3. vegg (Klikk for større bilde)

Under arbeidet med portrettene, fikk jeg frisket opp hva som er viktig for meg, når jeg maler portrett. Det ene er å oppnå portrettlikhet slik at den portretterte skal kunne igjenkjennes. 

For det andre er det viktig at portrettet skal kunne si noe om hvem den portretterte er. Det er ofte det vanskeligste, men er også det som gjør portrettmaling så spennende. Trolig er det også grunnen til at jeg synes det er  vanskelig å male portrett av noen jeg ikke kjenner. 

Det finnes imidlertid unntak som f.eks. portrettet av Tom Waits. Men som stor fan av Waits sin musikk og lyrikk, føles det i det minste som om jeg kjenner han. 

Da vi var ferdige med portrettveggen, kom turen igjen til de mer symboltunge maleriene. Mens jordfarger dominerte den første "symbolveggen", ble 3. vegg atskillig mer fargerik. Og ettersom alle maleriene hadde mennesker og ikke "tegneseriefigurer" ble det også en vegg som omhandlet de mer psykologiske og sosiale sidene, selv om det samfunnsmessige aldri var langt unna som f.eks. i "Elitens union" og "Europa".

4. vegg (Klikk for større bilde)

Den 4. veggen tok en glidende overgang til surrealistisk stil med motivene "Abdiserte statsmakter sammen med brødet og sirkuset" og "Strandparty med hamburgere, sirkus og konsekvenser". 

Et annet kjennetegn var at vegg 4 var mer direkte samfunnskritisk, noe som tydelig kommer til syne i bl.a. Krigsgudinnen og Nyliberalistisk suksess.

Femte vegg ble stort sett reservert for Tromsø-motiver. Tre motiver fra "gamle Stranda" som i dag har gitt plass til bl.a. Nerstranda Senter. Motivene ble malt med utgangspunkt i svart-hvite foto som jeg fant på nettet. Også et maleri av barndomshjemmet til Tromsø-trubaduren Wiggo Paulsen, fikk plass her. 

5. og deler av 6. vegg (Klikk for større bilde)

Historiske motiver prøver jeg som regel å legge nært opp til det visuelt riktige. Derfor hadde jeg snakket med flere eldre Tromsøværinger for å være mest mulig sikker på fargene på de ulike bygningene. Heriblant "Gnistrende vinter i gamle Tromsø". 

Den 6. veggen ble reservert for ny-romantiske utskeielser der pittoreske vinterstormer og lys- og skyggevirkninger fikk dominere. Her hang vi opp bl.a. "Polart lavtrykk i blått over Breivika og Tromsø", "Vårlig lavtrykksdans" og  "Stillheten før".

Må bare innrømme det. Det er ikke fritt for at jeg blir inspirert av mestere i malerkunsten som f.eks. Peder Balke, I.C. Dahl og J.M.W. Turner, når jeg er i det nyromantiske hjørnet. 

Selv synes jeg også bl.a. Odd Nerdrum og Vebjørn Sand har hentet noe fra denne tradisjonen i noen av sine malerier.

Da jeg mot slutten av utstillingsdagene ble intervjuet av kulturjournalist Marte Hotvedt i Nordlys 11. mai, og hun kommenterte det store spennet det var mellom de symbolske motivene og naturmotivene, måtte jeg si som sant var:

7. vegg og deler av 6. vegg (Klikk for større bilde)

Å male nyromantiske motiver virker avslappende på meg. Behovet kommer gjerne etter at jeg har strevd med et teknisk og mentalt vanskelig motiv som f.eks. "Kvinner", "Fortolkningens frigjørende labyrint" og "Sin egen lykkes smed". Da kan det å male i den nyromantiske tradisjonen nesten sammenliknes med "å hive i seg ei bøtte valium". 

Men hvor lenge var Adam i paradis? Etter noen dager eller uker i den nyromantiske tradisjonens myke og varme favn, får jeg dårlig samvittighet, og må tilbake til de symbolske motivene igjen. 

Inspirasjonen min er ikke særlig opptatt av nytelse, får man kanskje si?  "Ut og bli skitten på nevene, din nytelsessyke fjott!", synes jeg av og til at den kan rope.  

"Stå ikke der og kop! Sett søkelys på noe av verdens elendighet! Ting som makta helst vil skjule. Skjønner du? Din jækla hedonist!" 

Den 7. og siste veggen ble delt mellom nyromantiske motiver og sommerlige naturmotiver malt dels i naturalistisk og dels i impresjonistisk stil. Her hang vi opp bl.a. "Fredspletten", "Sommersvermeri V" og "Varm sensommer på nordøya". Da var det blitt så pass mye "valium" at jeg var rimelig mo i knærne :)  

Åpningen 

Da vi hadde fått opp alle maleriene, var tida inne for å åpne utstillinga for publikum. Her hadde både Galleri Nord og jeg selv orientert om åpninga av utstillinga på Facebook. I tillegg hadde galleriet også brukt sine egne mail-lister. 

Til tross for det, fryktet jeg utfallet. Det var fint vær utendørs og sent i april. Jøss! Utstilling i Nord-Norge i en måned der vinteren er i ferd med å miste fotfestet? Og åpning på en torsdags kveld? Var jeg blitt helt utilregnelig!?

Galskap var det, tenkte jeg, og bestemte meg for å være godt fornøyd om 10 - 15 personer møtte opp. Forhåpentligvis også noen som ikke hadde gått feil og skulle et helt annet sted. 

Kl. 19.00 ble dørene åpnet og innen et kvarter var det mellom 70 og 75 personer i utstillingslokalet. Forundring var vel først og fremst følelsen jeg stod og følte på.

Tradisjonen tro fikk hver deltaker tilbudt et glass hvitvin til å holde seg fast i. Gudene skal vite at jeg i alle fall hadde bruk for mitt.

Så kom talene i tur og orden. Først ønsket galleristen, Hilde Eilertsen Sletvold, alle velkommen til Galleri Nord og separatutstillinga. Applaus og skål og god stemning. 

Så kom åpningstalen, holdt av min gode venn fra studiedagene, prof. Kjell Arne Røvik. Han roste bredden i utstillinga og som den dyktige analytiker han er, kom han også med mange gode poeng. Applaus og skål, og enda mer god stemning. 

Deretter fulgte Tormod Løkkemo med noen sanger av "Tobben og Ero". Applaus og skål og mer god stemning.  

Helt til slutt tok jeg selv ordet og takket Hilde, Kjell Arne og Tormod for deres bidrag til åpninga av utstillinga.

Det ble også en anledning til å orientere om utstillingas hensikt og understreke at selv om jeg hadde mine fortolkninger av de ulike motivene, fantes det ingen fasit. Det viktigste er at man gjør seg opp sin egen oppfatning, og ikke lar andre tenke for seg. Et prinsipp man for øvrig bør følge i en virkelighet der tunge og mektige aktører, vil ha oss til å tro på deres versjon av virkeligheten.

Applaus og skål, og deretter mingling med høy sosial faktor. Det ble en strålende kveld der jeg fikk snakket med mange, og lært mye av hvordan andre så på det jeg hadde malt og ment.


Noen erfaringer (i uprioritert rekkefølge)

Oppslag i Nordlys 11. mai

For det første. Dette var første og kanskje siste gang jeg stiller ut i bredden. Har ikke tall på alle kvelder og helger som gikk med på å forsøke(!) å finne et representativt utvalg av malerier. 

På den andre sida har jeg lært at jeg må lagre maleriene mine på en mer systematisk måte. Det vil i alle fall forenkle arbeidet til ei evt. utstilling med samme formål. Så hvem vet? :)

For det andre. Galleri NORDs lokaler og belysning var helt ideell. I tillegg kom all hjelp og andre bidrag som jeg fikk fra de som var tilknyttet Galleri NORD. Tusen takk til Hilde, Marianne, Birgit og Per for at dere er de dere er, og for all bistand i forkant av og i løpet av utstillingsdagene.

Klikk på teksten for større skrift

For det tredje. Å få møte så mange mennesker som bryr seg om det jeg har malt, var en stor opplevelse. Ikke minst det å få del i hvordan forskjellige personer oppfattet de ulike motivene og hvilke tanker det satte igang hos dem, var en stor opplevelse. Ingen tvil at mange hadde fortolkninger som var mer treffende enn de jeg selv satt inne med. En svært lærerik opplevelse. 

For det fjerde en takk til avisa Nordlys og journalist Marte Hotvedt som fant utstillinga interessant nok til å skrive en reportasje om den. Det var spennende å bli intervjuet av noen med treffende spørsmål og sans for malerkunsten. Jeg bør imidlertid ta noen timer hos en logoped, ettersom "nyromantiker" var blitt til "byromantiker", når det kom på trykk. Vi fikk oss begge en god latter da vi oppdaget det.

Helt til slutt en takk til familie og kolleger som i et par uker foran utstillingen, kan ha opplevd meg som en smule innadvendt og distre. 

Det lover jeg å slutte med. Fra nå skal jeg være den samme gamle rabiate og utagerende som før ;) 

Foto: Marte Hotvedt, Nordlys

Foto: Gulla Johnsen eller Guro Hind