Soria Moria

Sen januar-kveld og iskaldt. Frostrøyk ved hvert åndedrett. I slike månelyse kvelder ser man langt. Lufta mangler vannmolekyler og er klar som glass. Samme luft som vinterstider på Svalbard. Da kan man tydelig se fjell og gjenstander som ellers ville vært mer uklar. Alt blir liksom klarere og kommer nærmere, når temperaturen synker langt ned på minussida.

Jeg runder en sving på skiløypa og ser mot "Soria Moria" på Kvaløya. I motsetning til Tromsøs "byfjell" Tromsdalstinden (1238 moh.) rommer "Soria Moria" flere tinder, er mer variert i formen og like mye majestetisk, syns jeg.

De tre høyeste toppene (sett fra venstre kant av maleriet) er "884" (884 moh.), Storsteinnestinden (1015 moh.) og Leirholstinden (907 moh.) Der jeg stod og betraktet "Soria Moria" var første tanke at det å male fjell ikke var "min greie". Til tross for det fristet "Soria Moria" meg med sin klarhet og nærhet; altså den synsopplevelsen jeg var inne på innledningsvis.

Dermed falt jeg for fristelsen. Det ble et maleri av det, selv om fjell verken er eller kommer til å bli "min greie" . . . . trur æ

 

"Soria Moria", Jan R. Iversen, akryl og tusj på lerret, 65 x 54 cm, 2023 ©