Pene damer og stygge mannfolk

En kveld jeg satt og studerte noen aktskisser jeg hadde tegnet, dukket fantasifosteret Mogens Lister opp, en av Tromsøs mest beryktede utkastere. To meter høy, uberegnelig temperament og skrudd sammen som en tanks. Han kastet et foraktelig blikk på damene som - helt eller delvis - poserte i Evas drakt på skissene foran meg.   

- Det er en skam at du bare tegner kvinnfolk, sa han.

- Men . . . hvis jeg vil gripe skjønnheten, kommer jeg jo ikke utenom kvinner. 

- Jævla kjønnsfascist! 

- Men . . . 

- Klapp igjen, snerret han. Se på kunsthistoria. Der snakker de bare om Goyas Maja, om Botticellis Venus, om Da Vinci's Mona Lisa og hennes forunderlige smil, og bla - bla - bla. Joda, vakre damer alle sammen. Men hva med oss?? Hva med stygge mannfolk som jeg og du?
Vi får i beste fall bildene våre i forbryter-registeret. Ikke en jævla kunst-dust har sansen for oss!

- Men, sa jeg igjen, men tidde i samme øyeblikk. Blikket hans fortalte at diskusjonen var forbi. Alt som var å si, var blitt sagt. Av han! Han vifta en truende pekefinger foran ansiktet mitt.

- Du får en måned på deg. En eneste jævla måned! Maler du ikke meg . . . og mitt forunderlige smil, vanker det saftig juling! Bloddryppende saftig! Capice?

- Han rev duken av et bord og draperte den som en kappe om de digre skuldrene. Gjør dine skisser, sa han, og smilte underfundig.

Fantasifoster eller ikke. Man gambler ikke med helsa i nærheten av slike typer som Mogens Lister, ikke en gang i drømme eller halv-våken tilstand. Etter noe kveldsarbeid i løpet av en måned eller så, forelå resultatet. Tror han var fornøyd siden jeg ennå ikke har pådratt meg juling. Den lille hunden hette forresten Merilynn, og ble motvillig kapret fra ei strøken dame med noen halvlitere for mye under blusen :)  


"Mogens Lister", 2010, Jan R. Iversen. Olje på lerret, 40 x 50 cm ©

..