15. jan. 2014

Inspirasjonen


Ei ung kvinne. Elver av rødt hår som flommer nedover skuldrene. En gammeldags cameo-brosje i halsåpningen. Kanskje et bindeledd til fortida, et arvegods som i lang tid har krysset grensene mellom generasjonene? 

Hun ser på oss med hodet litt på skakke."Rolig og avventende", vil kanskje noen si. "Tja, mer utfordrende og uredd", vil kanskje andre mene? . . . . Atter andre vil kanskje si: "Nei, hun er en gåte. Det synes å skjule seg mye her. Kanskje vil hun i neste øyeblikk le eller gråte? Vise sinne eller tilgivelse? Hun gir et stort rom for fortolkninger."

Vel, nok om det. I alt jeg maler, prøver jeg å legge inn et eller flere budskap. Det er noe jeg ønsker å formidle. Hadde jeg ikke hatt noe å formidle, hadde jeg heller ikke malt. For meg personlig ville det vært bortkastet tid og arbeid.

Dette maleriet har fått tittelen "Inspirasjonen", selv om andre helt sikkert vil oppleve andre ting med det. Og slik skal det også være. Et åndelig produkt som f.eks. et musikkstykke eller et maleri, får sitt viktigste budskap ikke nødvendigvis gjennom budskapet som komponisten eller penselsvingeren har lagt i det, men gjennom de følelsene eller budskapet som musikken eller maleriet vekker hos den som tar seg tid til å granske det. Siden dette maleriet har en bestemt forhistorie og siden det betyr noe spesielt for meg, skal jeg likevel røpe hva jeg selv la i det. 

Det kan lett oppfattes som et portrett av ei ung, vakker kvinne, der jeg har prøvd å fange inn hennes personlighet. Det er ingen gal fortolkning. Kanskje ganske treffende, men i større grad er dette maleriet et forsøk på å få grep på noe i meg selv; på hva som skaper inspirasjon hos meg. Og nettopp det er jo en viktig sak for en penselsvinger. For uten inspirasjon kunne jeg like gjerne tent et bål i hagen og kastet staffelier og alt av pensler og lerret på flammene.

Men nok om det. Her kommer det som fikk meg til å male dette maleriet slik jeg gjorde. 
  • Ideen. For kort tid siden traff to hendelser meg uten forvarsel. I løpet av knapt en time overbrakte to ulike venner - og helt uavhengig av hverandre - to vidt forskjellige budskap. Først et gledelig budskap som ga energi og inspirasjon. Deretter et trist som gjorde meg fortvilt. Etterpå fikk jeg ikke disse to motstridende budskapene ut av tankene. Å glede seg og være trist på en og samme tid, skaper bare mentalt kaos. Kanskje nettopp derfor dukket ideene til to ulike malerier opp i tankene: "Inspirasjonen" og "Fortvilelsen". Det de to ideene hadde til felles, var at de tok utgangspunkt i ansikter. Det viktigste speilet for menneskets følelser. 
  • Modell. Hvem som skulle være modell, så jeg også for mitt indre blikk. "Inspirasjonen" skulle males med utgangspunkt i en rødhåret ung modell som jeg tidligere har benyttet, og "Fortvilelsen" skulle males med basis i en tysk performance-artist jeg en gang hadde sett.
  • En enestående farge. Jeg har alltid latt meg inspirere av rødt. I fargeskalaen er rødt en av tre primærfarger (rødt, blått og gult) som ved å blandes på ulike måter kan skape absolutt alle andre farger. På den andre sida kan ingen andre farger skape rødt, blått og gult. Primærfargene - og herunder rødt - er altså helt unik!
  • Mangfold av betydninger. Avhengig av kultur, tidsepoke og bruksområde blir rødt assosiert med en lang rekke ting som f.eks. kjærlighet, kraft, erotikk, energi, mot, vilje, men også aggresjon, sinne, fare, strid og krig. At rødt forbindes med liv, vitalitet og blod er også kjent. Politisk brukes rødt gjerne også som symbol for bevegelser og partier på venstresida. Den historiske bakgrunnen for det finnes i blodsutgytelsene og ødeleggelsen av den sosialistiske Paris-kommunen i 1871, der rundt 25.000 "kommunarder" ble drept av franske soldater.  
  • Modell med mangfold. I tillegg til rødt hår, har den unge modellen en annen egenskap som vekker inspirasjon. Hun har stor bredde i uttrykksformer og kan derfor raskt uttrykke veldig mange sinnsstemninger. Min egen oppfattelse av nettopp det, er at hun dermed skaper en kort og effektiv vei mellom en ide, og til hvordan jeg kan se for meg ideen best uttrykt på et lerret. Og er ikke en slik modell inspirerende for en penselsvinger, så vet ikke jeg :)
Det fører for langt å gå inn på andre ting som gjorde at "Inspirasjonen" ble slik det ble. Vil bare nevne at det dels ble malt med kjappe og uvørne penselstrøk. Et uttrykk for at virkeligheten er nettopp kjapp, uvøren, omskiftelig og uforutsigbar. Et øyeblikk kan vi glede oss, for i neste stund å oppleve det motsatte, og omvendt. Ingen kjenner dagen før den er over, sier et gammelt ordtak.

Ja, kanskje maleriet egentlig burde hatt tittelen "Livet"? . . . . Nei, men det inspirerte meg faktisk til tanken om å male flere malerier i samme sjanger, og i en serie som skal hete "Livet". Med andre ord, inspirerte det meg også på den måten. Etter alt jeg nå har nevnt, var det altså bare en mulighet. Det var bare et navn som passet: "Inspirasjonen". . . . . og måtte den se på meg med ødselhet og velvilje i resten av mine levedager  . . . . .


"Inspirasjonen" (i serien Livet) eller "Portrett av Ingeborg Dybwad Ryeng", Jan R. Iversen, akryl på plate, 41 x 33 cm, 2014 ©


Ingen kommentarer: