Maleriet viser uskyldige mennesker som prøver å unnslippe krigens redsler? En ting er jeg imidlertid sikker på. Størstedelen av alle kriger startes av et fåtalls mektige, mens flertallets avmektige blir kanonføde og massakreres i de mektiges bestrebelser etter å berike seg selv eller styrke egne posisjoner . . . .
Med lover skal freden bygges
Så vidt jeg husker var det tanken på Alfred Nobel (1833 - 1896) en sen vårnatt, som utløste ideen til dette maleriet. Som kjent var Nobel svensk oppfinner og entreprenør, og mente at Norge var rett nasjon til å utdele hans fredspris.
Nei, jeg anklager ikke Alfred Nobel. Slett ikke. I hans tid var Norge en fredelig nasjon. Et land uten kolonier; en ikke-imperialistisk nasjon som mente at militære invasjoner i andre land og støtte til folkerettsstridige aksjoner, var forkastelige måter å løse konflikter på eller dominere andre på. Den gang og i mange år etter, mente vi at vold avlet vold, og at diplomati derfor var den rette veien å gå. I stor grad var vi en nasjon som kunne gjort Mahatma Gandhis ord til våre egne: "Den finnes ingen vei til fred. Fred er veien."
Eller vi kunne gjort Nelson Mandelas ord til våre egne: "Om du vil skape fred mellom deg og din fiende, må du forstå din fiende og finne løsninger sammen med din fiende. Da vil du oppdage at din fiende lett blir din partner for fred."
Dobbeltmoralens Norge
I dag følger ikke det offisielle Norge slike normer. Snarere støtter vi voldsbruk og brudd på folkeretten. Det siste er vår støtte til USAs bombing av syrisk territorium, uten at det foreligger noe FN-mandat eller en invitasjon fra Syria. Det er helt i orden å bryte internasjonale lover så lenge USA tar initiativet, blir dermed det underliggende budskapet fra "fredsnasjonen" Norge.
Det viktigste er å stoppe de islamske fanatikerne i IS, forsvarer politikerne seg med. De tror altså på president Obama, når han sier han vil ødelegge IS ? Kanskje tror vi andre også på han, til tross for at all erfaring og alle faglige analyser forteller oss at presidentens løfte er naivt og virkelighetsfjernt?
Obamas forgjenger i presidentembetet, George W. Bush, begrunnet sin krigføring i Afghanistan også med et løfte om å ødelegge fanatikerne i al-Qaida. Men i dag finnes det al-Qaida-grupper i minst 18 land rundt om i verden. Fanatikerne har altså økt, både i antall deltakere og antall organisasjoner især i Midt-Østen og Afrika. Men likevel fører ikke slike kolossale fiaskoer -- med sine utallige menneskelige tragedier og brudd på internasjonale lover -- til at USA lærer av sine feil, og endrer sin praksis. Historia viser snarere at de bare gjentar sine fiaskoer; gang på gang . .
Hvor mange år skal det ta før USA, Nato-landene og det offisielle Norge forstår at å gå til krig mot religiøse fanatikere, bare øker ekstremistenes oppslutning hos sivile og andre som også blir rammet av USA/Natos bomber og kuler?
En svært skummel verden
Hele situasjonen blir bare enda mer paradoksal, hvis det tas med i regnestykket at IS er et ektefødt barn av USAs krigføring i Irak i perioden 2003 – 2011. En krig som la Iraks statsinstitusjoner og store deler av infrastrukturen (veier, demninger, kloakkanlegg, etc.) i grus, og som dermed skapte et anarki som ga god grobunn for religiøse fanatikere som IS.
Samme anarki er også i utvikling i Libya, i kjølvannet av Natos bombing i 2011. En krig der "fredsnasjonen" Norge forøvrig fikk ros av USA for å være riktig flink og aggressiv, og der et like aggressivt Nato gikk langt utover sine fullmakter fra FN.
Jeg tror det var Johan Galtung som en gang sa at «USA er en overstadig beruset cowboy som raver rundt i verden, og prøver å løse både innbilte og reelle problemer med sine revolvere». Denne voldfikserte cowboyen bestemmer i dag Norges utenrikspolitikk og "forsvarspolitikk", samtidig som USAs parhest, et stadig mer ekspansjonslysten Nato, puster på glørne til mer krig, og nok en gang en krig utenfor Natos legitime mandatområde.
En krig som forøvrig kan bli menneskehetens siste krig . . . Den atomvåpenbaserte 3. verdenskrig og den siste verdenskrigen noensinne.
Man kan jaggu bli skyggeredd av mindre . . . . .
Syng! Wir fahren nach Serbia mit Bomben und Granaten!
Stolte nordmenn kjemper for Albaner'n og Kroaten
Vi sluntrer aldri unna, vi er lydige soldater
som tar vår tørn på maktens blodige teater.
NATO er vår gode venn, vår føringsoffiser,
vi tier når han sier "Go!", vi sier ikke mer.Syng! Wir fahren nach Afghanistan mit Bomben und Granaten!
Stolte nordmenn kjemper mot Taliban-prelaten
Fanger som vi tar i vår stolte kamps bravur
overlates kjekt og greit til CIA-tortur
NATO er vår gode venn, vår føringsoffiser,
vi tier når han sier "Go!", vi sier ikke mer.Syng! Wir fahren nach Libya mit Bomben und Granaten!
Stolte nordmenn bomber kjekt Libya-potentaten,
Vi sloss for landets frihet mot Gadaffys diktatur,
og overlater restene til gruelig tortur.
NATO er vår gode venn, vår føringsoffiser,
vi tier når han sier "Go!", vi sier ikke mer.Syng! Wir fahren zu Hause ohne Bomben und Granaten!
Stolte nordmenn går i kne for verdens-plutokraten
Uten skam vi står der i vårt eget paradis
deler ut med brede glis Nobels fredspris.
Hykleriet er vår gode venn, vår føringsoffiser,
vi tier når han sier "Go!", vi sier ikke mer.
"Fredsnasjonens sanne ansikt?", Jan R. Iversen, akryl på lerret, 46 x 55 cm, 2014 ©
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar