Skjønnhetens kamp

"Skjønnhetens kamp" kan som alle andre malerier tolkes på mange måter, og ingen fortolkning er feil. Det finnes ingen fasit.

Men hvis du kun oppfatter det som f.eks. ei naken dame som kanskje er i ferd med å reise seg eller som en vanlig aktstudie, kan jeg nevne at maleriet har sitt utspring i et spørsmål som har inspirert også andre motiver jeg har malt. Mange av dem i serien; "Europeisk dystopi". 

Spørsmålet er dette:   

• Hva skjer når natur og mennesker tvinges inn i ei virkelighet der menneskets verste egenskaper, som f.eks. grådigheten, får frie tøyler av samfunnets toppolitikere og lovgivere?

 
Hvis du ser maleriet i denne sammenhengen, kommer du kanskje fram til en annen fortolkning enn "en vanlig aktstudie" eller "kvinne i ferd med å reise seg"?  

For meg personlig er maleriet "Skjønnhetens kamp" like mye et kritisk blikk på indre tanker og forestillinger i oss selv, som et kritisk blikk på ytre strukturer og prosesser i miljøet eller verden rundt oss. Begge deler -- både egne tanker og ytre strukturer -- kan nok noen ganger sende både oss og "skjønnheten" på maleriet, ned i knestående.

Om vi velger å se maleriet, ikke ut fra personlige tanker og opplevelser, men ser det heller ut fra et samfunnsperspektiv, synes vi å leve i ei tid der folk er i opprør mot de tradisjonelle nyliberalistiske partiene og deres vanstyre av mange land i de siste 30 - 35 årene.

Folk synes å ha gått lei av at nyliberalistene betjener særinteressene til en styrtrik, global elite og deres multinasjonale selskaper framfor velgernes og samfunnets fellesinteresser. Lei at de framstiller seg som voktere av demokratiet, samtidig som de overfører stadig mer av sin (og dermed vår) makt til anonyme markedsaktører og overnasjonale, demokrati-tomme byråkratier som f.eks. EU, WTO og IMF. Lei deres bordtaler om fred og om hvor synd det er i flyktninger, samtidig som de gjerne deltar i nye militære overfall på andre land og utløsning av nye flyktningestrømmer, osv. osv. 

Etter avsløringa av Panama-papirene er også det følgende et godt eksempel på den politiske elitens dobbeltspill: I 2009 erklærte toppolitikerne i EU og verdens 19 mest innflytelsesrike stater slutten på alt bankhemmelighold. Selvsagt åpnet også norske nyliberalistiske toppolitikere sin versjon av liksom-krigen mot skatteparadisene. Det er 8 år siden. 

I dag vet vi at ingenting har skjedd og at antall penger i skatteparadis har økt med 25 % siden 2009. En fersk undersøkelse av Oxfam viser at den politiske og økonomiske eliten i Europa og resten av verden har lurt unna 7.600.000.000.000 dollar (eller 7.600 milliarder dollar) i ulike skatteparadis. Vi vet også at de som avslører slike ting for offentligheten, blir dømt av EUs domstoler. 

Jeg er ikke i tvil om at "Skjønnheten" snart kommer til å reise seg og sende eliten på dør. Hun har reist seg flere ganger tidligere i Europas historie, blant annet i 1789, 1848 og i 1917. Nå står 2000-tallet for tur. Kanskje er det like før hun kommer seg på beina igjen?   

"Skjønnhetens kamp", Jan R. Iversen, akryl på lerret, 45 x 38 cm, 2016 © (i serien Europeisk dystopi)