Synvis foran påbegynt maleri

Joda, innrømmer det gjerne. Det er mye jeg ikke skjønner her i verden. Her er noen eksempler:

• Astrofysikk. Visse statistiske analyser. Hvorfor alt vakkert gjør meg sentimental. Forelskelser. Hvorfor USA og Israel kan gjøre hva de vil uten å møte internasjonale sanksjoner. Fjortiser. Hvorfor noen nordmenn forakter sin egen kultur, men bare eeeelsker alle andre kulturer . . . og sist, men ikke minst; den norske kunstelitens oppfatning av hva som er kunst.

Det er med utgangspunkt i sistnevnte "umulig-å-forstå-område" at jeg har malt dette portrettet av en inspirerende kollega i penselsvinger-tradisjonen, naivisten Synvis Glinn Nordin. 

"Nordens Paris", Synvis Glinn Nordin, 1992

Et oppslag i avisa Nordlys av 6. juni 2014 kan fortelle dette om Synvis og hans malerier: 

• Synvis maler i den barnlige stilen som er blitt hans kjennemerke. Enkle figurer, sterke farger, skeive proporsjoner. Naivisme kalles det på kunstspråket.

• Synvis' bilder er både beundret og foraktet. Noen blar opp store summer for å kjøpe dem, gjerne før de er tørre. Andre avviser Synvis som "seriøs" kunstner. Men for de fleste er Synvis Glinn Nordin et ukjent navn. Han har aldri fått innpass hos gallerister med makt til å definere hva som er god kunst. Heller ikke i hjembyen er han ordentlig anerkjent.
  
  Jeg synes det er merkelig dette med anerkjennelse. Merkelig fordi naivismen allerede er en anerkjent malestil. Den så dagens lys på 1890-tallet med maleren Henri Rousseau, og kan sees som en form for umiddelbar og ureflektert oppfattelse av virkeligheten. Altså en måte å se virkeligheten på som ikke er styrt av ønsket om å være teknisk perfekt. 
  

"Sosialt samvær", Synvis Glinn Nordin, 19??

Når kunstneren slapp å ta hensyn til slike krav, mente man at malerens følelser og opplevelser, ville slå ut i full og ærlig / uforfalsket blomst. Altså ikke noe tilgjort. Kun en ærlig og redelig gjengivelse av virkeligheten slik kunstneren selv opplevde den. 

Ærlig talt! Jeg har STOR sans for slike begrunnelser og stilretninger i dagens kunstverden som ikke akkurat synes preget av uforfalsket ærlighet, men snarere av tilgjorthet, doble agendaer og rå kommersialisering. 

Ta f.eks. en av kunstelitens fremste idoler, Damien Hirst. Han kan slenge et avkappet kuhode på et gallerigulv og høste applaus fra eliten som stoooor kunstner. Hvis en slakter gjorde det samme, ville han blitt stemplet som vandal og bøtelagt av Mattilsynet. Men Hirst kan skvette maling på noen sneiper i et askebeger og vips! Plutselig er det blitt helt fenomenal kunst som verdens kunstelite henrykkes over. 

På Synvis-utstilling, høsten 2016 (Foto: Yngve Olsen Sæbbe)

Prøv selv. Legg fra deg en sko, ei slurvete tegning, ei brusflaske eller et par briller i et hjørne i et galleri for moderne kunst, og iaktta deretter det som skjer. Og vips! Du er blitt kunster. 

Disse få eksemplene synliggjør at oppfatninga av hva som er kunst, styres av usikkerhet og moter. Motene skapes i våre dager ikke av kunstnere, men av investorer som satser på ei kunstretning (som f.eks. Jeff Koon og Damien Hirst) av en enste grunn. De ønsker å tjene penger på den. Hva som er kunst synes i alle fall ikke å være avhengig av kvaliteten på det som stilles ut.

Er så kunstelitens krav om at det utstilte må følge tidas mote og at kunstneren bør være kjendis, ei god rettledning for oss andre om hva som er kunst? Selvsagt ikke. Problemet er også at det er særdeles vanskelig å skille mellom hva kunsteliten mener er kunst, og hva investorene mener er kunst. Det virker som de er skjønt enige i det meste. Men nå tilbake til mitt portrett av Synvis.

Som alt annet jeg har malt, kan også hans portrett tolkes på flere måter. I et annet innlegg på denne bloggen har jeg skrevet hva jeg mener om portretter og tolkninga av dem. Derfor skal jeg ikke gå inn på det her, men heller overlate tolkninga av Synvis-portrettet til deg og andre som ser det.

Synes du

"Selvportrett fra 1500-tallet", 2015, Jan R.

jeg har gitt Synvis ei merkelig påkledning, har du rett i det. Men valget av klær kan også sees ut fra at vi i dag lever i kunstens jernalder. I en av Europas kunstneriske gullaldre -- barokken på 1600 og 1700-tallet -- var denne klesdrakten helt vanlig . . . . . And hereby I rest my case

Det var forresten gjennom en studie av nettopp barokken, at jeg bestemte meg for hva jeg selv vil oppfatte som kunst; uavhengig av hva kunstelite og investorer måtte mene. Jeg ble da overbevist om at god kunst må tilfredsstille tre kriterier: avbilding, komposisjon og uttrykk.

Selvsagt har jeg ikke sett alle maleriene som Synvis har malt opp gjennom årene, men de jeg har sett, skårer på disse kriteriene. Og de skårer også, selv om jeg selv tar av meg brillene, ifører meg barokkens klesdrakt og framstår med et skeptisk blikk 😏 


"Synvis foran påbegynt maleri",  akryl på plate, 46 x 55 cm, 2016 ©

Eies av Synvis