Var man ung student ved Universitetet i Tromsø på slutten av 1970-tallet, var utestedet Prelaten like attraktiv som en oase for en karavane i ørken.Når man en fredagskveldetter og etter å ha stått i kø en halv time slapp inn over dørstokken, var man berget! Da visste man at livet hadde smilt til en fattig student med noen få hundrings i lomma, men med en livs-tørst som kunne fått Mack's Ølbryggeri til å gå med tredoble skift.Prelaten var et fatamorgana som hver fredags- og lørdagskveld viste seg å være virkelig. Prelaten var alt!-- Et psykologisk dop der man i noen velsignede timer kunne drukne angsten for en nær forestående eksamen.-- Et musikalsk univers der legendariske artister som f.eks. Cornelis Vreeswijk, Tobben og Ero, Ole Paus og Pussycats klemte seg inn på en minimalistisk scene.-- Et Platons Symposion der studenter, forelesere og forskere i fellesskap og via dialogens kraft prøvde å løste verdens store problemer.-- En kaotisk bystat der ymse venstre-radikalere fra AKP (m-l), SF, NKU, KAG, AIK, PAG, SUF, NKP, m.m. grupperte seg ved ulike bord og beskyldte hverandre for klasseforrædere og det som verre var.. . . og ikke minst - stedet der den rette i ens liv kunne befinne seg . . forutsatt at hun eller han hadde de rette meninger om politikk ;)Og midt i alt dette. Harald Ryel med sitt lune smil og frodige skjegg. Mange år eldre enn oss, men med en aura av ubestemmelig essens. En bohem? En filosof? En kunstner? En magnat?Da jeg traff min gode venn og penselsvinger-kollega Synvis Glinn Nordin like før påske, sa jeg at jeg følte å ha glidd inn i et nostalgisk hjørne. Sa at jeg hadde sett et foto av Ryel og hadde lyst til å male et portrett av han. . . . . Vel, som sagt - så gjort!"Harald Ryel og det ubestemmelige", Jan R. Iversen, akryl på lerret, 46 x 55 cm, 2016 © (Malt etter et foto av Ola Røe)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar