2. jun. 2019

Sulten på skjønnhet


En kveld i april 2019 mens jeg malte på et noe dystert, symboltungt motiv -- et av de motivene som bare må males -- ble jeg stående tafatt foran lerretet. Med senket hode og hengende armer, kan man gjerne si for å sette et billedlig uttrykk på følelsen som hadde truffet meg.

Et savn hadde meldt seg. En sult som en velfødt istervom som meg kun bør merke som en åndelig sult . . . . . sulten eller savnet etter skjønnheten. Motivet som hadde glidd inn i bevisstheten som svar på denne sulten, var et område i en botanisk hage jeg hadde vært innom på en av reisene mine i østerled. 

I Hvite-sjøen, sør om Kola-halvøya og vest om Arkhangelsk, ligger Solovki-øyene med det legendariske Solovki-klostreret. Det ble grunnlagt for nesten 600 år siden, i 1436, og har en historie som kan ta pusten fra alle kultur- og historieinteresserte. 

Det har vært gjennom alt fra overfall av svenskene på 1500- og 1600-tallet, vært samlings-sted for såkalte "gammeltroende" som motsatte seg en ny liturgi på 1600-tallet og blitt invadert av tsartropper. Videre har det opplevd angrep fra britiske fregatter under Krimkrigen på 1800-tallet og vært fangeleir i Josef Stalin-perioden på 1900-tallet. Klosteret kan nesten kalles Barentsregionens eller Nordens navle, hvis man skulle regne etter dramatiske begivenheter i historia.

Solovki-klosteret, foto: Алексей Задонский
Noen få kilometer fra klosteret ligger Solovki botaniske hage. Der tilbrakte jeg 3 - 4 timer etter å ha besøkt det store klosteret og fått en prat med en av munkene der. Han var ikke bare var full av ortodoks kristen kunnskap, men også kultur- og historiekunnskap. 

Besøket på den botaniske hagen ga også en opplevelse av kultur og historie gjennom sine ulike bygninger og anlegg, men i første rekke ble det en opplevelse av å være tett på en vakker og mangfoldig natur. 

Bygninger og anlegg vitnet om kultur og historie, mens naturens skjønnhet og mangfold viste seg med både kjente og ukjente vekster. Det gjorde at fotoapparatet kom i bruk. Da jeg kom tilbake på hotellet i Arkhangelsk ble det også tid til et par røffe penne-skisser i ei kladdebok. 

Der jeg stod bak staffeliet den kvelden i april 2019, var det kort mellom tanke og handling. Jeg lette gjennom bildearkivet og fant motivet som hadde dukket opp i bevisstheten. Dermed var det kort vei mellom ide og handling. Jeg la noen livlige farger på en ny palett og grep et nytt lerret. Det var på høy tid med et dypdykk i skjønnheten igjen. Og er du usikker på hva skjønnhet er, kan kanskje dette essayet, "Skjønnhetens magi", være til nytte? 

Hvis noen tror at en del av den botaniske hagen er nøyaktig slik jeg har malt den her, må jeg tilstå at jeg -- her som i de fleste andre tilfeller -- har tatt meg den frihet å endre naturen for å få den til "å sitte" på noe så primitivt som et lerret. For i direkte opplevelse er det ingenting som overgår naturen selv.  


"Skjønnhet i østerled", Jan R. Iversen, akryl på lerret, 73 x 60 cm, 2019 ©


Ingen kommentarer: