Har nettopp fullført et underlig maleri. Jeg gikk langs en skogsti. Det hadde regnet og ei lav høstsol dukket plutselig opp mellom trærne. Jeg stoppet. Hadde høstsola spilt meg et puss? Et lysets og skyggenes dans mellom grantrærne?
Da jeg trodde å ha funnet en logisk forklaring, ga jeg "synet" en tittel: "Venus avreise". Det avviker fra alt annet jeg har malt i det siste. Hører liksom ikke hjemme på et tidspunkt der jeg jobber med et mer abstrakt formspråk for å få fram mer komplekse meninger.
Den logiske forklaringa var at "Venus avreise" er ei oppfølging av tanker jeg gjorde meg i 2014. Den gangen jeg ble stående bare et par meter fra det berømte maleriet "Venus fødsel" på Uffizi-galleriet i Firenze.
 |
| "Venus fødsel", Sandro Botticelli, 1486 |
Venus var romernes gudinne for skjønnhet, kjærlighet og fruktbarhet, malt av Sandro Botticelli i 1486, og med hans store forelskelse, den gifte adelskvinna Simonetta Vespucci, som tenkt modell.
Uoverstigelige ulikheter i klasse, sivil status og økonomi gjorde at Botticelli aldri kunne bli annet enn avstandsforelsket. På samme måte som renessansens og Firenzes store dikter, Dante Alighieri, måtte han nøye seg med å betrakte sin forelskelse på avstand.
Helt siden 1970-tallet, da jeg som tenåring oppdaget Botticellis maleri i et oppslagsverk, har symbolikken, de mytologiske røttene, den tekniske utførelsen og tida det ble malt i, renessansen (ca 1470 - 1670), fascinert meg. Det samme kom også opplysningstida (ca 1670 - 1789), epoken som etterfulgte renessansen, til å gjøre.
Renessansen og opplysningstida
Begge epoker struttet av stor kreativitet, skaperkraft og vitenskapelig vekst på utallige områder. Noen av renessansens mest kjente foregangs-skikkelser var bl.a. Leonardo da Vinci, Dante, Michelangelo, Galileio Galilei, Francis Bacon, Rene Descartes, Cervantes, Machiavelli, Brunelleschi, Giordano Bruno og Magellan.
Samme nyskapende størrelser finner vi også i opplysningstida. Folk som bl.a. Isaac Newton, Shakespeare, Adam Smith, John Locke, Johann W. Goethe, Mihail Lomonosov, Moliere, Montesquieu, Voltaire, Immanuel Kant og Jean-Jacques Rousseau.
Men ingen av de to epokene -- fra ca. 1470 til 1789 -- er vel særlig ulik det vi kan regne som vår egen tid? F.eks. tida etter første verdenskrig og fram til i dag? Også i denne perioden kan det skiltes med intellektuelle giganter som fikk stor betydning for både forskning og samfunnsutvikling. Folk som f.eks. Albert Einstein, Sigmund Freud, Alan Turing, Alexander Fleming, John Keynes, Marie Curie, Karl Popper, Noam Chomsky og Steven Hawking.
Joda, ingen tvil om det, men finnes det likevel viktige forskjeller mellom de to tidligere gullaldrene og vår egen tid?
Vår tid -- kun framskritt?
Ingen tvil. Vår egen tid ligger på topp, når det gjelder vitenskap og teknologi. I rettferdighetens navn må det imidlertid sies at vi ville ikke nådd så langt innen medisin, romfart, genetikk, ingeniørkunst, osv., uten framskrittene som ble gjort i matematikk, vitenskapsteori og andre disipliner i renessansen og opplysningstida.
Hva så med det motsatte? Finnes samfunnsområder der vår egen tid skårer lavt sammenliknet med de to andre epokene?Stiller man dette spørsmålet i hvilken som helst forsamling, møtes man med hoderysting og uforstående blikk.
Troa på at vi europeere hele tida utvikler oss i rett retning; at vi lærer av tidligere erfaringer (som f.eks. de to verdens-krigene vi startet i det 20. århundre) og blir stadig mer logiske og rasjonelle, preger de fleste av oss.
Kanskje er grunnen at majoriteten av dagens europeere, samt etterkommerne til europeiske kolonialister i USA, er sterkt kulturelt belastet, sosialisert og/eller indoktrinert til å tro at vi er "Guds gave til menneskeheten"? At alle må høre på oss og underkaste seg vår vilje, fordi vi vet best, kan best og er bare snille og gode?
Forrige utenrikssjef i EU, Joseph Borell, beskrev i 2022 Europa som en vakker hage og at europeerne måtte ut i verden for å lære opp andre folk til å bli like siviliserte som oss europeere. Det var som å høre en moderne variant av ulike pavers og fyrsters korstogs-ambisjoner i middelalderen.I tillegg minner hans innstilling mye om kolonitida og Spanias, Portugals, Englands, Frankrikes, Nederlands og Tysklands ønske om å ville "sivilisere primitive folk" i Afrika, Asia og Amerika.
I disse bestrebelsene ble alt tatt i bruk. Til og med den kristne religionen ble kynisk tatt i bruk av de europeiske landenes herskerkaster for å legitimere slavebinding, utplyndring, overgrep og massakrer i utlandet.
Men den egentlige drivkrafta bak deres siviliserings-iver snakket man selvsagt ikke om. Den er for øvrig den samme som i vår egen tid; ønsket om å fylle egne statskasser og gi den økonomiske eliten økt fortjeneste og rikdom.
Den gang var det snakk om selskaper som deltok i bl.a. Det nederlandske Ostindia-kompani og Det britiske Ostindia-kompani. I dag finner vi den økonomiske eliten i form av globale oligarker som f.eks. Elon Musk, Bill Gates og Jeff Bezos samt gigantiske banker og investeringsfond som bl.a. Blackrock og Vanguard. Disse aktørene har for øvrig langt større innflytelse på dagens politikerkaste enn de forskjellige kompaniene, som stod sentralt fra 1600-tallet og langt inn på 1800-tallet, hadde på sine konger og politikerkaster.
Tilbake til vår egen tid, ønsker dagens utenrikssjef i EU, Kaja Kallas, at USA, Nato og EU skal stykke opp Russland i mindre deler, slik at landet blir enklere å bestemme over.
At slike ambisjoner vil utløse en tredje verdenskrig. En som som raskt eskalerer til en krig med atomvåpen som legger deler av Russland, hele Europa og deler av USA i radioaktiv aske, synes ikke å bekymre EUs fanatiske og totalt irrasjonelle utenrikssjef.
Det interessante er også at ikke en eneste kjeft på stortinget eller i regjeringskvartalet har opponert mot henne. Det sier også sitt om det intellektuelle nivået til vår tids norske topp-politikere. At noen fortsatt har tillit til og respekt for denne gjengen, er noe jeg selv anser som en av vår tids store gåter.
Tilbake til middelalderens ensretting og fanatisme?
Konklusjonen ligger snublende nær og er skremmende. Arrogansen, historieløsheten, etnosentrismen og fanatismen som stadig kommer til uttrykk på EU-nivå og blant fremtredende politikere i mange EU/EØS-land, er stikk i strid til kravet om rasjonalitet og andre viktige prinsipper som renessansen og opplysningstida ga oss. Ikke minst gjelder det viktige prinsipper for styrking av fred og gode relasjoner mellom ulike folk og nasjoner.
I 1648 kom f.eks. det historikere omtaler som "freden i Westfalen". Der trakk man den logiske konklusjonen at ingen nasjoner bør gjøre seg selv mer trygg, hvis det innebærer at nabonasjoner blir mer utrygg. Slike handlinger vil bare føre til en dynamikk som ingen tjener på fordi den gjør alle mer utrygge.
Å ignorere denne nær sagt evig logiske konklusjonen, er det samme som å legge godt til rette for ødeleggelse av normale relasjoner og handels-forbindelser samt for kapprustning og krig.
I vår tid ble og blir fortsatt denne gylne visdommen ignorert av bl.a. EU og NATO, som iherdig arbeider for å gjøre både Georgia og Ukraina til NATO-medlemmer, og dermed øke det russerne gjennom flere tiår mener vil redusere tryggheten for Russland. Derfor er dette sørøstlige området av Europa med Ukraina og Georgia, nå blitt episenteret der kriger lett kan eskalere til en 3. og utslettende verdenskrig.
Nettopp dette vitner godt om at vår samtid IKKE ligger foran renessansen og opplysningstida i rasjonalitet og logikk. Det vitner snarere om at vi har sunket ned i samme pøl av irrasjonalitet og fanatisme som preget store deler av middelalderen.
Riktignok ligger vår tid foran renessansen og opplysningstida på vitenskap og teknologi -- slik jeg var inne på ovenfor -- men vi ligger langt bak, når det gjelder logikk og rasjonalitet. Å iaktta møter i EU og NATO er som å iaktta irrasjonelle og fanatiske prester og munker som deltar på en middelaldersk autodafé.
Sett fra mitt eget ståsted er dette det sanne bildet av av den politiske herskerkasten i såvel Norge som i størstedelen av EU-landene. Vår tid er i så måte både primitiv og tilbakestående, og på ingen måte en verdig arvtaker etter renessansen og opplysningstida.
"Venus fødsel" og "avreise"
Da jeg i 2014 ble stående foran Botticellis berømte maleri, meldte mange tanker seg. En av dem var:
-- Tenk om Venus, gudinna for bl.a. viktige åndelige verdier som kjærlighet og kanskje også rasjonalitet, en gang i framtida forlater oss? Det ville blitt en uhyggelig og farlig verden. . . . .
Dessverre gikk det troll i ord.
2014 ble året der det USA-finansierte statskuppet i Ukraina fant sted, og der USA ved sin viseutenriksminister for Europeiske og Euroasiatiske spørsmål, Victoria Nuland, plukket ut hvem som skulle sitte i Ukrainas nye regjering.
I tillegg ble det året da Europas herskende politikerkaste forlot det meste som smakte av logikk og rasjonalitet, og åpnet døra tilbake til Europas mørke middelalder. I 2025 står den døra på vidt gap.
Vel bekomme.
"Venus avreise", Jan R. Iversen, akryl på lerret, 60 x 80 cm, 2025 ©
----- o ----- o ----- o -----
I en verden der krig stadig truer og der såkalte "ansvarlige" politikere driver med krigshissing, kriger og rasering av naturen, oppfordres alle freds-orienterte å melde seg inn i en freds-organisasjon. Bli med i arbeidet for fred og diplomati. Bli med før tida er ute.
Antikrigsinitiativet (AKI)
Fredsperspektiv (Trondheim)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar