Har nettopp fullført et underlig maleri. Gikk langs en skogsti. Ei lav høstsol dukket plutselig opp mellom trærne. Jeg stoppet. Hadde solas brå tilsynekomst spilt meg et puss? Et lysets og skyggenes dans mellom grantrærne?
Da jeg trodde å ha funnet ei logisk forklaring, ga jeg "synet" en tittel: "Venus avreise". Det avviker fra alt annet jeg har malt i det siste. Passer liksom ikke på et tidspunkt der jeg jobber med et mer abstrakt formspråk for å få fram mer komplekse tanker og sammenhenger.
Den logiske forklaringa var at "Venus avreise" er ei oppfølging av tanker jeg gjorde meg i 2014. Den gangen jeg stod bare et par meter fra det berømte maleriet "Venus fødsel" på Uffizi-galleriet i Firenze.
 |
| "Venus fødsel", Sandro Botticelli, 1486 |
Venus var romernes gudinne for skjønnhet, kjærlighet og fruktbarhet, malt av Sandro Botticelli i 1486, og med hans store forelskelse, den gifte adelskvinna Simonetta Vespucci, som tenkt modell.
Uoverstigelige ulikheter i klasse, sivil status og økonomi gjorde at Botticelli aldri kunne bli annet enn avstandsforelsket. På samme måte som renessansens og Firenzes store dikter, Dante Alighieri, måtte han nøye seg med å betrakte sin forelskelse på avstand.
Helt siden 1970-tallet da jeg som tenåring oppdaget Botticellis maleri i et oppslagsverk, har de mytologiske røttene, den tekniske utførelsen og tida det ble malt i, renessansen (ca 1470 - 1670), fascinert meg. Det samme kom også opplysningstida (ca 1670 - 1789), epoken som etterfulgte renessansen, til å gjøre.
Det bør også nevnes at Firenzes og Venezias handel med Bysants / Konstantinopel gjorde at de ble kjent med skriftene til arabiske lærde som f.eks. Al‑Farabi, Al‑Kindi og Ibn al‑Haytham. Dette bidro sterkt til at nettopp Firenze og Venezia ble renessansens fødested. I årene etter sprer renessansens ideer seg via handelsrutene til resten av Europa.
Renessansen og opplysningstida
Begge epoker struttet av stor kreativitet og vitenskapelig vekst på utallige områder. Noen av renessansens mest kjente skikkelser var bl.a. Leonardo da Vinci, Dante, Michelangelo, Galileio Galilei, Francis Bacon, Rene Descartes, Cervantes, Machiavelli, Brunelleschi, Giordano Bruno og Magellan.
Samme nyskapende størrelser finner vi også i opplysningstida. Bl.a. Isaac Newton, Shakespeare, Adam Smith, Francisco Goya, John Locke, Johann W. Goethe, Mihail Lomonosov, Moliere, Montesquieu, Voltaire, Immanuel Kant, Jacques‑Louis David, Ludvig Holberg og Jean-Jacques Rousseau.
Men ingen av de to epokene -- fra ca. 1470 til 1789 -- er vel særlig ulik vår egen tid? F.eks. tida etter første verdenskrig og fram til i dag? Også denne perioden kan skilte med intellektuelle giganter som fikk stor betydning for forskning og samfunnsutvikling som f.eks. Albert Einstein, Sigmund Freud, Alan Turing, Antonio Gramsci, Hannah Arendt, Hemingway, Alexander Fleming, Picasso, John Keynes, Samuel Beckett, Rosa Luxemburg, Albert Camus, Marie Curie, Karl Popper, Steven Hawking og mange flere.
Joda, liten tvil om det, men finnes det likevel viktige forskjeller mellom de to gullaldrene og vår egen tid?
Vår tid -- et framskritt?
Vår egen tid ligger definitivt på topp, når det gjelder vitenskap og teknologi. Hva så med det motsatte? Finnes det samfunnsområder der vår egen tid skårer lavt sammenliknet med de to andre epokene?Stiller man dette spørsmålet i nesten hvilken som helst forsamling, blir man møtt med uforstående blikk.
Troa på at vi europeere hele tida utvikler oss i rett retning. Herunder at vi har en politikerkaste som lærer av egne feil og som blir stadig mer logiske og rasjonelle, preger de fleste av oss. Dette til tross for at vi gang på gang har erfart det motsatte.
Eller kanskje er den egentlige grunnen at majoriteten av dagens europeere, samt etterkommerne av europeiske kolonialister i USA, er kulturelt belastet, sosialisert, manipulert eller indoktrinert til å tro at vi er "Guds gave til menneskeheten"?
At alle må høre på oss og underkaste seg vår vilje, fordi vi vet best, kan best og bare vil andre land og folk det beste?
Selv om vi dreper tusenvis av sivile og knuser landene deres til grushauger, er vi jo snille? . . . . .
Tross alt hjelper vi jo dem til å bygge landet sitt opp igjen, hvis de aksepterer myndighetene vi innsetter og som lar oss overta natur-ressurser, markeder og andre verdier i landet. Og forutsatt at de ødelagte landene også får lån fra Verdensbanken og giverland som Norge, til å betale vestlige entreprenører for å foreta gjenoppbygging etter våre ødeleggelser i vedkommende land. Det går så bra, det.
Forrige utenrikssjef i EU, den spanske politikeren Joseph Borell, beskrev i 2022 Europa som en vakker hage og at europeerne måtte lære andre folk å bli like siviliserte som oss europeere. Å lytte til Borell var som å høre en moderne variant av pavers og fyrsters korstogs-ambisjoner i middelalderen. Vi er Guds gave til verden og all verdens folk.I tillegg minnet hans innstilling skremmende mye om kolonitida med Spanias, Portugals, Englands, Frankrikes, Belgias, Nederlands og Tysklands ønske om å "sivilisere primitive folk" i Afrika, Asia og Amerika. Det var "the white man's burden", skrev den britiske forfatteren og koloni-forkjemperen, Rudyard Kipling, i 1899.
I disse siviliserings-bestrebelsene, som innebar å ta kontroll over stadig flere land og folk, markeder, handelsårer og naturressurser i verden, ble alt fra kuler og krutt til grove løgner og slesk propaganda tatt i bruk. Også kristendommen ble kynisk brukt av grådige europeiske herskerkaster for å legitimere slavebinding, utplyndring, overgrep og massakrer.
Prester, munker og andre som opponerte mot overgrep og grusomheter, ble i beste fall fjernet fra sine stillinger. Noen som f.eks. teologen António Vieira ble i tillegg landsforvist og stemplet som kjetter av den portugisiske inkvisisjonen.
I vår tid faller den 14 år lange forfølgelsen av Julian Assange inn i samme tradisjon. Han avslørte krigsforbrytelsene som USAs og deres "Koalisasjon av villige" stod bak krigen eller "sivilisering" av Irak (2003 - 2011). Å avsløre slikt, var og er tabu og kan selvsagt ikke tolereres.
"Siviliseringa" fortsetter og oppdragsgiverne er de samme
I kolonitida og offisielt i taler og massemedier fortalte den europeiske herskerkasten at de ville hjelpe folk i andre deler av verden. Det skulle skje ved å gjøre dem mer "siviliserte".
Den egentlige drivkrafta bak den altruistiske siviliserings-iveren var det få som snakket om. Det var tabu og bare sterke personligheter som f.eks. Mark Twain, turte å snakke høyt om det.
Britisk investor "siviliserer" India (1903)
Den drivkrafta er den samme i vår egen tid. Det er ønsket om å fylle egne statskasser og gi den økonomiske eliten i egne land økt rikdom. Også i vår tid er det tabu for den hykleriske europeiske politiker-kasten å "løfte på sløret", mens USA-senatorer og medlemmer av den økonomiske eliten som f.eks. Lindsey Graham, buser ut med sannheten: "It's all about money!"
I forrige runde med europeisk "sivilisering" bestod den økonomiske eliten av private selskaper og investorer som deltok i bl.a. Britiske Ostindia-kompani og Nederlandske Ostindia-kompani.
De trengte imidlertid gratis militær makt for å få klørne i "godbiter" rundt i verden. Mektige som de var, fikk de derfor politikerkasten i sine hjemland til å ta av statskassa og finansiere militære styrker for å hjelpe dem i "siviliseringa". Med andre ord samme oppskrift som i vår tid.I tillegg ble tusenvis av briter og nederlendere fortalt at de måtte gå i diverse kriger for å "tjene landet sitt". Om nødvendig ofre seg for en god sak, slik at de "halvnakne hedningene", som Winston Churchill kalte dem, kunne bli mer siviliserte og lydige. Som allerede nevnt ovenfor, var dette "the white man's burden", må vite.
I dag er det igjen blitt Vestens "byrde å sivilisere" verden, og især Russland og Kina og landene i BRICS som ikke lystrer alle ordrer fra Washington og Brussel. Men i motsetning til kolonitidas Ostindia-kompanier, etc. finner vi i dag den økonomiske eliten i form av globale oligarker som bl.a. Elon Musk, George Soros, Warren Buffett, Bill Gates og Jeff Bezos samt gigantiske vestlige banker (HSBC, JPMorgan Chase, m.fl.) og investeringsfond som bl.a. Blackrock, Vanguard og det norske oljefondet.
Disse kapitalsterke aktørene har enorm innflytelse og styring på dagens politikerkaste og medier enn kompaniene som stod sentralt fra 1600-tallet og til langt inn på 1800-tallet. Sammenlignet med dagens oligarker var deres gjennomslagskraft overfor konger, fyrster, presteskap og politikerkaster atskillig mindre.
Det gjelder selvsagt også spørsmål om hvor det bør begås statskupp, drives sabotasjer, sendes soldater, utløses kriger eller begås andre brudd på internasjonale lover. "Its' all about money!", som senator Lindsey Graham ærlig sier.
En annen "ærlig" figur er nåværende utenrikssjef i EU, den estniske politikeren Kaja Kallas, som mener at USA, Nato og EU må stykke opp Russland i mindre deler, slik at landet blir mer sivilisert og dermed enklere å bestemme over.
At forsøk på å realise slike ambisjoner lett vil utløse en tredje verdenskrig; en krig som vil eskalere til bruk av atomvåpen som legger deler av Russland og Vesten i radioaktiv aske, bekymrer tydeligvis ikke EUs totalt irrasjonelle utenrikssjef. Det er vanskelig å komme unna ordtaket: "De gale har det godt".
Det interessante er også at ikke en eneste kjeft på stortinget eller i regjeringskvartalet har opponert mot henne. Det sier også sitt om det intellektuelle og moralske bunn-nivået som vår tids norske topp-politikere ligger på. At mange nordmenn fortsatt har tillit til og respekt for denne banden, anser jeg for min del som en av vår tids største gåter.
Tilbake til middelalderens ensretting og fanatisme?
Konklusjonen ligger snublende nær og er skremmende. Arrogansen, historieløsheten, etnosentrismen og fanatismen som stadig kommer til uttrykk på EU-nivå og blant fremtredende politikere i mange EU/EØS-land, står klart i strid med kravet om rasjonalitet og andre viktige prinsipper som renessansen og opplysningstida ga oss.
Ikke minst gjelder det viktige prinsipper for styrking av fred og gode relasjoner mellom ulike folk og nasjoner. I 1648 kom f.eks. det historikere omtaler som "freden i Westfalen". Etter tiår med kriger, nedslakting og ødeleggelser trakk man en innlysende logisk konklusjon :
- ingen nasjoner bør gjøre seg selv mer trygg, hvis det innebærer at nabonasjoner blir mer utrygg. Slike handlinger vil bare føre til ei utvikling som ingen tjener på, fordi den gjør alle impliserte mer utrygge og dermed øker faren for krig.
Å ignorere denne nær sagt evig logiske konklusjonen, er det samme som å legge godt til rette for rasering av normale relasjoner og handels-forbindelser samt legge bedre til rette for kapprustning og krig.
I vår tid blir denne gylne visdommen fullstendig ignorert av bl.a. EU/EØS og NATO, som iherdig arbeider for å gjøre både Georgia og Ukraina til NATO-medlemmer, og dermed øke det russerne gjennom flere tiår har ansett som å redusere tryggheten for Russland, bl.a. ved å blokkere russernes tilgang til Svartehavet.
Dette er hovedårsaken til at dette sørøstlige området av Europa med Ukraina og Georgia, nå blitt episenteret der en 3. og utslettende verdenskrig står i fare for å bryte ut.
Og nettopp dette vitner godt om at vår samtid IKKE ligger foran renessansen og opplysningstida i rasjonalitet og logikk.
Snarere vitner det om at vi har sunket ned i samme primitive pøl av irrasjonalitet og fanatisme som en gang preget herskerkasten og vanlige folk i store deler av middelalderen.
Riktignok ligger vår tid foran renessansen og opplysningstida på vitenskap og teknologi -- slik jeg var inne på ovenfor -- men når det gjelder logikk, diplomati og rasjonalitet ligger vi langt bak. Å iaktta møter i EU og NATO er i dag som å iaktta ei forsamling av irrasjonelle, fanatiske og moralsk korrupte prester og munker i en middelaldersk autodafé.
Sett fra mitt eget ståsted er dette det riktige og sanne bildet av den politiske herskerkasten i såvel Norge som i størstedelen av EU-landene. Vår samtid er i så måte både primitiv og tilbakestående, og ingen arvtaker etter renessansen og opplysningstida. Europa har i dag topp-politikere som er farlig både for landene i EU/EØS og for seg selv . . . .
"Venus fødsel" og "avreise"
Da jeg i 2014 ble stående foran Botticellis berømte maleri, meldte mange tanker seg. En av dem var:
-- Tenk om Venus, gudinna for bl.a. viktige åndelige verdier som kjærlighet og kanskje også logikk og rasjonalitet, en gang i framtida forlater oss? Det ville blitt en uhyggelig og farlig verden. . . . .
Dessverre gikk det troll i ord.
2014 ble året der det USA-finansierte statskuppet i Ukraina fant sted, og der USA ved sin viseutenriksminister for Europeiske og Euroasiatiske spørsmål, Victoria Nuland, plukket ut hvem som skulle sitte i Ukrainas nye regjering.
I tillegg ble 2014 året da Europas herskende politikerkaste forlot det meste som smakte av logikk, diplomati, rasjonalitet og god etikk, og åpnet døra tilbake til Europas mørke middelalder. I 2025 står den døra på vidt gap.
Vel bekomme.
"Venus avreise", Jan R. Iversen, akryl på lerret, 60 x 80 cm, 2025 ©
----- o ----- o ----- o -----
I en verden der krig stadig truer og der såkalte "ansvarlige" politikere driver med krigshissing, kriger og rasering av naturen, oppfordres alle freds-orienterte å melde seg inn i en freds-organisasjon. Bli med i arbeidet for fred og diplomati. Bli med før tida er ute.
Antikrigsinitiativet (AKI)
Norge for Fred (en del av World Peace Council)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar