8. mars 2025

Postvannet i februar




Det begynte med et tilfeldig møte med en gammel kompis på et kjøpesenter. Etter den sedvanlige oppdateringa om venner og bekjente, spurte han.
-- Maler du bare dystre og skremmende motiver for tida?
-- Vi lever i en skummel verden. Hvorfor skulle jeg ikke male den? Er kanskje flukt fra virkeligheten det beste? 

Dagen etter var jeg ute i naturen på nordøya. Iskald vind og på et steinhardt, ruglete underlag av skare.
Bare dystre motiver?, tenkte jeg. Maler jeg bare det? Kanskje kan jeg ikke lenger male det vakre?

Ved Postvannet stoppet jeg. Tok et par foto og tegnet ei skisse som framhevet de kraftigste konturene. Mistet følelsen i fingrene på høyre hånd. Å ha gode hansker med seg gir en følelse av lykke i slike stunder.

På kvelden og dagen etter malte jeg "Postvannet i februar". Kanskje var det et forsøk på å bevise for meg sjøl at jeg fortsatt kunne male motiver som ikke var skremmende?

 

Torden fra pauker 

Blått i naturen. Toner i moll.
Beethovens "Skjebnesymfoni".
Dundrende pauker.
Prokofievs "Riddernes Dans".
Sinne! Dårlig skjulte kniver.

System Of A Down.
-- Still you feed us lies from the tablecloth!
Why don't presidents fight the war?Why do they always send the poor?
Æ går over vann på rugla skare.
Steinhardt. Glatt.
Fotfeste e dyrebart i vår tid. 
Æ går i en verden ruinert av politisk dumskap.
De har gjort krig, fanatisme og grådighet
til sin normalitet. 
Vår tids politikere. Farlig rugla skare.
Mentalt beinknekkende is.
Går vi på trynet, e det aldri deres feil.
Aldri!

Makteslaus.
Forakt e alt æ har igjen.

Riddernes Dans!

Brått e sola der. Dundrer knyttneven
gjennom skyene.
Gir meg en ørefik.
Gnistre av lys fyker.
Tenner håpet igjen.
Freden må ikke tape!
Gi aldri opp!







 

"Postvannet", Jan R. Iversen, akryl på lerret, 35 x 70 cm, 2025 © 

"Torden fra pauker", stuntpoesi, 2025

2. mars 2025

Vår tids Pandora


Mange av oss har lett for å flire av gamle myter, bibelske lignelser og folkelige fortellinger. Det bør vi ikke. Leser vi dem uten fordommer og med ettertanke, vil vi ofte oppdage at det ligger mye visdom i dem. 

Ta f.eks. Platons fortelling om "Narrenes skip". Den handler om hvordan vi har lett for å sparke beina både oss sjøl og gruppa eller samfunnet vi er en del av. Dagens dituasjon i Europa er et godt eksempel på det. Opp gjennom tida har derfor mange blitt inspirert av visdommen i fortellinga om "Narrenes skip", og i 2017 inspirerte den også meg til å svinge penslene. 

Fortellinga om Pandora har også sin visdom. Ifølge gresk mytologi var Pandora den første svikefulle kvinnen i verden. Hun ble skapt av smed-guden Hefaistos på ordre fra Zevs, den mektigste av alle gudene. Grunnen var at Zevs ønsket å straffe menneskene for å ha tatt imot ilden som Prometheus hadde stjålet hos gudene.

Av Olympens guder fikk Pandora bl.a. skjønnhet, oppfinnsomhet, vakre smykker og klær samt evnen til å forføre alle menn. Av g
uden Hermes -- som var heroldenes og forretningslivets gud -- fikk hun evnen til å manipulere, være dobbeltmoralsk, skamløs og ha en forrædersk natur. I parentes nevnes at i våre dager kan kanskje de store mediene oppfattes som vår tids herolder?

"Pandora" - J. W. Waterhouse 1896
Zevs hadde også en "gave" til Pandora. Det var ei vakker krukke eller eske som inneholdt all verdens onder og plager; heriblant sykdommer, sorg, vold, galskap, alderdom, død og alle dårlige egenskaper som f.eks. grådighet, hovmod, sinne, misunnelse, fråtseri og latskap. (Her ser man kanskje også opphavet til det som over 1000 år senere ble kristendommens sju dødssynder?)

Zevs ba henne ta vare på eska, men aldri åpne den. Gjorde hun det, ville de onde kreftene slippe løs og gi sorg og ulykke for alle mennesker.

Til tross for Zevs klare advarsel og Pandoras forsikringer, visste han at hennes svake karakter ville få henne til å svikte. Og riktig nok. Kort tid etter skjedde det. Hun åpnet eska og slapp dermed løs de onde kreftene.

Skremt av hva hun hadde gjort, lukket hun den raskt, men det var for sent. Bare et nokså lite onde var igjen i eska, "håpet". Siden det ble igjen i eska, kan det fortsatt gi menneskene styrke til å motvirke og dels tåle de øvrige ondene i verden.
Det viser seg at selv i møte med store utfordringer og lidelser, er håpet som regel til stede og kan gi oss styrke.

Visdommen er kanskje: stol aldri på mennesker med svak karakter? Eller kanskje i enda større grad: stol aldri på dobbeltmoralske og hykleriske politikere, politiske partier og politiske systemer?

----------- o ----------- 0 ------------ o -----------


I vår tid er kanskje håpet fortsatt i eska, men i mitt maleri er Pandora mye mer selvsikker, arrogant og mektig enn slik hun ble malt av engelske prerafaelitter som f.eks.
J. W. Waterhouse på 1800-tallet. Slik jeg har malt henne, kan man heller ikke være sikker på om vi har med ei kvinne å gjøre. Ei velkjent problemstilling i vår irrasjonelle tid der man opererer med opp til 65 ulike "kjønn", og med politikere som tjener hverandre mer enn sine egne land og folk.

I tillegg synes Pandora i vår tid å ha to medsammensvorne som hun ikke hadde, verken i den greske antikken eller i prerafaelittens tid på 1800-tallet. Hvem disse er, overlater jeg til din egen kunnskap og fantasi å finne ut av. Eller kanskje er de ikke hennes medarbeidere, men snarere hennes oppdragsgivere eller noe annet?

Som vi ser har også vår tids Pandora -- gjengitt i mitt maleri -- mistet sin skjønnhet og blitt et motbydelig beist. Kanskje skyldes det at hun selv -- motvillig eller frivillig -- er blitt en del av ondene hun slapp ut av eska?

For egen del vet jeg godt hvem vår tids Pandora er. Faktisk er det flere kandidater til den rollen.

Har du selv funnet ut hvem som er din Pandora eller Pandoraer?

                

"Vår tids Pandora", Jan R. Iversen, akryl og tusj på lerret, 61 x 50 cm, 2025 ©

 

 

5. feb. 2025

Håpefull vår


Våren nærmer seg. Derfor et vårlig landskapsmaleri til tross for at jeg i skrivende stund stort sett bare maler på andre motiver. Slike ting som politikk, sosial ulikhet, massemedia, dobbelmoral, økonomi, maktforhold, etc. Da går det gjerne i surrealistisk og abstrakt stil, og penselen suppleres med andre "reskaper" for å få fram stemninger som vanskelig kan formidles i en realistisk stil.

Denne vridninga i retning av det abstrakte meldte seg omtrent for et år siden. Maleriet "Sjokket", malt våren 2024, var kanskje det som for alvor gjorde meg bevisst på denne dreininga i uttrykk og stil? 

Maleriet ovenfor, "Håpefull vår", er i så måte et unntak fra det som ellers opptar meg for tida. Det unektelig nok et landskap. Ingen tvil om det. Pent eller lite pent, et landskap er det uansett. Eller kanskje er det noe mer enn det? Se nærmere på det.

Et landskap eller en verden som forhåpentligvis går mot våren i "det store". Samtidig avslører denne prosessen tragedier som har skjedd i "det små". Ennå et goldt landskap etter en streng vinter som blottlegger at mange små og store liv har bukket under. Knekte greiner, ødelagte trær, etc. Håpet er at det varmen i horisonten snart vil fortrenge kulde og mørke. At trær og vekster som bukket under blir erstattet av nytt liv.

Lars Hertervig "Gamle furutrær", 1865
Sett på denne måten er "Håpefull vår" ikke "bare" et landskapsmaleri, men kan også symbolisere en helhet som har med samfunn og verden å gjøre?

Tenk litt på det neste gang du ser et landskapsmaleri. Er det "bare" et landskaps-maleri, eller er det også noe mer?

Kanskje hadde maleren også andre tanker i hodet som ble malt inn i landskapet? Kanskje kan det tolkes også på andre måter enn det vi umiddelbart ser? Hva kan det i så fall være? Og hvorfor?

Med ujamne mellomrom besøker jeg ulike kunstmuseer i Europa. Det har gjort meg overbevist om at mange landskapsmaleri er mer enn "bare" landskapsmaleri. Malerne har ofte lagt inn sin opplevelse av verden -- i det store og/eller i det små -- i dem. Lars Hertervigs "Gamle furutrær" fra 1865 synes jeg er et godt eksempel på det.

 

"Håpefull vår", Jan R. Iversen, akryl på lerret, 65 x 54 cm, 2025 ©

 

 

6. jan. 2025

Eventyr for voksne barn



Du tror ikke på troll? Vel, selv tror jeg på troll. På sett og vis. Jeg gikk iallefall rett på disse en sein kveld på Kvaløya i 2024. En kjølig, vindstille høstkveld der også fugler og dyr var helt stille. Kanskje fordi sola lå bak horisonten og ga himmelen en illevarslende, skummel glød?

Både trollene og jeg frøs fast i bevegelsene da vi ble vàr hverandre. Jeg for min del av forundring, fryd og kanskje litt skrekk? 

Vel, uansett -- vet du ikke noe om troll eller tror at troll ikke finnes, kan jeg forsikre deg at de finnes. Derfor bør du i det minste vite et par viktige ting om troll. Jeg tror de fleste mennesker i verden, og især vi enfoldige og hjernevaskede nordmenn, vil ha nytte av det. Er du klar for det? 

Det første vi bør vite er at det finnes to kategorier av troll, hykler-troll og skogtroll. Skog-trollene kjenner vi allerede fra norske folkeeventyr. Ofte fabelaktig illustrert av
Theodor Kittelsen og Erik Werenskiold.

Skogtrollene

Mens hykler-trollene -- som jeg kommer tilbake til nedenfor -- er i slekt med gammel-Erik og hans oldemor, og er sterkt representert i de fleste land i Europa,) i EU i Brussel og i det amerikanske senatet, er skogtrollene urnorske og i slekt med Dovregubben. Ja, du vet han troll-sjefen i Henrik Ibsens skuespill om slabbedasken Peer Gynt.

"Skogkongen", Jan R. Iversen, 2022
I motsetning til hykler-trollene, som går i dresser og drakter og tjener masse penger, er skogtrollene ofte fattige og kledd i dyreskinn, busker, mose og lyng.

Noen skogtroll har riktignok gull og sølv i "Berget det blå", men det framgår aldri av skatteligningene. I så måte er de nokså lik hykler-trollene. I skatteligningene eier de fleste hykler-trollene heller ikke nåla i veggen. Og har de ei nål, bruker de den som regel til å punktere valgløfter med. 

I parentes nevnes at "Berget det blå" ikke må forveksles med Høyres Hus, sentralstyret i FrP eller AP, NRK eller avisene i Akersgata. Tvert om sikter "Berget det blå" mer til underjordiske bopeler i Norges store og lange fjellheim.

Videre ser hykler-trollene ofte ut som vanlige folk, mens skogtrollene er veldig ulik oss vanlige mennesker. Ofte er de mye større enn oss, lukter av myr og jord, er lite ansiktvakre og har en lei tendens til å ta jomfruer og prinsesser med seg inn i "Berget det blå". Men det var helst i tidligere tider, da det ennå fantes jomfruer og da prinsessene var noenlunde tilregnelige og normale.    

"Skriket i naturen", Jan R. Iversen, 2022
Skogtrollene kan heller ikke måle seg i veltalenhet med de glatte og moteriktige hykler-trollene som har tatt mange kurs i veltalenhet og retorikk. Som regel grynter bare skogtrollene.

Men her må vi ikke la oss lure, for hvis vi analyserer uttalelser fra skog- og hykler-troll, vil vi fort oppdage at uttalelsene ofte er like meningsløse, stupide og irrasjonelle. Som allerede nevnt er troll svært dumme, uansett om de er skog- eller hykler-troll.

 Hykler-troll er mestere på løgn og bortforklaringer
Ta f.eks. uttalelser som at ACER og u
tenlands-kabler ikke fører til dyrere strøm. Uttalelser som hykler-troll fra ulike tradisjonelle partier har hevdet gjentatte ganger. I dag vet vi at det bare er løgn og oppspinn.

Eller ta f.eks. uttalelsen "våpen er veien til fred" som et annet norsk hykler-troll gjerne brisker seg med. Hvor mange mennesker og hvor mye natur og miljø et slikt standpunkt åpner for å utslette, bryr verken dette eller andre moralsk råtne hykler-troll seg om.

Uttalelsen om at "våpen er veien til fred" er med andre ord like irrasjonell som et snørrete grynt fra et skogtroll, og like ondskapsfullt som når et skogtroll brummer; "jeg lukter kristen manns blod" og deretter setter seg som mål å spise det arme mennesket.


Men nok om det. La oss nå gå over til den andre kategorien av troll. 
 

Hykler-trollene 

Denne troll-kategorien består i stor grad av nasjonale og internasjonale karriere-politikere og topp-byråkrater på statsnivå. Som kjent er karriere-politikere slike som aldri har gjort noe annet i livet enn å drive politikk, og som derfor kan lite og ingenting om andre ting som f.eks. livsvilkårene til vanlige folk.

I det hele tatt kan de lite om det meste. Den kunnskapen de eventuelt har ervervet seg, har de som regel karret til seg på et universitet med sovende sensorer, eller på politiske seminarer og konferanser sammen med andre norske og vestlige hykler-troll. Der har de lært det samme og blitt enige om det meste, på tvers av nasjonalitet og parti-tilhørighet.

Se "Agenda 2030"

Slik har de norske og utenlandske hykler-trollene fått en felles trosbekjennelse eller ideologi. Den går ut på at hykler-trollenes egentlige oppdragsgivere (vestlige oligarker, store amerikanske banker og investeringsfond, etc.) til slutt skal eie eller bestemme over alle naturressurser, markeder, transportårer og nasjoner i hele verden. Kort sagt; hykler-trollene ønsker seg en unipolar globalisme der de bestemmer alt i tett samarbeid med gigantiske investorer som på sin side eier alt.

Dette er hykler-trollens store mål, og for å oppnå det har de bl.a. EU / EØS, IMF, Verdensbanken, NED, USAID, vestens hemmelige tjenester, mange store medier og NATO som viktige redskap. De går til og med så langt at de annullerer demokratiske valg, hvis de ikke liker utfallet. Dessuten har de bestemt at vi vanlige folk ikke skal eie noe som helst, men være fullstendig prisgitt hykler-trollenes disposisjoner og den økonomiske grådigheten til deres oppdragsgivere, dvs. global bank og finans.

Nesten uansett hvilket tradisjonelt parti hykler-trollene jobber for, er de enige om det. De elsker tanken på unipolar globalisme siden det også gir dem gode karriere-utsikter. Uetiske og moralsk fordervet som de er, "selger de gjerne sin sjel" for en godt betalt jobb i internasjonale organisasjoner, hvis de skulle bli lei av sine egne land. Eller hvis de opplever at befolkninga avskyr dem så intenst at de risikerer å miste makt eller stilt for retten.

Nå vil selvsagt noen troll-skeptikere innvende at troll ikke har noen sjel. Onde skapninger som troll og andre underjordiske mangler sjel, vil de si med referanse til bl.a. folketro og hellige skrifter. Og det har de selvsagt helt rett i.

"Dårekisten", Jan R. Iversen (2022)
Men da må vi minne troll-skeptikerne om at troll -- som tidligere nevnt -- er svært dumme. Derfor tror disse narsissist- eller hykler-trollene ofte at de har en sjel, og det holder for dem.

De har nemlig som regel at de ikke trenger å vite noe sikkert om verden. Det holder å ønske, tro og anta. De liker bare kunnskap som passer med det de selv allerede mener. Det viser de såvel i innenriks- som i utenrikspolitikken.

Uansett viser de demokrati-ødeleggende, kunnskaps-fiendtlige og selvsentrerte ambisjonene til hykler-trollene, at de
er moralsk skamløse og blottet for etiske dyder. Slike ting pynter de seg bare med i bordtaler og for å føre velgere og andre bak lyset.

Hva sier du? Tror du ikke det? Vel, bevisene ligger jo der. Du finner dem stadig i deres ugjerninger, løgner, kynisme, dobbeltmoral og hykling.

Uffda, sier de, kom vi skade for å svindle på skatten, drite i våre egne valgløfter, lyge for velgerne, prioritere EU framfor Norge,
jukse på mastergraden, vedta ting vi aldri tok opp med velgerne, tyne vår egen befolkning med enda flere avgifter, ødelegge norsk natur og miljø med vindturbiner og gruvedrift på havbunnen, undergrave norsk suverenitet og grunnloven, subsidiere miljø-spekulanter, finansiere kriger og terrorister rundt i verden med penger vi kunne brukt til å forbedre livet til svakt stilte i Norge? . . . . . . . Og kom vi virkelig også i skade for å beordre bombing og dermed drap på tusenvis av mennesker i Libya i 2011?

Uffda. Det var da ikke meninga, sier de. Og like etter de har sagt det, gjerne på radio og TV og i beste sendetid, er de i full gang igjen som om ingenting var hendt. Det er som allerede nevnt ovenfor. Verken skog- eller hykler-troll eier moral.

På toppen av det hele er hykler-troll skamløst frekke. De simpelthen forlanger at vi skal tro på dem. Gjør vi ikke det, stempler de oss som populister og til og med høyre-ekstremister. Og det til tross for at minst 95% av oss er klare anti-fascister og anti-nazister.
 
"Krigshisseren", Jan R. Iversen (2022)
Derimot har hykler-trollene selv ingen problemer med å menge seg med og finansiere aktivitetene til nynazister, jihadister, sionister og andre ekstremister i f.eks. Moldova, Georgia, Ukraina, Syria, Palestina og Thailand.

Men når ekstremist-vennene deres blir ubehagelig synlige på TV eller i aviser der de vifter med naziflagg, heil-hilser med strak arm, skjærer hodet av folk med en annen religiøs tro eller gjennomfører industrielle massakrere på sivile i Gaza, vil hykler-trollene helst ikke snakke om det. Og deres venner i mediene fjerner eller sensurer gjerne tidligere artikler som viste sannheten. Forståelig nok. De er jo også hyklere og gode venner med de politiske hykler-trollene. Det bør vi heller aldri glemme.

Men dessverre stopper det ikke der. For å føre oss ytterligere bak lyset leke-sloss hykler-trollene -- gjerne så busta fyker -- foran hvert parlamentsvalg i Europa, Australia og Nord-Amerika. På den måten prøver de å innbille befolkninga at de lever i et reelt demokrati og kan velge mellom ulike partier med ulike politiske standpunkt.

Men når valgene er over, viser det seg alltid at hykler-trollenes partier er enige om alle viktige ting. Det være seg EU, EØS, NATO, ACER og slike byråkratiske organer, eller om det å finansiere kriger, statskupp i andre land eller kreve at resten av verden skal godta hykler-trollet i Washington som verdens diktator. Som tidligere nevnt vil de ha unipolar globalisme. Koste hva det koste vil!  

(Munchen security conference 2020)
Uansett hvilke tradisjonelle partier vi stemmer på ved parlamentsvalgene hvert fjerde år, og hvilke av dem som danner regjering, blir politikken den samme. Altså "same shit - just different wrapping".

Slik har hykler-trollene systematisk undergravd demokratiet i sine land siden tidlig på 1990-tallet. De har nemlig ikke slike mål som f.eks. fred i verden, et fungerende demokrati eller å ivareta sitt land eller sitt folks interesser og velferd.  

Tvert om har de siden tidlig på 1990-tallet hatt hverandre og sjefs-trollene i Brussel og Washington som oppdragsgivere. Det bekreftes årlig av det vi en sjelden gang får vite om deres møter i bl.a. World Economic Forum, Trilateral kommisjonen, Atlanterhavskomiteen og Bilderberger-gruppen. Her samordninger de seg og blir enige om neste trinn i sine ødeleggelser av nasjonalt demokrati og offentlig velferd for vanlige folk.

De fanatiske hyklertrollene mener nemlig at statsbudsjettene skal brukes til å oppnå
unipolar globalismegjennomføre de kriger som det måtte kreve, samt overføre nasjonale verdier og naturressurser til gigantiske amerikanske investorer som f.eks. Black Rock, State Street og Vanguard

Det aller viktigste vi bør vite

Etter det som er nevnt ovenfor, går jeg ut fra at du nå forstår at det finnes to typer troll. Derfor avslutter jeg med å avsløre hvilken troll-kategori som er farligst for oss mennesker. Det er nemlig den andre viktige tingen du bør vite om troll. I motsatt fall kan det gå deg og dine etterkommere riktig ille. Ja, det kan sågar gå hele verden riktig ille.

Du har sikkert gjettet det allerede.
Det aller viktigste å vite er at skogtrollene ikke er onde og farlige for nasjoner, demokrati, folk og natur. Hykler-trollene er derimot ekstremt farlige i denne sammenhengen og i alle andre sammenhenger!

Riktignok kan skogtroll slumpe til å ete ei ku eller et par sauer på utmarksbeite, og selvsagt også et og annet menneske. Men ofte er det jo menneskets egen feil. For hva har vel vi å gjøre ute i skogen seint på kvelden? Komme vraltende med våre store mager og svære lår, i dårlig kondisjon og kanskje også med sjokolade og potetgull i ryggsekken . . . . Og så forventer vi liksom at skogtrollene bare skal la slike lekkerbiskener passere? Sånn helt uten videre?

Nei -- hvis blir vi slått ihjel og spist, har vi selvsagt bare oss selv og vår manglene troll-kunnskap å takke. Det er jo for å bøte på nettopp denne kunnskapsmangelen at jeg har skrevet dette blogg-innlegget. Du skjønner vel det?

"Når blinde leder", Jan R. Iversen (2023)
Hykler-trollene på sin side, er ikke bare farlige for buskap og for enkeltmennesker på skogstur, men for hundretusener, ja millioner av mennesker rundt i hele verden.

I så måte er deres ondskap og dumskap også millioner ganger større og verre enn det simple skogtroll kan briske seg med. Bare i de siste tiåra har hykler-trollene i Europa og Nord-Amerika direkte og indirekte stått bak drapene på mange millioner mennesker i bl.a. Irak, Afghanistan, Libya, Ukraina, Palestina og Syria, og forårsaket enorme ødeleggelser på infrastruktur, natur og miljø. De er rett og slett en fare for alt liv på jorda.

De pøser ut våpen, vedtar sanksjoner og avviser diplomati og forhandlinger. Ingen må sette seg opp mot dem. Da blir det undergraving, statskupp eller krig! De bare vil og skal kontrollere hele verden! Unipolar globalisme! Verdensherredømme. De insisterer på det!

Derfor skrur de også ned på alle velferdstilbud til befolkninga i sine egne land for å kunne finansiere sin ondskap med enda flere drap og ødeleggelser rundt i verden. Det er også grunnen til at 80% av nasjonene i resten av verden begynner å bli fly forbanna på de vestlige hykler-trollene. Den globale situasjonen kan derfor bli farlig, og nye kriger kan dessverre ligge like om hjørnet. Ikke minst fordi de farlige hykler-trollene er fanatikere i sitt krav om
unipolar globalisme!

Konklusjonen er derfor at du ikke trenger å være redd for skogtroll. Egentlig er de helt ufarlige og finnes bare i fantasien vår. Hykler-trollene finnes derimot i virkeligheten, og de må vi virkelig passe oss for og aldri tro på sånn uten videre.

Og det gjelder også de av oss som er blitt kraftig hjernevasket og fortsatt tror at vestens hykler-troll alltid er gode og snille, mens alle andre troll i verden, hykler-troll såvel som skogtroll, alltid er onde og slemme. Alltid og uten unntak! Ingen nyanser. Verden er svart-hvit! Og slik tenker vi fordi NRK, VG, Aftenposten, Dagbladet og hykler-trollene selv har sagt det . . . . . . Så da er det vel sant?  

Så hva sier du selv? . . . .

Hva? Sier du at du ikke tror på eventyret mitt? Ja, ja - greit nok det. Da kan du jo bare fortsette å tro på eventyret til hykler-trollene . . . . . . . . . og "snipp - snapp - snute" er vi snart alle sammen ute?


Ønsker alle som følger med på denne bloggen et godt og fredelig nytt år. 

 

"Skogtrollene på Kvaløya", Jan R. Iversen, akryl på lerret, 61 x 50 cm, 2024 ©

 

Er du ikke allerede med i en fredsorganisasjon, kan det være et godt nyttårsforsett å melde seg inn i en.

 

 

1. des. 2024

Et streif av lys


I disse dager går mange i Norge inn i adventen der vi gjør våre små og store forberedelser til julehøytida. I alle fall de av oss som har forankrig i tradisjonell norsk og kristen kultur.  

-- Du må male nokken fjøsnissa til jul, minnet min gode venn, folkemaleren Synvis Glinn Nordin, meg om. Du har malt så mange alvorlige bilda i det siste. Bilda med krigshissera, krigsprofitøra og gale politikera. Viktig å få det ut, men man kan jo bli nervøs av sånt. Pass på hauet ditt.

Joda, tenkte jeg. Synvis har rett. Enhver ting til sin tid, og dessuten er jo det å male fjøsnisser blitt en del av mine egne juleforberedelser. Ikke bare fordi slike malerier bidrar til å sette meg i julestemning, men også fordi det er mitt bittelille bidrag til å holde et ekte norsk kulturikon i live. Fjøsnissen er på sett og vis ei motgift mot stadig mer amerikanisering og kommersialisering der julas fredsbudskap og etiske budskap blir borte i overfladisk fjas, stress og pengejag. 

Med det som utgangspunkt malte jeg årets fjøsnissemaleri: "Et streif av lys".

Uansett hvor mange moralsk råtne og fanatiske karrierister som åler seg inn i Europas parlamenter og regjeringskontorer, og uansett hvor mye fattigdom, krig, miljø-ødeleggelser og elendighet de skaper for å tjene sine samfunns-undergravende ideologier, finnes det alltid streif av lys.

Alltid noe å bygge fornyet optimisme på. Alltid noe som kan tvinge mørket på defensiven. Å aldri miste troa på framtida, er også en sentral del av julas budskap. 

Ønsker alle besøkende på bloggen ei fin adventstid og ei fredelig, god jul.

 

"Et streif av lys" (Julegrøten), Jan R. Iversen, akryl på lerret, 40 x 30 cm, 2024 ©

 

 

26. nov. 2024

Tromsøutstillinga 2024


Utstillinga ble planlagt, produsert og arrangert av ei prosjektgruppe bestående av: Kristin Josefine Solstad, Kai Mørk Mortensen, Eva Skulgam, Jan R. Iversen og Hanne Synnøve Nilsen. Solstad og Mørk Mortensen tok seg av kurateringa.

Også i år ble det en god del forarbeid. Mange timer gikk til møter i prosjektgruppa og til oppfølging av møtene . . . og det vi ikke kom fram til da måtte tas under veis. Mye måtte ordnes på mail, telefon, sms og messenger. Alt på fritida og i ferier.

Eva, Hanne, Kristin og Jan under tilrigginga
Siden vi hadde utstyr og erfaring fra utstillinga i 2023 gikk imidlertid det meste på skinner. Herunder plan for disponering av utstillings-lokalet, markedsføring av utstillinga, invitasjoner til kunstnere, avtale med kunstnere, ordninger og avtaler for frakt av kunstverk og søknader til potensielle sponsorer, inkl. utforming av sponsoravtaler.

I april 2024 ble det så sendt ut Åpen invitasjon (Open Call) med søknadsfrist 17. mai. Avgrensinga for deltakelse var Tromsø kommune og nabokommunene. I alt kom det inn 55 søknader.

Kunstkomiteen juryerte søknadene i juni der 35 kunstnere ble antatt med et til to verk hver. Dermed ble Tromsøutstillinga 2024 (3. okt. - 26. nov.) gjennomført med i alt 43 kunstverk i form av maleri, skulptur, vegg-installasjon, foto, tekstil og trykk. Samtlige kunstverk finner du på hjemmesida til Kunstsentralen Nord.

Utstillinga ble støttet av "Samfunnsløftet" - Sparebank1 Nord Norge, Tromsø Kommune og Odd-Berg gruppen.


Et par hundre mennesker deltok på åpninga av utstillinga, og i løpet av utstillingsperioden (3. okt. - 26. nov). ble utstillinga besøkt av rundt tusen personer. I tillegg kommer en god del av det publikumet som kikket innom Galleriet og utstillinga på vei til forestillinger i Storsalen.

Åpningsdagen 3. okt.

 
Åpningdagen 3. okt.

Samtlige kunstverk som ble vist på Tromsøutstillinga 2024 finner du på hjemmesida til Kunstsentralen Nord
Utstillerne stiller opp for gruppefoto

Går ting etter planen blir det kanskje ei Tromsøutstilling også i 2025? Men siden Kulturhuset ikke lenger vil tillate ei salgsutstilling som Tromsø-utstillinga, må vi enten gjennomføre 2025-utstillinga uten salg, og dermed med fare for å miste attraktivitet og interesse blant mange kunstnere.

I tillegg vil da behovet for sponsorer øke siden prosjektgruppa ikke kan forvente at deler av salgsinntektene går med til å dekke kostnader som påløper utstillinga. Eller vi må bruke deler av 2025 til å søke om midler og sponsorer slik at vi kanskje får råd til å leie en annen egnet utstillingsarena til erstatning for Kulturhusets "Galleriet"?

Kort sagt. Tromsøutstillinga for 2025 henger i en tynn, tynn tråd.

 

 

3. nov. 2024

Overraskelsen (Tatt i gjernings-øyeblikket)



-- "Det var fanden til motiv." Min malerkollega dro seg i øreflippen og gikk nærmere maleriet. Gransket det.

--"Arkeologisk utgraving i en ørken? . . Av alle ting en ufruktbar ørken! . . . I grålysninga? . . . Mennesker eller noen blå utenomjordiske graver fram ulike gjenstander? . . . I bakgrunnen noen digre veltete statuer? Gamle keisere, kanskje? Og der i horisonten. En svær klovn og en potet?. . . . Eller et brød?

Han snudde seg mot meg. "Brød og sirkus?" 

-- "Du treffer godt", sa jeg. "Dette surrealistiske motivet dukket opp da jeg tenkte på likhetstrekk mellom vår tid og forrige århundre. Kanskje især med tanke på mellomkrigstida, tida mellom 1918 og 1939, i Tyskland og Italia."

-- "De har et slags hørselsvern? . . . og de fleste er uten pupiller . . Blinde . . . . med vidåpne øyne?"

-- "Ja, er ikke det underlig?", humret jeg. "Kanskje representerer de noen norske politiske partier . . . . eller land i Europa . . . eller en slags sammenslutning av land?"

-- "Og aller lengst bak der i horisonten? Bak sirkuset og brødet -- en enorm sandstorm som kommer inn?"

-- "Ja, kanskje det. Man kan jo lure på hva den symboliserer"

Så langt praten mellom meg og en kollega av penselen. Kun ved å beskrive hva han så, traff han svært mye av det som hadde fått meg til å male dette motivet. En surrealistisk gjengivelse av det som skjer i Europa for tida.

Men hva som skjer, hva som er årsakene til det og hva som kan bli resultatet, overlater jeg til betrakterne å finne ut av.


"
Overraskelsen" eller "Tatt på fersken", Jan R. Iversen, akryl og tusj på lerret, 80 x 60 cm, 2024 ©

 

 ---------- 0 ---- 0 ---- 0 ----------

 

Oppfordrer alle fredsorienterte til å melde seg inn i en fredsorganisasjon. Bli med i arbeidet for å presse krigshisserne i Norges og Europas politiske elite til å ta fredsorienterte initiativ . . . . . . før det er for sent.

Aksjon mot militær aggresjon og krigshissing

Stopp krigen i Ukraina

Opphev sanksjonene mot Syria

8. okt. 2024

Tynn tråd


En fantastisk fin vår, sommer og høst i Nord-Norge er over. Tida har åpna døra til oktober. Måneden der høsten glir over i vinter. På meg inspirerer slike skifter i natur og årstider til ettertanke og refleksjon.

Ettersom jeg for tida er inne i en stim av samfunnsorienterte motiver, ofte med et anti-krigs-budskap og kritikk av Europas arrogante og anti-demokratiske hersker-kaste, fikk jeg for meg at jeg ville teste ut koblinga mellom et samfunnsorientert motiv og et landskapsmotiv.

Jeg har gjort det tidligere i noen landskapsmalerier. Kanskje kunne jeg igjen male et landskap som ikke bare åpnet for ei tolkning som sa "dette er et landskap", men som også ledet betrakterens tanker i retning av en forståelse som f.eks. sa: "dette kan tolkes som en illustrasjon av verden i dag?" 

I malerboka noterte jeg raskt noen stikkord som koblet mellom natur og samfunn: 

  

Mens jeg noterte og tenkte, vokste motivet gradvis fram i bevisstheten. Da jeg hadde malt ferdig, og lette etter en tittel, kom den med "Tynn tråd" av Dum Dum Boys. Både vi og verden . . . . henger i en tynn, tynn tråd. 

Synes den tittelen dekker godt både for et landskap i endring og en verden i endring.

Men uansett hvordan du selv tolker dette maleriet, håper jeg du finner ei tolkning som gir mening for deg. Når alt kommer til alt, er det det viktigste. Mine maleri har ingen fasit, ingen rett tolkning. Alle tolkninger står derfor trygt på egne bein.


"Tynn tråd", Jan R. Iversen, akryl på lerret, 46 x 38 cm, 2024 ©

 

 

1. sep. 2024

Avglemt lysning


"Lysning" kan bety flere ting. Blant annet "lysning i en skog" og det "å ta ut lysning" til ekteskap. Starter med lysninga i skogen --  til ære for den utolig gode 2024-sommeren i Nord-Norge. En ekte knaillsommer.

"Solgull i småskog" (2021)
Sommeren 2021 var på langt nær like varm og behagelig for utendørsmaling. Til tross for det, malte jeg to malerier ("Lysning" og "Solgull i småskog") i løpet av 3 - 4 strålende solskinnsdager.

Begge var basert på et av mine favorittmotiver: farger, lys og skygger i underskog. Videre tok begge utgangspunkt i samme motiv i nærheten av malerhytta på Kvaløya, og begge ble fullført innendørs. Det som var ulikt, var at de ble malt i to ulike stiler eller teknikker.

"Lysning" (2021)
Problemet oppstår imidlertid når jeg kort etter maler et maleri av et annet motiv, og i vanvare ga det samme tittel (altså "Lysning").

Det førte til
at maleriet på toppen av dette blogginnlegget gikk i glemselen og kom aldri ut på bloggen.

Det ble imidlertid
gjenoppdaget under ei ryddig for et par dager siden. Derfor kommer det nå på bloggen under tittelen "Lysning II" eller kanskje fortjener det en mer beskrivende tittel som f.eks.  "Avglemt lysning" 😁

Ekteskaplig lysning

Avslutter denne bloggposten med den ekteskaplige varianten. Historia skal opprinnelig ha funnet sted på Østlandet på 1920-tallet.
Alfred Gråstein gikk til presten for å ta ut lysning for seg og sin utkårede. Graastain eide ikke annet enn en gammel hest og ei lita tømmerhytte. Han ble regnet som pålitelig, ærlig og arbeidssom, men hadde så mange avvikende meninger at de fleste så på han som en raring.

Presten, som var en av datidens begeistrede for eugenikk, frarådde ekteskap. Det kunne jo hende at barna av et slikt ekteskap arvet farens mange avvikende synspunkter og meninger om politikk og moral. 

-- Javel ja, sa Gråstein. Da får jeg vel kanskje bare ansette henne som hushjelp, slik presten også har gjort med sin samboer?

Et menneske kan ha mange gode egenskaper, men avviker han eller hun for mye fra det "folk flest" mener, stemples vedkommende ofte som uintelligent selv om mye kan tyde på det stikk motsatte. Kanskje er det ikke så stor forskjell på sjølgode folk på 1920-tallet, og de sjølgode i vår egen tid?


"Lysning II", Jan R. Iversen, akryl på lerret, 46 x 38 cm, 2021 ©