Barndom. For noen av oss vekker ordet gode minner og følelser. Blant mine spilte naturen en viktig rolle, og det gjør den fortsatt. Fra 7 - 8 års alderen minnes jeg en hendelse en solvarm dag. Kanskje fordi det var en av de første gangene jeg ble overbevist om noe som senere ikke har forlatt meg?
Jeg lå på ryggen på det flate, sirkelrunde betongtaket til et drikkevann-magasin nær Breivang husmorskole på Tromsøya. Magasinet var ikke høyere enn et par meter og lett å klatre opp på fra et tre i nærheten.
Under betongtaket jeg lå på, lød et lavt sus av rennende vann. Lufta føltes som fløyel mot huden. Varm og litt fuktig. Ren og god å puste i. Rundt lå skogen med alle sine ulike vekster. Utallige valører og fargenyanser. Ved siden av meg lå en stor, glatt stein som reflekterte sollyset når jeg så mot den. Og over meg, en kolossal ceruleanblå sommerhimmel med hvite skydotter.
Småfugler sang. Noen ganger lav brumming fra humler. Av og til ivrig summing fra fluer. Ei løpebille med glinsende ryggskjold bråstoppet en halv meter fra ansiktet mitt, søkte med antennene, tverrvente og forsvant i samme retning den var kommet. Den hadde nok oppdaget at jeg lå der og ville unngå et møte.
Detalj fra "Barndom"
Der jeg lå føltes det som de fem sansene mine -- hørsel, syn, smak, lukt og følelse -- var innstilt på høyeste og mest sensible trinn.
Gradvis meldte tanken seg. En åndelig fornemmelse. En spirituell følelse. En følelse av takknemlighet. Takknemlighet over å leve. Over å være her, akkurat her og nå.
Den andre følelsen som traff meg intenst, var følelsen av å være i slekt med alt levende rundt meg. Joda, vi var forskjellige, men et svært viktig fellestrekk overskygget alt annet. Vi levde! Ikke noe var mer sikkert enn nettopp det! Vi var familie og i en familie må man ta vare på hverandre.
Sett under ett ga minnet om disse to følelsene -- takknemlighet og de levendes medansvar for hverandre -- meg ideen til å male "Barndom". En unge som balanserer på ei trerot og med armene utstrakt mot naturen og verden omkring.
"Naturen er kilden til all sann kunnskap", hevdet Leonardo da Vinci.
Selv kunne jeg ha lyst å tilføye: . . . og desto lenger vi mennesker kommer unna naturen og lever i en verden av mennesker, betong, medienes fiktive verden, reklame, betong, maskiner, elektronikk, bygninger, glass og asfalt, . . . desto mer livsfjerne, arrogante og stupide blir vi, og desto farligere blir vi for oss selv og andre skapninger i familien.
"Barndom", Jan R. Iversen, akryl på lerret, 100 x 73 cm, 2024 ©
----- o ----- o ------ o ------
I en verden der krig stadig truer og der såkalte "ansvarlige" politikere driver med krigshissing, oppfordres alle fredsorienterte til å melde seg inn i en fredsorganisasjon. Bli med i arbeidet for fred og diplomati.
Antikrigsinitiativet (AKI)
Fredsperspektiv (Trondheim)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar