Nytt liv

Tidlig i mai gikk jeg ned "kjerrevegen" fra Ekrehagen og ned til Rideskolen i Tromsø. Det var langs denne vegen jeg kom over dette symboltunge motivet. I alle fall slik jeg oppfattet det. For meg ledet det nemlig uvilkårlig tankene til diktet og sangen "No livnar det i lundar", skrevet av Elias Blix i 1875. Altså i den tida han var lærer i kommunen Gildeskål  i Nordland.

• Det er vel fagre stunder, når våren kjem her nord,
  og atter som eit under, nytt liv av daude gror 

Motivet jeg tilfeldigvis hadde oppdaget, illustrerte det hele. Langs skogbunnen lå restene av fjorårets gress og planter. Livløst, gulbrunt og dels i oppløsning. Men innimellom disse restene kunne jeg likevel skimte nytt liv i form av ulike små og grønne fargenyanser. 

Trærne stod fortsatt nakne, men som et budskap fra livet malte jeg det skarpe polare vår-lyset slik at stammene mot bakken ble lysere enn det de var. Livet var i ferd med å finne veien opp mot tretoppene og lauvet som snart skal komme, tenkte jeg. I refleksene i smeltevannet ved foten av trærne, malte jeg trestammene i mørke valører. En påminnelse om at ikke en gang våren kan flykte unna sin egen forgjengelighet og korte liv. Årets vår ville igjen bli det "daude", som livet neste vår skulle oppstå fra.  

Jeg kunne sagt mer om symbolikken jeg har lagt inn i dette maleriet, men dette får holde. Hensikten var bare å understreke at et landskapsmaleri ofte er mye mer enn "bare" et landskapsmaleri. 

I alle fall for min egen del. I de siste årene har jeg sjeldent malt passive gjengivelser av natur og landskap. Snarere legger jeg alltid inn de budskap som motivet forteller meg personlig. Hva det forteller andre som betrakter dette landskapsmaleriet, overlater jeg helt til dem.  

 

"Nytt liv av daude gror", Jan R. Iversen, akryl på lerret, 35 x 70 cm, 2025 ©