Gravskrift til en gastronom og en myk mann

Johan Herman Wessel (1742 - 1785) er kanskje mest kjent for skuespillet "Kierlighed uden Strømper" der han parodierte de klassiske reglene for dramatisk scenekunst. I et klassisk drama ala William Shakespeare dør folk på grunn av "de store ting" som f.eks. at helten minster sin elskede og deretter begår selvmord. Menneskene i Wessels skuespill tar sin død av noe langt mer prosaisk, nemlig et par strømper som kommer på avveie. Wessel så det komiske i det meste. Også gravskrifter. Her er et par eksempler.

Her ligger Walt,
Han gjorde Malt,
Og det var Alt.

Wessel skapte også sin egen gravskrift:

Han aad og drak, var aldrig glad,
Hans Støvlehæle gik han skieve;
Han ingen Ting bestille gad,
Tilsidst han gad ei heller leve.

Inspirert av Wessel skrev jeg på 80-tallet noen gravskrifter jeg også. Først kommer "Gravskrift til en gastronom", en matglad venn av meg som heldigvis ennå ikke har tatt kofferten og reist.

Han kunne kokekunstens bibel,
hans gane var meget sensibel.
Bare den beste vin eller dram,
fortjente å bli drukket av han.

Men i et måltid med utsøkt snert,
falt han om med en brakende fjert.
Han rallet med store øyne og svor,
her er det brukt majones fra i fjor

Tar til slutt "Gravskrift til en myk mann" - en "bekjent" fra studietida som etter hvert ble så "myk" at selv hardbarka feminister ble forlegne i hans nærhet :)

En mykere mann var ikke å finne,
hans liv var baking og strikkepinne.
Han mente at slik som han var,
hadde kvinner aldri sett bedre til kar.

Men stolte Eva foraktet sitt barn,
han gikk stadig fast i sitt eget garn.
En morgen han hang tynn og skral,
etter halsen i sitt Sigrun Berg-sjal.