På den andre sida av Styx

FREDSSANG 

Fred over alle på jorden

Fred over arbeidet vårt

Måtte det alltid ernære

dem som arbeider hårdt

Fred over alle i landet

Fred over oss i vår by

Måtte en alltid gi hus til

dem som gir andre ly

Fred over oss i hjemmet

Fred over naboen vår

Måtte en fredelig nabo

være i Fred hvor han går

Fred over Krasjnajaplassen

og Lincolns monument

og Brandenburgerporten

og fanen som der er tent

Fred over barn i Korea

og arbeidsfolket i Ruhr

Fred over New Yorks sjåfører

og kulier i Singapore

Fred over nordiske bønder

og bønder på Trinidad

Fred over gode og lærde

i Oxford og Leningrad

Fred over barnet i vuggen

og over den som skal dø

Måtte vår jord bli oss vennlig

og gi oss det daglige brød

Det sies at vi mennesker er rasjonelle, at menneskehetens kunnskap stadig øker og at humanisme og fred er det viktigste for utvikling av gode samfunn i hele verden.

Alle tilsynelatende oppegående politikere sier at det er deres viktigste grunnverdier. Dessverre kommer det ikke til uttrykk i deres politikk. For eksempel sier mange politikere at de arbeider for fredelig løsning av konflikter, samtidig som de i neste omgang støtter militære angrep på andre folk og nasjoner. 

Likevel lar vi oss alltid villig manipulere av deres dobbeltmoral og retorikk. Kanskje går vi også og stemmer på dem ved neste valg? Er vi da rasjonelle eller er vi dumme? Er vi da styrt mer av vaner, irrasjonalitet og propaganda enn av fornuft?

Eller er det slik at vi som velgere ser på krig og krigens redsler som helt akseptabelt?

Har vi virkelig sunket så dypt? Så dypt at vi har underkastet oss grådighetens og maktens språk, og samtidig blitt så kyniske og blinde at vi fortsatt kaller oss fredselskere og humanister?

I så fall er vi til å spy av.


"Fredssang" av Berthold Brecht / Pablo Neruda, utgitt i Georg Johannesen, "100 dikt", Cappelen Damm, 2009

"På den andre siden av Styx", Jan R. Iversen, olje på plate, 35 x 27 cm, 2011

.........