"Sovjet-russland er ei mor som holder sine farløse barn mot sitt varme hjerte".
En gammel krigsveteran fra den russiske fronten som befridde Finnmark fra tysk okkupasjon i 1944, sa dette til meg i Moskva i 1984. Jeg støtte tilfeldigvis på han i køa foran en kiosk i nær Gorkij-parken. Kameraten min, Vassiljev fra Odessa (sør om Stalingrad, i dag Volgograd ) nikket bekreftende. Han var av samme mening.
Hva var så situasjonen for Sovjet-Russland etter andre verdenskrig? De mistet vel 27 millioner mennesker, av dette vel 80 % menn. Vestmaktene (USA, Storbritannia, Frankrike, m.v.) mistet i alt 2 millioner mennesker. En av vår tids største historikere, Antony Beevor, sier det rett ut i boka "Stalingrad"; Nazityskland knakk ryggen på Østfronten og ikke på Vestfronten.
Likevel fortsetter Hollywood å lage filmer og TV-serier som vil ha oss til å tro at USA og Storbrittannia vant krigen i Europa. Mange tror det. Selv sluttet jeg å tro på det for lenge siden. Uten Sovjet-Russlands innsats ville vi sannsynligvis levd i Adolf Hitlers tredje rike i dag. Det er for øvrig også en overbevisning som jeg deler med Antony Beevor.
Men Russland betalte en uhyrlig pris. I enkelte regioner var det opp til 100 kvinner pr. gjenlevende mann i relevant alder. Stalinismen reduserte dette ytterligere ved å sende russiske soldater som hadde vært i tysk fangenskap, til konsentrasjonsleire i bl.a. Nordvest-Russland og Sibir. Derfor ble Russland i stor grad gjenreist av de russiske kvinnene.
Resten av Europa ble gjenreist av USAs handelsøkonomiske ambisjoner, herunder Marchallplanen. De russiske kvinnene bar gjenreisingen av sitt fullstendig ødelagte land på egne skuldre og uten hjelp utenfra.
Da jeg høsten 2010 besøkte Arkhangelsk, gikk jeg forbi et gammelt tømmerhus i utkanten av byen. På en benk og ved et vakkert utsmykket vindu, satt ikke Mor Russland. Men jeg så henne for meg. Rekkene av kvinner som hadde mistet sine fedre, sine ektemenn, sine elskere, sine sønner og døtre, og som likevel viste slik utrolig styrke.
Om dem skriver skriver krigskorrespondent Vasilij Grossman i 1942 på en reise fra Moskva til Stalingrad:
"Landsbyene er blitt kvinnenes kongeriker. De kjører traktorer, bevokter lagerskur og staller, står i kø for vodka. Berusede jenter er ute og synger -- de tar farvel med ei venninne som drar til hæren. Kvinner bærer den store arbeidsbyrden på sine skuldrer. Kvinner dominerer. De mestrer en kolossal arbeidsbyrde og sender brød, fly, våpen og ammunisjon til fronten"
(s. 164, Vasilij Grossman, "Krigens øyenvitne", Damm 2005)
Derfor er dette maleriet tilegnet den kvinnegenerasjonen som gjenreiste Russland. Og det gjorde de uten noen som helst bistand fra Vesten, slik resten av Europa mottok via USAs "Marshall-hjelp".
De fleste av disse kvinnene er borte i dag, men de vil uansett alltid ha min største respekt. Derfor dette maleriet.
"Mor Russland", Jan R. Iversen, olje på lerret, 33 x 41 cm, 2011
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar