Sitter og blar i maledagboka. Ser at da jeg malte dette, tenkte jeg: "Hvorfor dette motivet? Det er så mye annet jeg burde malt nå . . . så hvorfor dette?" . . . . . OK, la oss prøve å finne en rasjonell begrunnelse . . . . selv om rasjonaliteten i dagens globale virkelighet tilsynelatende ligger for døden, så la oss likevel prøve; være optimistisk og gå på med friskt mot:
"Solas tilbakekomst i Nord-Norge har alltid vært en begivenhet for alt; både planter, dyr og mennesker. Men for oss mennesker har det kanskje vært en stor begivenhet siden vi har privilegiet av å ha et språk, og dermed også evnen til å reflektere over en slik begivenhet".
Nei, det traff ikke helt, så la oss prøve på nytt:
"Et naust. . . hva symboliserer ensomhet sterkere enn et naust i vintermørke? Låst fast i jordskorpa med iskalde bolter av stål. Helt alene i polarnattas vintermørke og i isende vinterstormer. . . . . Da er det forståelig at når sola kommer tilbake, makter det ikke straks å riste det dystre av seg. Det trenger litt mer tid . . . . . Kanskje er vi mennesker, ikke er så ulik nordnorske naust langs en værhard kyst?"
Jo, noe slikt kan det ha vært som motiverte meg. I så fall blir dette ikke et maleri om solas tilbakekomst, men et maleri om lengsel . . . . en lengsel som ikke helt vil gi slipp fordi den sitter fast i noe udefinerbart, selv om sola og befrielsen er så nær, kanskje bare noen få dager unna?
"Den ensomme møter lyset", 2011, Jan R. Iversen, Olje på lerret, 35 x 60 cm ©
......
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar