Grådigheten innhentes av sin egen suksess

Ei helg i september ble ei av disse merkelige helgene. Det begynte i bilen ut til hytta og med nyhetene på bilradioen. Issmelting i Arktis, forsuring av havet, biologiske arter som dør ut, CO2-mål som aldri nås, mikroplast som dreper marint liv, regnskoger som ødelegges, osv.

Nyheter som forteller at vi mennesker har skapt politiske maktforhold og økonomiske strukturer som ufortrødent fortsetter å undergrave vår egen framtid og eksistens.

Jeg slo av radioen. Gikk over til CD. Tilfeldigvis ble det "Sinners og Saints - The Ultimate Medieval and Renaissance Music Collection", arrangert av Philip Pickett med musikk fra bl.a. middelalderen. Ei tid der Europas folk trodde sterkt på overjordiske vesen, på Gud og på levereglene og budene i kristendommen.

Middelalderen (ca. år 500 - 1450) var helt forskjellig fra dagens samfunn. Den gang levde vi i bystater eller distrikter, styrt av en eller annen konge eller føydalherre som kunne skalte og valte med oss som han selv ønsket. De lover som fantes ble bestemt av dem og ment å tilfredsstille kirkas og de adeliges behov.

Pester, kriger, ublu skatter, sykdommer og hungersnød var en del av tilværelsen, og vanlige folk uten rikdom eller kontakter i adelen, fant som regel bare sin beskyttelse i religionen, i kristendommen. Ved at alle mennesker - også kongen og hans vasaller - var sosialisert til å følge Bibelens og Guds bud, kunne folk få en viss trygghet mot overgrep fra de styrende og trøst fra høyere makter, når de ble rammet av pest, overgrep, sykdom og kriger.  

Med renessansen (15 - 1600-tallet) og framveksten av et ofte anti-kongelig handelsborgerskap, og med stadig flere kunnskapssøkende mennesker som da Vinci, Michelangelo, Kopernikus, Galilei og Kepler, vokste også troa på fornuft og faktakunnskap fram. Middelalderen var over og fakta-kunnskap begynte å fortrengte tidligere tiders antakelser om verden. 

Ut av renessansen vokste opplysningstida fram på slutten av 1600-tallet. Da skulle man kanskje tro at det meste var gjort? At fornuften / rasjonaliteten ville gi en bedre verden?

"Mammon", George Watts (1885)

I løpet av de siste 800 årene har kunnskap og vitenskap blomstret og i stor grad erstattet guder og ånder. Luftige antakelser er langt på vei blitt avløst av fakta og viten. Nasjonalstatene har vokst fram med rettsvesen, militærvesen, helsevesen, politi, etc. som tar vare på oss.

Fornuften har seiret, sier mange . . . Men kanskje tar de feil? Kanskje erstattet vi ikke gamle ånder og guder med fornuft / rasjonalitet?

Kanskje skiftet vi bare ut vår kristne gud med en ny gud? En umettelig og økonomisk motivert gud som eter natur og velferdsstater, og som "skiter" enda mer økonomisk fortjeneste i fanget til en stadig mindre og mer priviligert økonomisk elite?    

På hytta stod jeg en stund i tanker foran staffeliet og et tomt lerret. Jeg løftet en pensel med "rå sienna" . . . . en såkalt jordfarge . . . . Skulle jeg kanskje male et landskap?

En indre stemme, inspirasjonens stemme, brøt inn.

• Male landskap, din fjott? Typer som deg maler landskap for å flykte. Er det virkelig det du vil? Flykte?
  
• Kanskje har jeg behov for det? Male et vakkert landskap, et lite barn eller en vakker kvinne . . . . . Altfor få setter pris på skjønnhet som ikke kan brukes til handel, forbruk og investeringer. Til og med kunsten selv har i de siste tiårene forrådt skjønnheten . . .
• Flukt, flukt, flukt . . . . Hvorfor drikker du deg heller ikke dritings? Da bidrar du i det minste til omsetninga til Vinmonopolet.
• Hold opp.
• Nei, se! Der våkner han?
• . . . . . Greit! Du vil jeg skal male inntrykket som kom til meg i bilen?
• Ja, mal det! Mal det nå! Kun det! Men mal dem ikke som mennesker. Mal dem som tegneseriefigurer . . . . . . som vettløse, uintelligente vesen . . . Vis at de prøver å flykte fra sitt eget sjølpåførte nederlag. Men uten å greie det. Deres egen grådighet tvinger dem til å sage over greina som de selv og resten av verden sitter på. Mal dagens forgudede markedsaktører og de handlingslammede politikerne som ikke ønsker å endre spillets gang. Ja, mal de som skaper den såkalte "utviklinga" i verden. 
• Du overforenkler . . . . det er mer komplisert enn som så . . .
• Komplisert? Ja, kanskje du heller skal male et vakkert landskap eller en skjønn kvinne . . . . din fordømte reddhare!   
• . . . . . .
• Hør på meg! Du kan gjøre det! Tenk på Goyas malerier . . . . lær av han . . . se for deg skikkelsene i "Krigens redsler" som han skapte da Napoleons tropper invaderte Spania . . . . Det er alt som trenges for å uttrykke det alle vet, men som ingen med makt ønsker å forandre på. 
•  . . . . . .

Noen ganger hender det at jeg misunner de som ikke maler og tegner, men heller konsentrerer seg om fotball, frimerker, tegneserier, mat, e.l. Men så trøster jeg meg. For neste gang, neste maleri, skisse eller tegning . . . 

Den skal i alle fall vies til skjønnheten 😉


"Grådigheten innhentes av sin egen suksess", 2012, Jan R. Iversen, olje på plate, 41 x 33 cm ©


Tilføyd i ettertid: "God natt da, mor Norge" av Per Aslak Ertresvåg