La oss gå varsomt
på gamle tomter;
ærbødig i fotefarene
til giganter
som skapte liv og framtid
av jord og stein og tre;
og av metall og solidaritet,
- men som nå for lengst
er borte
- men som nå for lengst
er borte
Her finnes ingen slott;
ingen praktbygg
i marmor eller polert granitt;
ingen statuer av bronse
holdt ved like
av flittige hender
For ingen av dem
ble riddere av St. Olavs Orden
eller ga bygg og gater sitt navn,
og ingen av dem
etterlot seg noe
som hedres av fellesskapet
de selv en gang skapte
- og som nå svinner hen
Så la oss gå ekstra varsomt
blant smuldrende monumenter;
gå respektfullt
gjennom ruiner av tapt storhet
før også de
blir helt borte
blant smuldrende monumenter;
gå respektfullt
gjennom ruiner av tapt storhet
før også de
blir helt borte
La oss gå ærbødig
mens hver ting ennå
kan fortelle,
hvis vi bare vil se; og
hvis vi bare vil lytte
til tingenes tause tale
gjennom støyen fra
kan fortelle,
hvis vi bare vil se; og
hvis vi bare vil lytte
til tingenes tause tale
gjennom støyen fra
vårt eget forbruk og materielle begjær,
- og den stadig svakere lyden fra
naturens, nøysomhetens og solidaritetens
egen hjerterytme
naturens, nøysomhetens og solidaritetens
egen hjerterytme
Stuntpoesi og foto, Jan R. Iversen 2014
1 kommentar:
Hedres de som hedres bør!!
Disse tankene er også mine.. mange steingjærder, igjengrodde tufter og mange utslitte ausekar...Tenk om de kunne snakke..
Legg inn en kommentar