Retorikerne

Kanskje det mest tidstypiske jeg har malt på lenge? Et fremtredende trekk ved situasjonen vi står i dag? Et bilde av noe som i økende grad - gjennom ulike media - påvirker sterkt vår forståelse av virkeligheten. Ikke bare her i Norge, men også i store deler av verden.

Det ble en del plunder med dette maleriet. Stadige overmalinger og endringer som igjen ble overmalt og erstattet med nye endringer. På et tidspunkt var jeg i ferd med å gi opp. Maleriet hadde vekket en gryende motvilje i meg.

Men det var verken motivet, fargene eller komposisjonen som skapte uviljen. Snarere var det mengden av budskap / fortolkninger det utstrålte. Med ett føltes det som om jeg hadde gått meg vill i min egen fortolkning av maleriet. 

Å bli "hjemløs i sitt eget maleri" er skummelt for en penselsvinger som trenger klarhet i budskapet eller hensikten med et maleri. Uten en slik klarhet står jeg alltid i fare for å miste motivasjonen til å fullføre. Stå løpet ut.

Underlig å tenke på i ettertid. Maleprosessen ble et slalåmløp mellom ulike fortolkninger. På et trinn i prosessen vurderte jeg å kalle det "Lobbyister", på et annet trinn "Verksted for virkelighetsmanipulering", på et tredje trinn "Forførerne", osv. Men disse titlene ble likevel for magre. Det var altså noe som manglet, noe på "in-put"-sida, noe som også kunne beskrive "redskapet" som ble tatt i bruk. Et redskap som forenkler den sjofle kunsten det er å føre folk bak lyset. 

Vi vil så gjerne tro at representanter fra politikk og økonomi, folk med makt og innflytelse i samfunnet, ønsker vårt beste. I det minste liker vi å tro det om politikerne som vi og andre folk velger til våre nasjonalforsamlinger. Men så opplever vi stadig oftere at noen av dem bruker vår tillit til å skaffe seg innflytelse som de i neste omgang (via en tenketank, en lobby, et kommunikasjonsbyrå, e.l.) selger til høystbydende, og til aktører vi er dypt uenige med. Har vi ikke da berettiget grunn til å føle oss ført bak lyset?

Det var slike tanker som gjorde at tittelen på dette maleriet ble "Retorikerne". Tittelen og min forståelse trenger imidlertid ikke å være dekkende for hva du selv opplever med dette maleriet.   

"Retorikerne", Jan R. Iversen, akryl på lerret, 46 x 55 cm, 2014 ©