Smørblomstenga

Etter å ha besøkt galleriene i Amsterdam og kost meg med bl.a. Rembrandts "Nattevakten", Vermeers "Melkepiken" og Frans Hals "Lystige dranker", regnet jeg med at barokkens malestil ville "ta meg" neste gang jeg stod foran staffeliet; ansikt til ansikt med et forventningsfullt lerret og med barokk-ladet inspirasjon i massevis.

Men det ble ikke slik. Istedet ble det impresjonistene og det jeg hadde sett av bl.a. Claude Monet, Alfred Sisley, Camile Pissaro, Edgar Degas, Èdouard Manet og Auguste Renoir som inspirasjonen min nektet å gi slipp på. 

Men hva gjør en penselsvinger vinterstid i Nord-Norge når hans uforutsigbare inspirasjon forlanger et impresjonistisk maleri? Forventet den virkelig at jeg skulle gå utendørs og male stemningsfulle snøskavler, eller hvordan hjulspor i sørpete snø fanger inn lyset fra en matt aprilhimmel?

I samme øyeblikk gled en varm sommerdag i 2014 inn i tankene. En herlig sommerdag der en naturopplevelse hadde sendt meg i mental knestående av beundring. 

Under en av mine mange vandringer rundt på Kvaløya, kom jeg uforvarende inn på ei lysning i skogen. Foran lå ei diger eng av smørblomster, alle vakre smørblomstengers mor, smekkfull av mange tusen gnistrende gule blomster. På himmelen over gled små skydotter sakte forbi og førte til at ulike deler av enga skiftet i lysstyrke og fargevalører. I bakgrunnen av enga stod en varmetung granskog og på sidene sol-skimrende lauvtrær. Og midt i dette lå enga med smørblomstene som et mykt teppe av liv. Det var som å stå foran noe hellig . . . Noe man ikke kunne forstyrre . . . Bare beundre. . . .

Jeg har aldri tidligere malt ei slik smørblomsteng, men dette maleriet blir neppe det siste i sitt slag. Neste gang akter jeg imidlertid å gjøre det ute i naturen som en ekte impresjonist ;)

Tilføyelse i ettertid: I 2021 fant jeg dette maleriet fra 2015. Jeg likte det ikke. Var nær på å male det over med et annet motiv, men stoppet i siste liten. Hvorfor ikke rette det opp med det inntrykket jeg nå har av denne sommerenga, tenkte jeg.

Som tenkt så gjort, og resultatet ser du nedenfor. Det ble ei mer naturalistisk smørblomsteng

 

 

"Smørblomstenga", Jan R. Iversen, akryl på plate, 55 x 46 cm, 2015 som nå er blitt 2015/21 ©