Gull over Ramfjorden

I februar kjørte jeg fra Tromsø sentrum til Nordkjosbotn for å delta på et jobbmøte. På E6 gjennom Ramfjorden merket jeg et slags gyllent lys i deler av omgivelsene. Bakspeilet ble også tatt i bruk i søket etter den merkelige lyskilden. Jeg fant den og svingte jeg inn på ei avkjøring ved Fagernes. 

Synet var overveldende. I vest over Grønnlikollen og E6 inn mot Tromsø sentrum, skinte himmelen som i gull. Et par steder var skydekket særlig tynt og her strålte et gneldrende hvitt lys ned mot havflata. Drivende snøbyger og lysets intensitet gjorde at solstrålene avtegnet seg som to langtrukne, flate kjegler med spissen opp. Det skarpe lyset gjorde også at øvre del av skylaget framstod som et nesten truende mørke. 

Jeg fikk fram kameraet og tok noen bilder. Etter 10 - 12 sekunder forsvant de to lyskjeglene. Samtidig ble "gullet" erstattet av et tungt gråblått skydekke og det begynte å snø. Jeg satte meg inn i bilen og trakk fram penn og notatbok. Tegnet ei skisse over det jeg hadde sett før det forsvant i hukommelsen. Erfaringa har lært meg at et fotografi sjeldent forteller sannheten om et naturfenomen. Særlig gjelder det forskjellen mellom hva et kamera og et øye oppfatter lys, skygger og farger . . . og selvsagt også følelsene som visse synsinntrykk kan tenne hos et menneske.   

Dette maleriet er derfor ikke en gjengivelse av hvordan landskapet faktisk så ut, men snarere slik jeg opplevde at det så ut. En penselsvingers subjektive fortolkning av ei objektiv virkelighet.

 

"Gull over Ramfjorden", Jan R. Iversen, akryl på lerret, 50 x 61 cm, 2015 ©