Maleriet "Åndelig og fysisk nektar" viser ei kvinne som sover med hånda på ei bok. Motivet går mest i kalde farger, og de varme fargene er stort sett konsentrert om kvinnas ene arm og hånd, samt boka.
Ei så diger vinflaske på bordet betyr kanskje at den fysiske nektaren har tilholdssted i flaska? Og at den åndelige nektaren ligger i boka? Eller kanskje er det kvinna som er den åndelige nektaren, siden det å kunne kose seg med ei bok såvel som med virkeligheten, krever empati og innsikt?
Kanskje er hun også den fysiske nektaren? Og kanskje er det ikke dama på sofaen som har tatt seg et glass før hun sovnet, men heller maleren som har tatt seg et glass?
Kanskje litt for mange glass? Den skjeve og litt rare vinkelen som maleriet er malt fra, kan kanskje tyde på det? Eller kanskje er det malerens måte å minne -- de som ser dette maleriet -- om at alle fortolkninger er vanskelige, og at det vi tror vi ser, ikke nødvendigvis er slik det framstår?
Vel; hva dette motivet er og hva det betyr, er opp til din egen fortolkning. Skal bare nevne at noe av det som inspirerte meg til å male dette motivet, var koblinga mellom Edvard Munch's maleri "Dagen derpå" (1894) og diktet "Draumen" av Olav H. Hauge fra diktsamlinga "Dropar i austvind" (1966).
"Draumen"
Det er den draumen me ber på
at noko vedunderleg skal skje,
at det må skje –
at tidi skal opna seg
at hjarta skal opna seg
at dører skal opna seg
at berget skal opna seg
at kjeldor skal springa –
at draumen skal opna seg,
at me ein morgonstund skal glida inn
på ein våg me ikkje har visst um.
at noko vedunderleg skal skje,
at det må skje –
at tidi skal opna seg
at hjarta skal opna seg
at dører skal opna seg
at berget skal opna seg
at kjeldor skal springa –
at draumen skal opna seg,
at me ein morgonstund skal glida inn
på ein våg me ikkje har visst um.
Til slutt noen ord om malestilen som er sterkt beslektet med syntetismen som bl.a. Paul Gauguin var med på å utforme. Stilen er et forsøk på å fange inn det viktigste maleren opplever snarere enn å gjengi hva vedkommende ser. For meg synes syntetismen å være en klar forløper til ekspresjonismen. Det eneste som kanskje rettferdiggjør at den fortjener å bli nevnt som en egen stilretning, er de svarte konturene som folk og ting i et motiv omgis med (se: cloisonismen).
"Åndelig og fysisk nektar", Jan R. Iversen, akryl på lerret, 50 x 60 cm, 2017 ©
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar