Betraktninger om kjønnsriket Norge, tidligere kongeriket Norge

Det foregår mye krenking for tida. Vel, ikke bare "for tida". Krenking foregikk også flere tiår tilbake i tid, men nå skal alt hentes fram i lyset. Det bare baller på seg for hver dag. Både gamle og nye episoder om alt fra lavpannet fjortis-atferd og stupid sjekking i fylla til tvetydige replikker og ansiktsmimikk trekkes etter ballhårene fram i lyset, for å si det sånn. Ingenting er viktigere. 

For det meste har jo med underlivet å gjøre, og det later til å være det eneste livet som opptar oss nordmenn. Ikke annet å vente. Vi er jo mest kjent som nasjonen med hodet mellom beina . . . I alle fall i det meste av utenrikspolitikk, forsvarspolitikk, økonomisk politikk, regionalpolitikk og -- som siste skudd på den greina -- etterretning og spionasje.   

Foto tatt like etter at jeg hadde krenket meg selv på det groveste

At norske regjeringer angriper andre land, bryter internasjonale lover, undergraver demokratiet og raserer norsk suverenitet, etc. ser vi nordmenn gjennom fingrene med. Vi bryr oss ikke om småtteri. Vi vet hva som er viktig! Innover og utover-tisser! Og romper! 

Ikke minst hvilke fang rompene satt på. Og når de først satt der, om rompene også ble strøket på ryggen over rompen. Og i så tilfelle om strykingen på området over rompen fant sted etter at søknad var sendt, behandlet og innvilget, eller om det ble gjort uten forhandlinger og inngått avtale. Og om fanget som rompene satt på, hadde inn- eller utovertiss eller kanskje begge deler.

Å du himla tid – så viktig og intellektuelt utviklende alt dette er. Det neste blir kanskje økt fokus på piss, promp og bæsj? Naturlig siden det også har med underlivet å gjøre? Går vi kanskje i retning av en pubertetskultur i Norge? Tilbake til fjortisstadiet? Norske nyliberalistiske topp-politikere, der flere av dem synes bedre egnet til å bekle ulike freudianske, psykologiske diagnoser enn til å styre et land, går i alle fall foran og viser folket vei. Innover- og utover-tissenes vei!

Det ryktes at de to løvene utenfor stortinget skal skiftes ut med to tisser i gigantstørrelse. Det ryktes også at "Kvinnegruppa Bob Kåre" har framsatt krav om to innovertisser, ettersom løvene var å anse som symbol på utovertisser, og nok er nok! Bevares! Kun innovertisser fra nå av!

Likestillingsombudet vil om kort tid ta stilling til kravet, og flere departementer er gått sammen om å utrede saken nærmere. Avorlighetsgraden gjør nok at budsjettsprekk er sannsynlig. Stortinget har på sin side satt av hele to måneder våren 2019 til behandlingen. Sakens viktighet overgår det meste annet.

Som en noe enfoldig og lett påvirkelig innbygger i kjønnsriket Norge, prøver jeg å henge med så godt jeg kan. Inntil i går var jeg litt fortvilt, ettersom jeg verken var blitt krenket eller anklaget for krenkelse, og således ikke kunne slutte meg til denne moderne trenden som vi har adoptert fra USA, vårt store kulturelle forbilde.

Det er knapt nok pisset på et hjørne i New York eller San Fransisco før minst 90 % av Norges befolkning blir sterkt pisse-trengt, heter det.

Ikke fritt for at man da føler seg alene, hvis man ikke kan henge med i amerikanske motebølger. Her i Norge vil vi jo så gjerne være moderne og amerikanske. Men så kom jeg heldigvis i skade for å krenke meg selv under barberingen i dag tidlig. 

Det var forløsende. Ikke bare hadde jeg utsatt meg selv for et brutalt fysisk angrep (blodet fløt!). I tillegg slengte jeg ut hatske og svært sårende utsagn om meg selv. Skrekkelige ting som f.eks. "forbannet idiot", "jækla scrotum" og "tufs".

Så nå er også jeg blitt krenket. Og enda til så krenket at jeg vurderer å anmelde meg selv for legemsbeskadigelse og psykisk trakassering. Andre saker som f.eks. mord og overfall får politiet bare vente med. Vi som føler oss krenket må stille først i køen! Ingen tvil om det! Og hvis politiet avviser meg p.g.a. bevisets stilling eller sinnsykdom i gjerningsøyeblikket, blir jeg enda mer krenket og går direkte til menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Så det så! 

Var enklere før i tida. Ble vi krenket, krenket vi tilbake . . . eller i verste fall sparket vi vedkommende i underlivet. I det minste vanket det noen saftige lusinger og uker eller måneder med sosial karantene for krenkeren. 

Mye mer tungvindt i dag. Er rett og slett slitsomt å leve opp til idealene i dagens individfikserte snøfnugg-samfunn.

Fortsetter dette er neste trinn å innføre full kjønn-segregering der man skiller gutter og jenter, menn og kvinner fra hverandre i oppvekst, fritid og arbeid. Skal noen møtes på tvers av kjønn, må familiene fra begge sider overvåke møtene og påse at ingen krenkelser finner sted. Har man ikke familie, får man leie inn en prest, en vekter eller en slåsskjempe som kan avverge alle tilløp til krenkelser og brudd på æresfølelsen.

Det blir nok en del merarbeid og ekstra kostnader, men uten kontakt mellom kjønnene -- herunder også kontakt på telefon, sms og på nettet -- blir faren for krenkelser borte, og det er klart det beste. Er sikker på at "Kvinnegruppa Bob Kåre", noen andre feministgrupper samt tilhengere av kjønnskillende religioner er helt enig med meg i det. Studieturer til bl.a. Saudi-Arabia, som er blant verdens ledende på kjønnsegregering, bør selvsagt inngå i opplæringa.

Men ingen fare. Vi finner sikkert noe annet vi kan bli krenket av. Og så er vi nok igang igjen . . . . . . Vi snøfnugg i et nordlig snøfnuggsamfunn . . . . . . Tror at bare tanken på det gjør at jeg føler meg litt krenket og hånet allerede, hvis jeg bare kjenner ekstra godt etter