Ideen til et motiv og inspirasjon til å male det, kan komme fra mange hold. Fra det skjønne og uskjønne, fra natur og landskap, fra en sinnstilstand, fra samfunnsforhold, personer og situasjoner, musikk, litteratur, osv.
Ideen til dette maleriet kom bare noen dager etter at min virtuelle kollega, stuntpoeten, hadde kommet med et av sine siste lyriske sprell. -- "Lov meg at du legger inn Frédéric Chopins "Nocturne, opus 9 nr. 1", hvis denne teksten avføder et maleri", sa han før han gikk. -- "Greit", sa jeg. "Legger musikken ut under diktet ditt".
Den stille stunden
Om du bare er rolig, kommer den stille stunden. Etter skuffelsen, angeren, sinnet, fortvilelsen eller resignasjonen kommer den lydløst ut av skyggene, -- forsiktig, avventende.
Den stiller ingen betingelser, har ingen krav, ingen andre ønsker enn at du selv overholder pakten; verner om den i ord og tanker, og venter, -- venter sammen med den.
Forsiktig setter den seg, tar dine hender i sine, Gradvis blir du en del av den, forent med den. Sammensmeltet i alt fra stillheten i det store, som i universets uendelige rom, til stillheten i det små, som i dine minste nervefibre -- ro i alle store tanker, ro i alle små tanker.
Slik venter du, forent med den stille stunden som er refleksjonens døråpner og klokskapens lys -- de to som du nå venter på.
Når de har kommet, snakket med deg, tenkt med deg og vurdert med deg, og gått igjen, kan det hende den stille stunden gir deg et lett kyss på panna før den selv også reiser seg og går, -- forsvinner inn i skyggene igjen.
Og nok en gang vet du at du har en god venn. En som åpner for erkjennelse og sjølinnsikt -- så lenge du selv overholder pakten
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar