"Liberty to destroy"

Ofte skriver jeg om hva inspirerte meg til å male et eller annet motiv. Og skriver jeg først om det, kan det også fortelle leseren om hva jeg mener er maleriets budskap; altså om hva jeg selv ønsker at maleriet skal "si" til den som betrakter det. 

Det er selvsagt ikke noe galt i det. Et kunstnerisk produkt uten budskap eller noe å formidle, kan sjeldent regnes som kunst. Men det blir også feil, hvis kunstneren er så ivrig på å fortelle om det at ordflommen "overkjører" andre, og ikke gir dem anledning til å gjøre opp sin egen mening om hva et maleri forteller han eller henne. 

Det finnes nemlig ingen fasit eller rett fortolkning av et kunstnerisk "produkt". Både for et klassisk musikkstykke, et maleri, en poplåt, et teaterstykke, et dikt, etc. er det opp til den enkelte å gjøre opp sin egen mening, og gi uttrykk for det til andre. 

For egen del synes jeg slike tilbakemeldinger er gull verdt -- og det gjelder ikke bare hvilket budskap betraktere oppfatter, men også hva de eventuelt måtte synes om andre ting som f.eks. fargebruk, perspektiv, etc.

Derfor har jeg kalt dette maleriet "Uten tittel - inntil videre". Det betyr at jeg ikke vil forstyrre deg i prosessen om hvordan du selv og andre måtte oppfatte maleriet. Vil du dele med meg og andre hvordan du oppfatter dette maleriet, setter jeg stor pris på det. Det kan du gjøre ved å legge inn en kommentar her på bloggen, eller du kan gjøre det på Facebook der det er enklere å legge inn kommentarer, etc.

Ser fram til ditt innspill om hvilket budskap du "leser ut av dette maleriet", og evt. andre innspill du måtte ha. Takker på forhånd.

. . . . . og fortsettelsen på dette innlegget følger nedenfor og ble skrevet 6. november, nesten en måned etter innlegget ovenfor.

Opprinnelig het dette maleriet: "Uten tittel - inntil videre". Grunnen var at jeg ikke ønsket å påvirke med mine egne meninger. Snarere håpet jeg at de som så det, ville gjøre opp sin egen mening om hva det forestilte. I dagene etter mottok jeg mange gode fortolkninger av hva som var maleriets budskap.

• Instagram. Facebook.
• Flyktning.
• Nye guder.
• Himmel og helvete.
• Paradis
• Huldra
• Back to NATURE. Good bye to the masses and all that it concern. I am liberated from the rat race because I’m in love again.
• Adjø konformitet - velkommen autonomi
• WOW - I lost weight and now I’m going to shop, travel - only take care of myself. Leave me ALONE
• Europa
• Kjerringa med strømmen!
• Det psykiske ustabile tilbakelagte stadiet.
• Befrielse. Men også "Befrielse med glad oppvåkning". Eller "Befrielse med ny mening". Eller kanskje "Lykkelig frigjøring / Lykkelig løsrivelse"

Dette illustrerer det vi alle vet. Nemlig at det finnes mange ulike tolkninger av et og samme objekt. Selv innenfor en og samme kultur er ulikhetene store slik innspillene ovenfor også illustrerer. Det understreker bare hvor viktig samtalen eller dialogen er, hvis man ønsker å komme fram til en felles forståelse av virkeligheten.

Å være enige er viktig på mange områder, med unntak av bl.a. tolkningen av kunst i alle dens former. På slike områder må det alltid være "fritt fram" for alle mulige tolkninger.

Maleriet ovenfor har nå fått tittelen jeg opprinnelig ga det: "Liberty to destroy". Hvorfor jeg ga det denne tittelen kan oppsummeres i tre forhold:

• De økte klasseforskjellene (og dermed det økte konflikt-grunnlaget) i samfunnet mellom en liten og stadig rikere overklasse på den ene sida, og flertallet av "vanlige folk" på den andre. Denne konflikten kommer bl.a. til uttrykk ved "De gule vestene" i Frankrike samt ved økt politisk polarisering i Europa og USA. Ei polarisering der de fleste topp-politikere og forsvarere av eksisterende politikk stempler folk som protesterer som farlige populister. På den måten stempler eller stigmatiserer man all motstand som illegitim og farlig. En stygg hersketeknikk som tas i bruk av de mektige i samfunnet. 

• "Frihets-begrepet" som brukes i nyliberalistisk ideologi, og som lover folk større "valgfrihet" mellom flere tilbud av varer og tjenester. At slik økt valgfrihet også ofte fremmer en ødeleggende "bruk og kast"-mentalitet, svekker samfunnets evne til å tilby likeverdige tjenester til alle (f.eks. innen helse), og at det dermed undergraver den "sosiale solidariteten" som holder samfunnet sammen, tas sjeldent eller aldri med i nyliberalistenes forherligelse av sitt snevre, individrettede frihets-begrep.

Avisa "Klassekampen" viste i dag (6. nov. 2019) til noen konklusjoner som den britiske konservative tankesmia Onward trekker etter en omfattende velgeranalyse. En av konklusjonene er at folk i økende grad legger mer vekt på trygghet / sikkerhet og forutsigbarhet framfor det nyliberalistiske frihetsbegrepet. Det kan love godt for framtida.

• En nyliberalistisk global "fri flyt"-økonomi der avkastning på investert kapital og høyere aksjekurser trumfer alle andre hensyn som bl.a. hensynet til natur og artsmangfold, og der markedet gis stadig større makt på bekostning av folkevalgte politikere og dermed også på bekostning av demokratiet.

Har du ikke lest boka "Det er nok nå", skrevet av Linn Stalsberg og utgitt på Manifest forlag, kan jeg bare anbefale den på det varmeste.

For et år siden så jeg et TV-program som viste at bl.a. en frakk fraktes 5 - 6 ganger rundt på kloden før den ble solgt i en butikk i USA eller Europa.

Her snakker man definitivt IKKE om miljøvennlige, kortreiste produkter. Tekstilet produseres et sted, tilskjæres et annet sted, settes sammen et tredje sted, knappene sys på et fjerde sted, foret monteres et femte sted, osv. Men når flertallet av yrkespolitikere / "broilere" snakker om hvor bekymret de er for klimaendringer, hører vi sjeldent eller aldri noe om "klimaavtrykket" som deres elskede nyliberalistiske "fri flyt"-økonomi forårsaker.

Nei, da er de heller mer opptatt av hva vi vanlige mennesker må gjøre for å redusere forurensing og såkalte "klimaavtrykk". Vi må bl.a. sortere mer og bedre (selv om det meste blir brent og aldri gjenvunnet), betale mer bompenger (især hvis vi ikke er rike nok til å bo dyrt og sentralt), ha oppryddingsaksjoner langs strendene (og slik også rydde opp etter et uansvarlig næringsliv), slutte å spise kjøtt fordi kyrne fiser metangass (selv om det ofte er aktiv markedsføring som får oss til å spise mer kjøtt), føle "flyskam" (mens flyselskaper og reiseliv-investorer får frie tømmer i sitt arbeid for å få oss til å fly oftere og lengre), osv. osv.

Det grelle paradokset er at de store investorene og multinasjonale selskapene -- som forårsaker det meste av verdens miljøproblem -- går fri. Det hører til unntakene at de blir stoppet gjennom f.eks. sanksjoner, lovgiving eller knusende bøter. Som regel kan de fortsette som før; alltid godt ivaretatt av verdens nyliberale topp-politikere samt en hær skarpskodde jurister.

Alt i alt lever vi vel derfor i en virkelighet der flertallet av dagens topp-politikere og globale investorer er varme talsmenn for "friheten til å ødelegge"?

"Liberty to destroy", Jan R. Iversen, akryl på lerret, 60 x 50 cm, 2019 ©