Er inne i en periode der det går mye i maling av portretter og symbolske motiv. Slikt arbeid blir imidlertid med jamne mellomrom avbrutt av "utflukter" til natur- og landskapsmotiver, slik dette maleriet er et eksempel på.
Soldagen i Tromsø var 21. januar. To - tre dager etter var jeg på vei ned fra skihytta i retning av hoppbakkene i Grønnåsen. Kun 4 - 5 cm snø og lett overskyet. Solskiva var ikke synlig, men til gjengjeld spredte skylaget sollyset gavmildt i alle retninger. Jeg var vitne til samme fysiske fenomen som når man ser en lyskilde gjennom ei uklar, sandblåst glassrute. På samme måte som skylaget, bidrar den uklare glassruta til å spre og tilsynelatende også forsterke lyset.
Uansett - fargeprakten på himmelen var overveldende. Lenger ned på vegen så jeg en person som også lot til å senke tempoet for å nyte fargeprakten. Et vakkert og mektig møte mellom kalde og varme farger. Innvarslinga til våren her nord.
Dette må bare bli et maleri, tenkte jeg. Og i tillegg må det få ei ramme i gull til ære for solas tilbakekomst i en monoton og korona-nedstengt virkelighet.
Vi får satse på at "vi står han av også denne gangen", og at vi heller aldri mister evnen til å glede oss over naturens mange gaver.
"Vintersol ved Skihytta", Jan R. Iversen, akryl på lerret, 46 x 38 cm, 2021 ©
Eies av Hermann Knutsen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar