Forfallet

Noen ganger trigges inspirasjonen i en tilstand der nåtid, fortid, framtid og ulike kultur-utrykk (litteratur, musikk, film, bildende kunst, etc.) glir over i hverandre. Slikt skjer gjerne i eureka-øyeblikk eller i drømme. Maleriet "Forfallet" ble unnfanget i en slik surrealistisk tilstand, og unektelig med kobling til J.R.R. Tolkiens univers.

Det ble et motiv der en håndfull tidligere norske kultur-, nasjons- og identitets-byggere iakttar med avsky vår tids jotun, et heslig beist fra underverdens Utgard.

Et beist som servilt tjener de sterkeste og mektigste kreftene i verden, likegyldig hva disse kreftene står for. Et beist som derfor aksepterer alle deres kriger, og som med våpen, løgner, penger, krigshissing og forakt for historiens erfaringer, arbeider for å opprettholde krigenes ødeleggelser så lenge det måtte tjene beistets herrer, Mammon (økonomisk og politisk makt - Wall Street/White House) og Sauron (militær makt - det militærindustrielle kompleks).

Samtidig og paradoksalt nok anser beistet seg som sterk forsvarer av gode dyder som f.eks. ærlighet, tale- og pressefrihet, demokrati og menneskerettigheter. Men ser vi nærmere på konkrete tilfeller som f.eks. Guantanamo, Irak, Syria, Edward Snowden, Libya, Ukraina, Julian Assange, massakrene i Palestina og Gaza, osv. strekker beistets omsorg for gode dyder seg bare så langt det tjener interessene til Mammon og Sauron. Nettopp denne tosidigheten ligger dypt i beistets løgnaktige, falske og dobbeltmoralske vesen.

Det samme gjelder beistets vilje til å prioritere sitt eget land og egen befolkning. For beistet er slike ting bare aktuelt et par måneder foran hvert parlamentsvalg. Da gjelder det nemlig å føre folket bak lyset og overtale det til å tro på beistet.

I alle år og måneder i mellomtida tjener det samvittighetsfullt sine egentlige herrer, Mammon og Sauron, og lar land og folk "seile sin egen sjø". Slik beistet vurderer det, er land og folk ikke noe mål i seg selv, men kun redskaper for å tjene Mammons og Saurons interesser. 

Redaktør Knut Lindtner i Derimot.no skriver:

"Hvilke norske partier gikk til valg på en gradvis overføring av myndighet fra Stortinget til EU-organer etter to norske NEI til EU ved folkeavstemninger? Men det er det som har skjedd uten at noen har sagt noe til velgerne.

Hvem gikk til valg på en delvis privatisering av Equinor (Statoil), altså å overføre deler av eierskapet av vår felles-eiendom til private? Hvem gikk til valg på at vi skulle tilslutte oss ACER-avtalen og dermed få importert europeiske strømpriser? osv.

Stortinget har vedtatt og vedtar en rekke viktige forordninger uten å spørre det norske folket. Det er ikke demokrati."

Men tilbake til beistet. Hva det heter? Vel, slik jeg oppfattet det i, har det et langt navn, sammensatt av navnene til nesten samtlige nyliberale og demokrati-undergravende regjeringer i EU/EØS. Herunder også de "norske" regjeringene i de siste tiåra.

Dante hos beistets tjenere 

Da motivet til "Forfallet" kom til meg, gikk tankene til det berømte eposet "Den guddommelige komedie" (ca. 1320) der antikkens store dikter, Vergil, og renessansens Dante Alighieri tar seg nedover i underverdenen, ned i Inferno. 

I niende og siste sirkel før helvetesgropen der Satan står halvt nedfrosset i is, kommer de til floden Cocytus (av gresk: "å beklage"). Floden rommer forrædere av alle varianter, fastfrosset i is. Levende, iskalde og udødelige, og ute av stand til å bevege seg. De forrådte sine kjære, sine familier og venner og mottar nå straffen for det.

"Cocytus", Gustave Doré (1857)

Blant disse finner Dante også landssvikerne, de som inntok stillinger der de skulle tjene landet sitt og folket sitt, men som sviktet det. Noen for egen økonomisk vinning og karriere, andre av feig underdanighet for mektige aktører, og atter andre av ren dumskap, fanatisme eller forakt for faktisk kunnskap om virkeligheten.

Landssvikerne er fastfrosset til halsen og med ansiktet tvunget mot en sone kalt Antenor, oppkalt etter den trojanske rådgiveren som forrådte Troja og dets innbyggere. På den måten banet svikeren Antenor veien for undergangen til det trojanske folket og den trojanske kulturen.

Når alt kommer til alt, finnes det kanskje en rettferdighet? I det minste i den udødelige skjønnlitteraturen, tenkte jeg og malte videre på beistet i "Forfallet". Blikket mitt stoppet med Håkon den gode som ruvet bak Bjørnstjerne Bjørnsson og Ellisif Wessel i motivet. Kanskje skulle jeg male Håkon med ei øks i neven, tenkte jeg, klar til å kappe hodet av beistet? 

Men på den andre sida, kan det jo hende at beistet og dets herrer går av med seieren? Det ser i alle fall slik ut ettersom det etiske forfallet i den norske politiske eliten ser ut til å tilta. Ikke minst gjelder det også i den korrupte amerikanske eliten med folk som f.eks. Joe Biden, Robert Menéndez og Mitch Mcconnel samt i EU med folk som f.eks. Eva Kaili, Ursula van der Leyen, Nicolas Sarkozy, Jean-Claude Junker og Pedro Sanchez.

I et rettferdig samfunn ville streng straff vært obligatorisk for priviligerte som misbruker sine tillitsverv, samtidig som de pålegger folket ytterligere byrder (høyere avgifter, økt skatt, høyre priser, fattigdom, kriger, etc.). I Europas stort sett mørke og korrupte historie finnes også lyspunkter der priviligerte har mistet hodet av slike grunner.

Vel, i siste instans blir det opp til folk i Norge og resten av Europa å avgjøre om de siste tiårenes etisk korrupte nyliberalistiske og nykonservative politikere skal få "beholde hodene". For hvis folk vil, finnes det mange muligheter for "å slå tilbake".

Organisert og omfattende stemmenekt ved parlamentsvalgene slik at den politiske eliten mister all formell legitimitet? Nye opprør ala "de gule vestene", men denne gangen sterkere organisert og i flere land enn bare Frankrike? Full oppslutning om partier som nyliberalistene og de nykonservative hater som f.eks. Alternative für Deutschland i Tyskland og Rassemblement National i Frankrike? I tillegg kan en rekke andre strategier tas i bruk for å svekke beistets makt.

Vi får se. En ting er i alle fall sikkert. Det ulmer i Europa og mye kan bli forandret, kanskje i nær framtid. Til og med elitens fremste nyhetsformidlere som f.eks. Reuters og BBC kan vanskelig unngå å rapportere det, skjønt de alltid er nøye med å stemple all opposisjon som populisme, høyre-ekstremisme og det som verre er. Til tross for at demokrati betyr folkestyre, framstilles altså folket som den største trusselen mot demokratiet, mens de etisk (og ofte også økonomisk) korrupte topp-politikerne, framstilles som demokratiets store beskyttere. 

Det er denne "sannheten" (eller rettere, løgna) som også de store mediene har valgt å stå for i bl.a. Norge og store deler av Europa. Ei løgn som fortsatt størstedelen av befolkninga tror på? 

Vel, hva som skjer videre vil uansett avhenge av folkets evne til å bevisstgjøre og organisere seg for å kunne yte effektiv motstand mot anti-demokratene og samfunnsundergraverne på toppen.

Godt nytt år! 

 

"Forfallet", Jan R. Iversen, akryl på lerret, 60 x 50 cm, 2023 ©