Dette motivet er hentet fra en synsopplevelse i desember og nær Rundvannet i Tromsø. En synsopplevelse som av mange grunner ble sittende i hukommelsen, og som derfor bare måtte males. Den viktigste grunnen var nok valørene (lys og skygger) i "mørketida" som ofte også er "det blå lyset og de blå skyggenes tid". Ei tid der skjønnheten i naturen gjerne åpenbarer seg i blått og hvitt.
Men etter hvert som skissa ble ferdig og jeg påbegynte maleriet, blandet skjønnhetsopplevelsen seg med virkeligheten vi lever i. Den virkeligheten som både vi og naturen er tvunget inn i. Uavhengig av om vi vil eller ikke. Det er den virkeligheten som fortsetter sin paradoksale gang . . . . . i alle fall så lenge dagens etisk råtne politikerkaste på nasjonalt nivå sitter med makta. I Norge og resten av EU/EØS.
Det var kanskje derfor to dikt kom til meg under malinga. Fra hver sin kant. Fra kystens dikter, Helge Stangnes, og hans "Vintersang" -- og -- fra innlandets dikter, Hans Børli, og hans "Vi eier skogene".
To dikt som ser naturens skjønnhet i relieff til den politiker-skapte virkeligheten. En virkelighet der samfunnets herskerkaste vever nasjon og samfunn stadig mer inn i økt grådighet, redusert demokrati, økte skiller mellom fattig og rik, økt korrupsjon, løgner og kriger. Og på toppen av det hele forteller de og deres trofaste medier oss at det er til vårt eget beste. Og de fleste av oss vanlige folk ser faktisk ut til å tro det?!
Vanstyret kommer til syne på mange måter. Epstein-dokumentene -- som alle i disse dager snakker om -- synliggjør bare en ørliten "flik" av vanstyret som norske, europeiske og amerikanske politikere er en del av.
Et system som de -- i nært samarbeid med vestens oligarker og investeringsfond -- har bygget opp siden begynnelsen av 1990-tallet, og som de årlig møter i bl.a. World Economic Forum. Et system som stadig avler nye kriger, enda mer utbredt korrupsjon og enda flere vanvittige klima-prosjekter, av den enkle grunn at det gir oligarkene enda flere sugerør direkte ned i statskassene.
Andre av mange "fliker", er f.eks. at Norge er velsignet med fornybar energi (el. kraft) i massevis, men den har vekslende storting og regjeringer -- med H og AP i spissen -- gitt EU styringsretten over. Selv betaler vi stadig mer for det i prisstigning, over skatteseddelen og i kutt i vanlige folks velferdsordninger.
Men likevel tror vi fortsatt at dagens uansvarlige og etisk korrupte karriere-partier og karriere-politikere, som vi hvert 4. år velger til stortinget, fungerer som våre representanter og ivaretar våre interesser?
I så fall . . . . vel bekomme i enda noen år.
VINTERSANG
snart skal tindan slokne.Kvil mens mørketia rår,etter vinter kjem en vår.Du skal alltid våkne.Sov, sov, gamle fjell,blått e vinterlyset.Under dyna di e lagtemne til en sommardrakt.Aldri skal du fryse.Sov, sov, gamle jord.Blodig e di pute.Drøm deg bort fra krig og kav.Om ditt mannskap mønstre av,segle du di rute.Våk, våk, gamle mann.Du må tekstan skrive.Dagan flyg så fort førbi,du har fått di knappe tid.Endå eig du livet.- - Helge Stangnes "Vintersang", Nordkalottforlaget 2011 og "Samla dikt" (2015, 2016 og 2018)
VI EIER SKOGENE
Jeg har aldri eid et tre.
Ingen av mitt folk
har noensinne eid et tre –
skjønt slektens livs-sti slynget seg
over århundrers blå høgder
av skog.Skog i storm,
Tjernsberg
skog i stille –
skog, skog, skog,
alle år.
Mitt folk
var alltid et fattig folk.
Alltid.
Barn av livets
harde jernnetter.
Fremmede menn eier trærne,
og jorda,
steinrøys-jorda
som mine fedre ryddet
i lyset fra månens løkt.
Fremmede menn
med glatte ansikter
og pene hender
og bilen alltid ventende
utafor døra.
Ingen av mitt folk
har noensinne eid et tre.
Likevel eier vi skogene
med blodets røde rett.
Rike mann,
du med bil og bankbok
og aksjer i Borregaard:
du kan kjøpe tusen mål
skog og tusen mål til,
men solefallet kan du ikke kjøpe
og ikke suset av vinden
og ikke gleden ved å gå heimover
når røslyngen blømmer langs stien –
Nei, vi eier skogene,
slik barnet eier si mor.
- - Hans Børli, "Likevel må du leve" (1952) og "Samlede dikt", Aschehoug (2020)
"Mørketidslys", Jan R. Iversen, akryl på lerret, 48 x 55 cm, 2026 ©
------ o ------ o ------- o -------
I en verden der krig stadig truer og der såkalte "ansvarlige" politikere er pådrivere for kriger og krigers rasering av natur og mennesker, oppfordres alle freds-orienterte å melde seg inn i en fredsorganisasjon.
Bli med i arbeidet for fred og diplomati. Bli med før det er for sent. Sikres ikke freden er alt annet fånyttes.
Antikrigsinitiativet (AKI)



Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar