Portrett av Ulf Dreyer

De fleste som lager bilder (maleri, grafikk, tegninger, kunstfoto, etc.) står på skuldrene til folk som gikk forut for dem. Det er i alle fall min erfaring.

Det behøver ikke bety at man er styrt av disse inspiratorenes teknikker (penselbruk, fargevalg, etc.) eller stilretning (realisme, impresjonisme, naivisme, etc.). Det kan like gjerne være at man er begeistret over visse bilder som inspiratorene har skapt, og at disse bildene framstår i hukommelsen som gode minner, påminnelser og inspirasjonskilder. 

Det kan også være at man beundrer en inspirator som f.eks. Claude Monet eller Vincent van Gogh for deres skarpe avgrensing og jernvilje til å gå i dybden på sitt kunstneriske uttrykk. Eller man kan beundre det motsatte, dvs. en inspirators store allsidighet og bredde i kunstneriske uttrykk som f.eks. Salvador Dali og Pablo Picasso. 

En av mine tidligste direktemøter med billedkunst stod vardøværingen Ulf Dreyer (1924 - 2010) for. Han virket i Tromsø i flere tiår. For meg personlig ble han en representant for det allsidige og teknisk ambisiøse. Allsidigheten kom til uttrykk ved at han arbeidet i alt fra skulptur til glassmalerier, mosaikker, fresker, ordinære malerier og grafiske uttrykk, og ikke avgrenset seg til et snevert spekter av motiver.

"Motiver fra Tromsø", Ulf Dreyer, 1957 - 58 (korridoren mellom Tromsø bibliotek og Fokus kino)

Første gang jeg så noe av Dreyer var da jeg i min pure ungdom var innom det gamle rådhuset i Tromsø. På en vegg i foajeen hadde Dreyer malt en freske med tittelen "Motiver fra Tromsø".

En voksen som ventet på å bli ekspedert, kommenterte med kjennermine at Dreyer var inspirert av kunstneren Alf Rolfsen. Jeg gikk rett til biblioteket for å finne ut mer. En inspiratorisk gnist var tent.  

Videre ut i livet traff jeg på Dreyers arbeider mange ganger, i alt fra restaureringer som f.eks. Sverre Macks malerier i "gammel-kinoen" til kirkekunst og bokillustrasjoner. Blant annet ble logoen til UiT - Norges arktiske universitet, skapt av Dreyer i 1984. Her grep han tilbake til norrøn mytologi og Odins to ravner Hugin (hug, tanke) og Munin (minne, hukommelse). Hver dag fløy ravnene ut og samlet inn kunnskap og informasjon. Om kvelden satt de på Odins skuldre og fortalte han hva de hadde fått vite ute i verden. En bedre logo for et universitet som i starten ble tuftet på den humboldtske universitets-modellen, skal man lete lenge etter. 

Trestikk av Dreyer, udatert

Det som imidlertid utløste mitt ønske om å male et portrett av Dreyer, var da jeg for noen uker siden ble stående og beundre et av hans trestikk -- "Plukk gledens rose før den forgaar". Jeg hadde fått det i gave av min første faste arbeidsgiver i 1981, og har alltid satt stor pris på trestikket.

Det forekom meg at å male et portrett av Dreyer, kunne være min beskjedne måte å takke for at han var blant de som vekket inspirasjonen i meg til å skape egne bilder. 

Med den tanken i hodet tok jeg utgangspunkt i et foto av Dreyer som jeg fant på nettet og som trolig ble tatt da han restaurerte ovennevnte freske i 2005. Jeg lette, men var dessverre ikke i stand til å finne navnet på fotografen. Hvis du vet hvem det er, håper jeg du informerer meg.

Uansett -- noen dager senere var portrettet ferdig, men jeg var ikke tilfreds. Noe manglet. Det følelsen forsvant imidlertid etter et gjensyn med fresken og da Tromsø-palmen vokste fram i portrettet. Da ble portrettet mer etter min smak. Tross alt er koblinga mellom Dreyer og Tromsø ei kobling jeg selv ikke kommer utenom.

 

"Portrett av Ulf Dreyer", Jan R. Iversen, akryl på lerret, 40 x 50 cm, 2022 ©