Har nettopp fullført et underlig maleri. Jeg gikk langs en skogsti. Det hadde regnet og ei lav høstsol dukket plutselig opp mellom trærne. Jeg stoppet. Hadde solas brå tilsynekomst spilt meg et puss? Et lysets og skyggenes dans mellom grantrærne?
Da jeg trodde å ha funnet ei logisk forklaring, ga jeg "synet" en tittel: "Venus avreise". Det avviker fra alt annet jeg har malt i det siste. Hører liksom ikke hjemme på et tidspunkt der jeg jobber med et mer abstrakt formspråk for å få fram mer komplekse tanker og sammenhenger.
Den logiske forklaringa var at "Venus avreise" er ei oppfølging av tanker jeg gjorde meg i 2014. Den gangen jeg ble stående bare et par meter fra det berømte maleriet "Venus fødsel" på Uffizi-galleriet i Firenze.
 |
| "Venus fødsel", Sandro Botticelli, 1486 |
Venus var romernes gudinne for skjønnhet, kjærlighet og fruktbarhet, malt av Sandro Botticelli i 1486, og med hans store forelskelse, den gifte adelskvinna Simonetta Vespucci, som tenkt modell.
Uoverstigelige ulikheter i klasse, sivil status og økonomi gjorde at Botticelli aldri kunne bli annet enn avstandsforelsket. På samme måte som renessansens og Firenzes store dikter, Dante Alighieri, måtte han nøye seg med å betrakte sin forelskelse på avstand.
Helt siden 1970-tallet da jeg som tenåring oppdaget Botticellis maleri i et oppslagsverk, har de mytologiske røttene, den tekniske utførelsen og tida det ble malt i, renessansen (ca 1470 - 1670), fascinert meg. Det samme kom også opplysningstida (ca 1670 - 1789), epoken som etterfulgte renessansen, til å gjøre.
Det bør også nevnes at Firenzes og Venezias handel med Bysants / Konstantinopel gjorde at de ble kjent med skriftene til arabiske lærde som f.eks. Al‑Farabi, Al‑Kindi og Ibn al‑Haytham. Dette bidro sterkt til at nettopp Firenze og Venezia ble renessansens fødestue, og i årene som fulgte sprer dens ideer seg via handelsrutene til resten av Europa.
Renessansen og opplysningstida
Begge epoker struttet av stor kreativitet, skaperkraft og vitenskapelig vekst på utallige områder. Noen av renessansens mest kjente foregangs-skikkelser var bl.a. Leonardo da Vinci, Dante, Michelangelo, Galileio Galilei, Francis Bacon, Rene Descartes, Cervantes, Machiavelli, Brunelleschi, Giordano Bruno og Magellan.
Samme nyskapende størrelser finner vi også i opplysningstida. Folk som bl.a. Isaac Newton, Shakespeare, Adam Smith, Francisco Goya, John Locke, Johann W. Goethe, Mihail Lomonosov, Moliere, Montesquieu, Voltaire, Immanuel Kant, Jacques‑Louis David, Ludvig Holberg og Jean-Jacques Rousseau.
Men ingen av de to epokene -- fra ca. 1470 til 1789 -- er vel særlig ulik vår egen tid? F.eks. tida etter første verdenskrig og fram til i dag? Også denne perioden kan skilte med intellektuelle giganter som fikk stor betydning for forskning og samfunnsutvikling. Folk som f.eks. Albert Einstein, Sigmund Freud, Alan Turing, Antonio Gramsci, Hannah Arendt, Hemingway, Alexander Fleming, Picasso, John Keynes, Samuel Beckett, Rosa Luxemburg, Albert Camus, Marie Curie, Karl Popper, Noam Chomsky og Steven Hawking.
Joda, liten tvil om det, men finnes det likevel viktige forskjeller mellom de to gullaldrene og vår egen tid?
Vår tid -- et framskritt?
Vår egen tid ligger definitivt på topp, når det gjelder vitenskap og teknologi. I rettferdighetens navn må det imidlertid sies at vår tid ikke ville nådd så langt innen medisin, IT, romfart, genetikk, ingeniørkunst, osv., uten framskrittene som ble gjort i matematikk, vitenskapsteori og andre disipliner i renessansen og opplysningstida.
Hva så med det motsatte? Finnes det samfunnsområder der vår egen tid skårer lavt sammenliknet med de to andre epokene?Stiller man dette spørsmålet i nesten hvilken som helst forsamling, møtes man med pinlig taushet og uforstående blikk.
Troa på at vi europeere hele tida utvikler oss i rett retning; at vi har en politikerkaste som lærer av egne feil og som blir stadig mer logiske og rasjonelle, preger de fleste av oss. Dette til tross for at vi gang på gang har erfart det motsatte.
Eller kanskje er den egentlige grunnen at majoriteten av dagens europeere, samt etterkommerne til europeiske kolonialister i USA, er kulturelt belastet, sosialisert, manipulert eller indoktrinert til å tro at vi er "Guds gave til menneskeheten"?
At alle må høre på oss og underkaste seg vår vilje, fordi vi vet best, kan best og bare vil andre land og folk det beste?
Selv om vi dreper tusenvis av sivile og knuser landene deres til grushauger, er vi jo snille? . . . . . Tross alt hjelper vi jo dem til å bygge landene opp igjen, hvis de aksepterer myndighetene vi innsetter og lar oss overta natur-ressursene. Og forutsatt at de ødelagte landene også får lån fra Verdensbanken og dumsnille giverland som Norge, til å betale vestlige entreprenører for å foreta gjenoppbygginga. Det går så bra, det.
Forrige utenrikssjef i EU, den spanske politikeren Joseph Borell, beskrev i 2022 Europa som en vakker hage og at europeerne måtte lære andre folk å bli like siviliserte som oss europeere. Å lytte til Borell var som å høre en moderne variant av pavers og fyrsters korstogs-ambisjoner i middelalderen. Vi er Guds gave til verden og all verdens folk.I tillegg minnet hans innstilling skremmende mye om kolonitida med Spanias, Portugals, Englands, Frankrikes, Belgias, Nederlands og Tysklands ønske om å "sivilisere primitive folk" i Afrika, Asia og Amerika. Det var "the white man's burden", skrev den britiske forfatteren og koloni-entusiasten, Rudyard Kipling, i 1899.
I disse siviliserings-bestrebelsene som innebar å ta kontroll over stadig større geografiske områder, markeder, handelsårer og naturressurser i verden, ble alt fra kuler og krutt til grove løgner og slesk propaganda tatt i bruk. Også den kristne religionen ble kynisk brukt av grådige europeiske herskerkaster til å legitimere deres slavebinding, utplyndring, overgrep og massakrer i utlandet.
Enkelte prester, munker og andre som opponerte mot overgrep og grusomheter, ble i beste fall fjernet fra sine stillinger. Noen som f.eks. teologien António Vieira ble i tillegg landsforvist og stemplet som kjetter av den portugisiske inkvisisjonen. I vår tid faller den 14 år lange forfølgelsen av Julian Assange inn i samme tradisjon. Han avslørte krigsforbrytelsene som USAs og deres "Koalisasjon av villige" stod bak krigen eller "sivilisering" av Irak (2003 - 2011). Det kunne selvsagt ikke tolereres.
"Siviliseringa" fortsetter og oppdragsgiverne er de samme
I kolonitida og offisielt i taler og massemedier fortalte den europeiske herskerkasten at de ville hjelpe de innfødte i andre deler av verden. Det skulle skje ved å gjøre dem mer "siviliserte".
Den egentlige drivkrafta bak deres siviliserings-iver var det få eller ingen som snakket om. Det var et av mange tabuer og bare sterke personligheter som f.eks. Mark Twain, turte å snakke høyt om det.
Britisk investor "siviliserer" India (1903)
Den drivkrafta er for øvrig den samme i vår egen tid; og er ønsket om å fylle egne statskasser og gi den økonomiske eliten i egne land økt fortjeneste og rikdom. Også i vår tid er det tabu for den hykleriske europeiske politiker-kasten å "løfte på sløret", mens USA-senatorer og medlemmer av den økonomiske eliten som f.eks. Lindsey Graham, er pinlig ubetenksom og buser ut med den egentlige grunnen: "It's all about money!"
I forrige runde med europeisk "sivilisering" bestod den økonomiske eliten av private selskaper og investorer som deltok i bl.a. Britiske Ostindia-kompani og Nederlandske Ostindia-kompani. Den økonomiske eliten trengte imidlertid gratis militær makt for å få klørne i og kunne holde på "godbiter" rundt i verden. Mektige som de var, fikk de derfor politikerkasten i sine hjemland til å bruke statskassa og sende militære styrker for å hjelpe dem med "siviliseringa".
I tillegg ble tusenvis av briter og nederlendere fortalt at de måtte "tjene landet sitt" og gå i krig. Om nødvendig ofre seg for en god sak, for at de "halvnakne hedningene", som Winston Churchill kalte dem, skulle bli mer siviliserte. Som allerede nevnt ovenfor, var dette "the white man's burden", må vite.
I dag er det igjen blitt Vestens byrde å sivilisere verden, og især Russland og Kina. Men i motsetning til kolonitidas Ostindia-kompanier, etc. finner vi i dag den økonomiske eliten i form av globale oligarker som bl.a. Elon Musk, George Soros, Warren Buffett, Bill Gates og Jeff Bezos samt gigantiske vestlige banker (HSBC, JPMorgan Chase, m.fl.) og investeringsfond som bl.a. Blackrock, Vanguard og det norske oljefondet.
Disse kapitalsterke aktørene har for øvrig enda større innflytelse og styring på dagens politikerkaste og medier i EU/EØS og USA enn de ulike kompaniene, som stod sentralt fra 1600-tallet og til langt inn på 1800-tallet, hadde på sine konger, fyrster, presteskap og politikerkaster.
Det gjelder selvsagt også spørsmål om hvor det bør begås statskupp, sendes soldater, utløses kriger eller begås andre brudd på internasjonale lover. "Its' all about money!", som senator Lindsey Graham er ærlig og sier.
En annen "ærlig" figur er nåværende utenrikssjef i EU, den estniske politikeren Kaja Kallas, som mener at USA, Nato og EU må stykke opp Russland i mindre deler, slik at landet blir mer sivilisert og dermed enklere å bestemme over.
At realiseringa av slike ambisjoner vil utløse en tredje verdenskrig; en krig som vil eskalere til bruk av atomvåpen som legger deler av Russland, hele Europa og deler av USA og Canada i radioaktiv aske, synes ikke å bekymre EUs fanatiske og totalt irrasjonelle utenrikssjef.
Det interessante er også at ikke en eneste kjeft på stortinget eller i regjeringskvartalet har opponert mot henne. Det sier også sitt om det intellektuelle og moralske bunn-nivået til vår tids norske topp-politikere. At mange nordmenn fortsatt har tillit til og respekt for denne gjengen, er noe jeg selv anser som en av vår tids største gåter.
Tilbake til middelalderens ensretting og fanatisme?
Konklusjonen ligger snublende nær og er skremmende. Arrogansen, historieløsheten, etnosentrismen og fanatismen som stadig kommer til uttrykk på EU-nivå og blant fremtredende politikere i mange EU/EØS-land, står helt i strid med kravet om rasjonalitet og andre viktige prinsipper som renessansen og opplysningstida ga oss.
Ikke minst gjelder det viktige prinsipper for styrking av fred og gode relasjoner mellom ulike folk og nasjoner. I 1648 kom f.eks. det historikere omtaler som "freden i Westfalen". Der trakk man den strengt logiske konklusjonen at :
- ingen nasjoner bør gjøre seg selv mer trygg, hvis det innebærer at nabonasjoner blir mer utrygg. Slike handlinger vil bare føre til ei utvikling som ingen tjener på, fordi den gjør alle mer utrygge og dermed øker faren for krig.
Å ignorere denne nær sagt evig logiske konklusjonen, er det samme som å legge godt til rette for ødeleggelse av normale relasjoner og handels-forbindelser samt legge bedre til rette for kapprustning og krig.
I vår tid blir denne gylne visdommen fullstendig ignorert av bl.a. EU/EØS og NATO, som iherdig arbeider for å gjøre både Georgia og Ukraina til NATO-medlemmer, og dermed øke det russerne gjennom flere tiår har sagt vil redusere tryggheten for Russland.
Dette er hovedårsaken til at det sørøstlige området av Europa med Ukraina og Georgia, nå blitt episenteret der en 3. og utslettende verdenskrig står i fare for å bryte ut. Nettopp dette vitner godt om at vår samtid IKKE ligger foran renessansen og opplysningstida i rasjonalitet og logikk.
Snarere vitner det om at vi har sunket ned i samme primitive pøl av irrasjonalitet og fanatisme som en gang preget herskerkasten og vanlige folk i store deler av middelalderen.
Riktignok ligger vår tid foran renessansen og opplysningstida på vitenskap og teknologi -- slik jeg var inne på ovenfor -- men når det gjelder logikk og rasjonalitet ligger vi langt bak. Å iaktta møter i EU og NATO er i dag som å iaktta ei forsamling av irrasjonelle, moralsk korrupte og fanatiske munker i en middelaldersk autodafé.
Sett fra mitt eget ståsted er dette det riktige og sanne bildet av den politiske herskerkasten i såvel Norge som i størstedelen av EU-landene. Vår samtid er i så måte både primitiv og tilbakestående, og ingen arvtaker etter renessansen og opplysningstida.
"Venus fødsel" og "avreise"
Da jeg i 2014 ble stående foran Botticellis berømte maleri, meldte mange tanker seg. En av dem var:
-- Tenk om Venus, gudinna for bl.a. viktige åndelige verdier som kjærlighet og kanskje også logikk og rasjonalitet, en gang i framtida forlater oss? Det ville blitt en uhyggelig og farlig verden. . . . .
Dessverre gikk det troll i ord.
2014 ble året der det USA-finansierte statskuppet i Ukraina fant sted, og der USA ved sin viseutenriksminister for Europeiske og Euroasiatiske spørsmål, Victoria Nuland, plukket ut hvem som skulle sitte i Ukrainas nye regjering.
I tillegg ble 2014 året da Europas herskende politikerkaste forlot det meste som smakte av logikk, rasjonalitet og god etikk, og åpnet døra tilbake til Europas mørke middelalder. I 2025 står den døra på vidt gap.
Vel bekomme.
"Venus avreise", Jan R. Iversen, akryl på lerret, 60 x 80 cm, 2025 ©
----- o ----- o ----- o -----
I en verden der krig stadig truer og der såkalte "ansvarlige" politikere driver med krigshissing, kriger og rasering av naturen, oppfordres alle freds-orienterte å melde seg inn i en freds-organisasjon. Bli med i arbeidet for fred og diplomati. Bli med før tida er ute.
Antikrigsinitiativet (AKI)
Fredsperspektiv (Trondheim)
.jpg)
