Min helt, Don Quijote

(klikk på bildet for større versjon)

Da Miguel de Cervantes Saavedra (1547 - 1616) skrev bøkene om Don Quijote visste han ikke at det skulle komme til å bli en av verdens mest innflytelsesrike og leste romaner. Årsaken er vel kanskje at man må ha et hjerte av stein for ikke å få sympati for romanhelten, den fattige adelsmannen Don Quijote, også med rette kjent som "Ridderen av det bedrøvelige ansikt".

Don Quijotes "tragedie" er at han har forlest seg på romantiske ridderromaner og prøver å gjenopplive gode verdier som blant annet går ut på å beskytte de vergeløse og fjerne all urettferdighet. En realist vil selvsagt si at dette er helt uoppnåelig utopi, at et slikt samfunn er umulig å skape, og at Don Quijote derfor aldri kan bli noe annet enn en tragikomisk figur.

Realisten har rett, men det betyr ikke at vi ikke trenger folk som arbeider for et slikt samfunn. Den russiske forfatteren Ivan Turgenev skrev på midten av 1800-tallet at verden ville forgått i egoisme, hvis det ikke hadde vært for at noen valgte å gå i Don Quijotes fotspor. Turgenev har helt rett, selv om de som prøver å gå i hans fotspor også ofte vil føle at deres innsats er like fånyttes som Don Quijotes egen kamp med vindmøllene. 

Den idealistiske og magre ridderen på sin like magre hest, Rosinante, representerer med sin magerhet verdier som er i ferd med å gå til grunne. Dyder som ærlighet, hederlighet og ikke minst de fire kardinaldydene (mot, rettferdighet, måtehold og visdom) og de tre teologiske dydene (tro, håp og kjærlighet), var i ferd med å forsvinne. 

"Don Quixote de la Mancha et Sancho Panza", 1863, Gustave Dorè, stålstikk (Dorè er en av de absolutt dyktigste illustratørene på 1800-tallet)

Hans korpulente væpner, bonden Sancho Panza, representerer i en viss grad de motsatte verdiene, men i enda større grad er det forbryteren Ginés av Pasamonte (i romanen også forkledt som Master Pedro) som er Don Quijotes motstykke. Ginès og hans kyniske holdning til verden og andre mennesker representerer de motsatte verdier av de Don Quijote kjemper for å ivareta. For Ginès har det ingen betydning at han fører andre folk bak lyset, så lenge han selv tjener på det. Høres kjent ut? Også i 2011?

Joda, i dag synes Don Quijote'ene og deres verdier å være lite påaktet mens de motsatte verdiene som f.eks. egoisme / grådighet, begjær og hovmot synes å dominere. Kyniske spekulanter og finansfyrster er dagens helter, og økonomi og maksimal profitt er blitt vår tids mest tiljublete religion. Sagt med andre ord; i dag synes det å være moralunderskuddet til Ginès'ene av Pasamonte som dominerer. 

Ikke minst derfor kunne jeg ikke la være å male denne fantastiske ridderen som til tross for utslåtte tenner, knekte ribbein og uttallige blåmerker, ikke gir opp sin kamp for rettferdighet og god moral. Samtidig vet vi også at hans væpner, den jordnære, enfoldige og egennyttige Sancho Panza, også er en del av oss . . . . . . og nettopp dette er også det geniale og udødelige i Cervantes diktning. Få har som han maktet å skildere menneskets dobble personlighet.

Hvis du noen gang besøker vertshuset "Den lille hesten" (El caballito) i Cordoba der Cervantes skrev sine bøker, anbefaler jeg at du først har leser denne fantastiske romanen, lytter til musikk fra 1500-tallet (f.eks.  http://youtu.be/5pBE3YPTG_8 ) og slik tar deg tid til å "reise tilbake" og møte den virkeligheten som Cervantes mante fram i sin unike roman. Romanen er like relevant i dag. Nei, den er enda mer relevant. Aldri før har vel verden trengt flere Don Quijoter . . . . .

"Don Quijote og Sancho Panza", Jan R. Iversen, olje på plate, 41 x 33 cm, 2011
.....