Våren nærmer seg. Derfor et vårlig landskapsmaleri til tross for at jeg i skrivende stund stort sett bare maler på andre motiver. Slike ting som politikk, sosial ulikhet, massemedia, dobbelmoral, økonomi, maktforhold, etc. Da går det gjerne i surrealistisk og abstrakt stil, og penselen suppleres med andre "reskaper" for å få fram stemninger som vanskelig kan formidles i en realistisk stil.
Denne vridninga i retning av det abstrakte meldte seg omtrent for et år siden. Maleriet "Sjokket", malt våren 2024, var kanskje det som for alvor gjorde meg bevisst på denne dreininga i uttrykk og stil?
Maleriet ovenfor, "Håpefull vår", er i så måte et unntak fra det som ellers opptar meg for tida. Det unektelig nok et landskap. Ingen tvil om det. Pent eller lite pent, et landskap er det uansett. Eller kanskje er det noe mer enn det? Se nærmere på det.
Et landskap eller en verden som forhåpentligvis går mot våren i "det store". Samtidig avslører denne prosessen tragedier som har skjedd i "det små". Ennå et goldt landskap etter en streng vinter som blottlegger at mange små og store liv har bukket under. Knekte greiner, ødelagte trær, etc. Håpet er at det varmen i horisonten snart vil fortrenge kulde og mørke. At trær og vekster som bukket under blir erstattet av nytt liv.
Sett på denne måten er "Håpefull vår" ikke "bare" et landskapsmaleri, men kan også symbolisere en helhet som har med samfunn og verden å gjøre?
Lars Hertervig "Gamle furutrær", 1865
Tenk litt på det neste gang du ser et landskapsmaleri. Er det "bare" et landskaps-maleri, eller er det også noe mer?
Kanskje hadde maleren også andre tanker i hodet som ble malt inn i landskapet? Kanskje kan det tolkes også på andre måter enn det vi umiddelbart ser? Hva kan det i så fall være? Og hvorfor?
Med ujamne mellomrom besøker jeg ulike kunstmuseer i Europa. Det har gjort meg overbevist om at mange landskapsmaleri er mer enn "bare" landskapsmaleri. Malerne har ofte lagt inn sin opplevelse av verden -- i det store og/eller i det små -- i dem. Lars Hertervigs "Gamle furutrær" fra 1865 synes jeg er et godt eksempel på det.
"Håpefull vår", Jan R. Iversen, akryl på lerret, 65 x 54 cm, 2025 ©
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar