Fortuna eller "Fru Fortuna" som hun også ble kalt, var lykkens og skjebnens gudinne. Derfor var det mange i romerriket (ca. 240 f.Kr - 500 e.Kr) som ofret til henne foran beslutninger eller situasjoner der de ønsket å ha hellet med seg.
Offergavene var gjerne kaker, mynter, små figurer av gudinnen eller noe som kunne drikkes. Også små figurer av Fortunas symboler som f.eks. et lykkehjul, et overflødighetshorn eller et ror, ble brukt.
Men Fortuna -- lykkens gudinne -- var lunefull og upålitelig. Derfor var hun også tilfeldighetenes gudinne. Hadde hun gitt oss noe vi kunne glede oss over, kunne hun i neste omgang ta det fra oss. Hun var aldri til å stole på. Hva den svenske dramatikeren August Strindberg ville sagt om det, kan vi jo bare lure på.
"Et jævla liv"
"Lille Fortuna", A.Dürer (1495) Uansett ville en verden styrt av Fortuna vært en kaotisk og uforutsigbar verden. En slitsom verden såvel psykisk som sosialt og fysisk. Alt vi prøvde å forholde oss -- venner, familie, jobb, myndigheter, egen helse, rettsvesen, rutetider, bilsakkyndige, avtaler, etc. -- kunne raskt og uten forvarsel forandres.
For å symbolisere nettopp det uforutsigbare og tilfeldige, skapte Albrecht Dürer i 1495 et kobberstikk der Fortuna står på ei kule. Ei kule som raskt og uventet kan trille i alle retninger. I skjønn-litteraturen leverer Franz Kafkas roman, "Prosessen", et godt bilde på hvordan det er å være menneske i en verden der tilfeldighetene, det ulogiske og uforutsigbare rår.
Vi mennesker kan gjerne godta og sågar oppsøke spenning, usikkerhet og tilfeldigheter, men i det lange løp søker vi mot det forutsigbare, det ordnende, det logiske og stabile. Det er også en forutsetning for å kunne bygge og vedlikeholde en fungerende familie, gruppe, organisasjon eller samfunn.
Grunnen er opplagt. Orden, stabilitet og forutsigbarhet gir oss muligheter til å planlegge våre liv. Bedre muligheter til å bygge vår tilværelse innenfor et "logisk univers" der ting henger sammen. Derfor pusser vi tennene for å unngå tannråte, følger trafikkreglene for å unngå skader og bøter, stemmer ved valgene fordi vi tror det tjener våre interesser, tror på mediene fordi vi antar at de ikke farer med løgn og propaganda, osv.Vi søker m.a.o. mot en verden der "ting henger sammen" i noenlunde forutsigbare mønstre eller årsak-virkningsammenhenger. På den måten blir verden mindre tilfeldig, mindre kaotisk, ulogisk og slitsom for oss selv og andre.
Men hvordan oppnår vi en slik verden? Et viktig svar er struktur. Mennesker er sosiale vesener. Vi søker sammen i grupper og samfunn, nettopp fordi grupper og samfunn kan tilby oss viktige strukturer som gjør verden mindre kaotisk og tilfeldig.
Fortuna og Justitia
Å skaffe seg kunnskap om orden (struktur), kaos (tilfeldigheter) og hva som skaper slike tilstander, var viktig for antikkens greske og romerske filosofer. Kaos ble ansett som en utrivelig urtilstand der alt var uforutsigbart. På 1600-tallet karakteriserte Thomas Hobbes slike tilstander som en "alles kamp mot alle" som alltid ville bli verst for de svakeste i samfunnet.
For å bli et sivilisert samfunn måtte menneskene overvinne kaos og etablere orden. Det skjedde primært ved å skape og opprettholde:
- politisk orden: Ved å ha lover, sedvaner og institusjoner (f.eks. lover for domfelling, sedvaner for valg av lederskap i samfunnet, institusjoner som tok seg av renhold i bystaten, etc.) var avgjørende for å forhindre kaos.
Lover, sedvaner og institusjoner man var enige om, ga forutsigbarhet og bidro til å løse konflikter uten at det oppstod vold, ødeleggelser og andre former for kaos.- felles moral og felles ritualer: Gjennom årlige ritualer opprettholdt man både en kosmisk harmoni (gudene ble tilfredse) og en felles sosial harmoni som skapte samhold og fellesskap. Ritualene (ofringer, festivaler, merkedager, etc.) skulle sikre gudenes gunst og holde farlige krefter unna. Myter og fortellinger om helter og "kloke folk", fungerte som rollemodeller for riktig moralsk atferd i ulike situasjoner.
Disse strukturene er like viktige i dag som for antikkens samfunn, stater og imperier. Eller for å være mer presis -- strukturene er blitt enda viktigere siden våre samfunn og stater på alle måter er mye mer komplisert konstruert enn i antikken.
I tillegg har flere tiår med politisk vanstyre (i form av nyliberal og unipolar globalisme) skapt mye større grobunn for konflikter mellom ulike grupper, sektorer og geografiske områder i samfunnet. Tilfeldighetene og dermed usikkerheten har økt. Det har gjort det vanskeligere for vanlige folk å stifte familie og bygge ei framtid. Et resultat er fall i fødsler og stadig eldre befolkning. Vanstyret har kastet millioner ut i prekariatets tilværelse der de lever fra hånd til munn. I 2020 tok jeg nettopp det opp i maleriet "Prekariatets reise".
Vender vi igjen blikket mot Fortuna og hennes forkjærlighet for ustabilitet og tilfeldigheter, ble hun ved ofringer til romernes øverste gud, Jupiter, holdt noenlunde i sjakk. Jupiter var nemlig svært opptatt av stabilitet, av kosmisk og sosial orden, og hadde lite til overs for tilfeldigheter.
"Justitia", ukjent kunstner
Men det fantes også en annen guddom som var opptatt av orden, og som var Fortunas rake motsetning. Det var gudinnen Justitia. I dag kjenner vi henne best som rettferdighetens og rettsvesenets eller domstolenes gudinne.
Justitia veier skyld og uskyld, rett og urett på ei balansevekt. På det grunnlaget feller hun sine dommer, symbolisert med sverdet hun holder i høyre hånd. Foran øyene har hun et bind. Det symboliserer at hun ikke tar hensyn til rikdom og makt, men dømmer rike og mektige upartisk og etter samme lover som hun dømmer fattige og svake. Rettferdighet for loven, sier vi gjerne.
"Fortuna i tvil"
I maleriet "Fortuna i tvil" har jeg malt henne i moderne klær og i vår egen tid. Det virker som hun sitter på en liten kafe? Ser ut gjennom et stort speilglassvindu? Ser ut på samfunnet og menneskene der? På rike og fattige? På disken foran seg har hun to kopper. Den ene drikker hun av. Den andre koppen står alene. Personen som stod der har forlatt kafeen?
Ved siden av den forlatte koppen ligger et langt tøystykke. Et bind? Bindet gudinnen Justitia pleier å ha foran øynene? Det som gjorde henne upartisk, rettferdig og ubestikkelig? . . . . . . .
Ei videre tolkning og andre tolkninger overlater jeg til de som betrakter maleriet. Det har mange symboler, farger, former og sammenhenger som det kan tas utgangspunkt i. På samme måte som et dikt, et musikkstykke eller en roman kan selvsagt også et maleri, tolkes på mange måter.
Uansett -- jeg malte nok "Fortuna i tvil" som en allegori på vår egen tid. Ei tid som salige Håkon Bleken allerede på 1990-tallet så var i forfall, og som flere av hans maleri og collager gir uttrykk for. Den gangen var jeg enig med han, og i alle år etter er jeg bare blitt mer overbevist.
Jeg kunne skrevet mer om det. Men det får vente til ei senere anledning. Har for tida 2 - 3 andre malerier i arbeid, og får heller prioritere dem.
Vil du likevel vite mer om min egen oppfatning av vår egen samtid, anbefales FN-veteranen Dan-Viggo Bertuns artikkel fra september 2025. Du finner den her.
"Fortuna i tvil", Jan R. Iversen, akryl på lerret, 60 x 80 cm, 2026 ©
------ o ------ o ------- o -------
I en verden der krig stadig truer og der såkalte "ansvarlige" politikere er pådrivere for kriger og krigers rasering av natur og mennesker, oppfordres alle freds-orienterte å melde seg inn i en fredsorganisasjon.
Bli med i arbeidet for fred og diplomati. Bli med før det er for sent. Sikres ikke freden er alt annet fånyttes.
Antikrigsinitiativet (AKI)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar