1. apr. 2014

Jacques Brel (Ne me quitte pas / Ikke forlat meg )

Jacques Brel (1929 - 1978) var en belgisk-fransk poet, sanger og skuespiller. Hans tekster og framførelser sies å ha påvirket mange andre musikalske storheter som f.eks. Marlene Dietrich, Edith Piaf, Leonard Cohen, Nina Simone, Sting og David Bowie.

Jacques Brels "Ne me quitte pas" er blant de inderligste og såreste kjærlighetsdiktene /-tekstene jeg noengang har vært borte i. Ikke minst Brels egen nakne og selvutslettende framførelse av teksten er med på å understreke nettopp det. 

Klikk på denne You Tube-lenka, så får du selv høre.

For noen år siden prøvde jeg å oversette Brels tekst til norsk, og på en måte som gjorde at den også lot seg synge i samme rytme som originalutgaven. Jeg ga imidlertid opp fordi flere metaforer i den franske teksten ikke ble særlig meningsfulle på norsk. 

Dermed prøvde jeg meg heller på en gjendiktning av teksten. Da jeg var ferdig overtok trolig andre interesser eller oppgaver, og gjendiktningen "forsvant" i arbeidsrommets kaotiske indre og har siden vært borte. 

For noen dager siden, under et av mine periodevise og halvhjertede ryddeforsøk, dukket den imidlertid opp igjen. Jeg leste den med lyden av Brels framførelse for mitt indre øre, og det vil være galt å si at jeg ikke fikk en klump i halsen. Til og med en rimelig stor en. . . . . . 

Legger derfor teksten ut her i tilfelle noen andre også kan ha glede av en stuntpoets gjendiktning av "Ne me quitte pas".  




Ikke gå fra meg.
La oss glemme det
som likevel svinner hen
og som nå er forbi.
La oss glemme det
som vi misforsto
og som fylte oss,
med så liten tro.
La oss glemme timer,
med så mye kiv,
mørke dager av vårt felles liv;
- av vårt gode liv -

Ikke gå fra meg (x 4)

For jeg vil gi deg perler,
skapt av tindrende regn
fra steder det aldri
har regnet før.
Jeg vil arbeide hardt
helt til jeg dør
for å se ditt smil  
skinne som gull.
Jeg vil skape et rike
der kjærlighet rår
og der du styrer
og aldri forgår. 

Ikke gå fra meg (x 4)

Ikke gå din vei.
Jeg vil dikte nye vers
som bare du forstår
fra vårt eget univers.
Jeg vil synge om
elskov som aldri dør, 
fra svunne tider
vi begge leste om før.
Om en dronning stolt
og hennes konge trist
 som mistet siste gnist
- da han ble forvist -

Ikke gå fra meg (x 4)

Vi har ofte hørt
at ild kan strømme på ny
fra slukte vulkaner
man trodde var død,
og at en brent jord
kan gi mere frukt
enn det man kan få
etter en tidlig vår.  
Og når natten kommer
og himmelen blir mørk 
glir også ulike farger
atter sammen i ett. 

Ikke gå fra meg (x 4)

Ikke gå din vei
Jeg skal ikke gråte mer
bare stå stille her,
her hvor allting skjer,
bare å få se ditt smil
og få se din dans,
bare nyte livet
i din stjerneglans.
La meg være luften du puster i
bare si: ingenting er forbi.
Jeg bøyer meg og gjør bot
- kysser skyggen for din fot -

Ikke gå fra meg (x 4)




Som avslutning på denne hyllesten til Jacques Brel, legger jeg inn Edith Piafs versjon av "Ne me quitte pas", klikk her (You Tube). Dyktig hun også, men sammenliknet med intensiteten til Brel? 


Jacques Brel (Ne me quitte pas), stuntpoetisk gjendiktning, Jan R. Iversen, 2014 ©


"Ne me quitte pas", Jan R. Iversen, akryl på lerret, 35 x 120 cm, 2018 ©

Ingen kommentarer: