Det ble litt penselsvinging i romjula, men siden det også er ei sosial høytid ble det mindre tid bak staffeliet enn ellers. Likevel kom det nye året og januar 2019 raskt nærmere, og tradisjonen tro skal et nytt maleri ut på bloggen minst en gang hver måned.
Jeg vurderte å legge ut et tidligere maleri, men fikk det for meg at det nye året burde åpnes med et flunkende nytt maleri. Men hva skulle i så fall være motivet? Et landskap, et portrett, et symboltungt motiv eller hva?
Inspirasjonen kom med forslag. Til slutt kom vi i fellesskap fram til at jeg skulle male noe nytt, men samtidig tradisjonsrikt. Selv om et nytt år er nytt, bærer det også med seg trekk fra tidligere år. For eksempel endres ikke ens sosiale omgangskrets seg mye fra år til år.
For det andre burde det være noe trivelig som en innledning til det nye året, men samtidig med en noe usikker undertone. Man vet jo aldri hva et nytt år kan bringe. Og for det tredje burde motivet, maleteknikken, komposisjonen, fargene, e.l. være noe jeg kunne kose meg med mens jeg malte. Det var jo romjul, og da skal man jo ta best mulig vare på seg selv og andre. Men hvilket motiv kunne i så fall innfri disse tre kriteriene?
Franz Hals kommer til unnsetning
Det var her jeg ble berget av en av mine store helter i malerkunsten, Franz Hals (1582 - 1666). Ei mørk romjulsnatt dukket han opp i en drøm, løftet på hatten og pekte smilende på et av sine mest berømte portrettmalerier. Et motiv som til daglig og på folkemunne gjerne omtales som "Den muntre dranken".
"Den muntre dranker", Franz Hals, ca 1630
Jeg bråvåknet. Det stod innlysende klart for meg at portrettet av den beduggede militsmannen dekket alle de tre kriteriene jeg hadde satt. I tillegg ga det meg en kjær anledning til å kopiere Franz Hals og dermed lære mer om hans maleteknikk. Bare det i seg selv var motiverende.
Jeg kom meg ut av senga og opp til rommet jeg bruker som atelier. I ei bok fant jeg fram til maleriet av "Den muntre dranker", og som jeg i 2016 hadde kunnet beundre på nært hold under et par besøk på Rijksmuseum i Amsterdam.
Jo, jeg ville male det! Men i livligere farger. Og med en noe annen belysning og en yngre modell . . . . . . . fyren skulle jo på sett og vis representere et nytt år. En ung og småfull spradebasse med en mustasje som er kommet ut av fasong. Lite vet han om det der han ved årets inngang hilser oss med en nonchalant håndbevegelse.
Nonchalant, men i hele situasjonen ligger det en viss usikkerhet. Ennå vet vi ikke om den stigende beruselsen vil slå ut på en jovial eller pågående måte. En ting er imidlertid sikkert. Han er ikke helt tilregnelig . . . . . og likner i så måte verden omkring oss, og kanskje også oss selv . . . . . ved inngangen til et nytt år.
Derfor er det grunn til å ønske oss selv og alle andre et riktig godt og fredfylt nytt år!
"Den muntre dranker - øvelse etter Franz Hals", Jan R. Iversen, akryl på lerret, 46 x 38 cm, 2019 ©
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar