Etter seiersfesten

Etter en vår og sommer der skjønnheten i naturen tok mye av min oppmerksomhet og endte opp i flere malerier, var det en helt annen gruppe motiver som grep meg ved overgangen til oktober, og de økende konfliktene i verden. 

Jeg hadde ennå noen skisser av natur og landskap som jeg gjerne skulle malt, men maktet det ikke. Bare et blikk på dem stjal all motivasjon. I to - tre uker herjet maletørken i meg. En gammel og ubehagelig tanke hjemsøkte meg; tanken på at jeg brukte mitt skarve malertalent til feig virkelighetsflukt. 

Et åndelig produkt som et maleri, et skuespill, en roman, en skulptur, et dikt, etc. kan gjerne behage og bringe ro i sinnet, men det holder ikke i lengda. De som har evnen må også sette kritiske spørsmålstegn med virkeligheta de selv lever i. I motsatt fall svikter de sitt eget talent og sin egen samtid.

Aner ikke hvor jeg har denne tanken fra, skjønt jeg har mine mistanker. De skal jeg imidlertid la ligge. Det viktigste her er at motivet "Etter seiersfesten" gradvis vokste fram og brakte den ubehagelige tanken til taushet enda en gang. 

Hva slags budskap eller kritiske spørsmålstegn ved samtida som "Etter seiersfesten" inneholder, skal jeg ikke si så mye om, men heller overlate til andre å avgjøre. 

Nevner bare at motivet kan tolkes på minst to nivå. Et individuelt nivå som f.eks. når ungdommelig livsglede ender opp i tragedie, og på samfunnsnivå som f.eks. når politiske vrangforestillinger ender opp i kriger og/eller ødeleggelse av livsgrunnlaget til dyr og mennesker.

 

"Etter seiersfesten", Jan R. Iversen, akryl på lerret, 73 x 60 cm, 2020 ©